Gå til innhold
Hundesonen.no

'Barnas Trygghet' -helter eller 'skurker'?


QUEST
 Share

Recommended Posts

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/jakten-pa-en-potensiell-overgriper-1.13808766

Hva syns man om de to karene i 'Barnas Trygghet' og lignende grupper? Bør de ansees som helter og fortjener all ros og ære( og belønning) eller er de ufordragelige borgerverns 'aktivister' som lurer menn i feller? 

Selv er jeg overhodet ikke tvil om hvilken kategori jeg vil putte dem i.. Gi dem lønn og ære , de gjør en flott og viktig jobb, særdeles siden politiet selv innrømmer at de har alt for lite ressurser til å rekke over 'alt' 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yes. Jeg er for mer borgervern. Chatting med noe du tror er mindreårig = offentlig uthengelse, skilsmisse, miste jobb, bli banka opp og slått hånda av av det du måtte ha av familie. 

Så kan vi jo ta litt andre ting samtidig - græbbing av romper du ikke har noen rett til å græbbe, hvorfor ikke bare kutte av de den hånda? Kan de ikke bruke den til noe fornuftig, trenger de den ikke. 

Voldtekt er selvsagt lik kastrering. 

Partnervold = en real omgang juling, gjerne så du havner på sjukehuset. 

Hva trenger vi egentlig politi og rettsvesen for? La de fordømrade jævlene få det de fortjener. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Yes. Jeg er for mer borgervern. Chatting med noe du tror er mindreårig = offentlig uthengelse, skilsmisse, miste jobb, bli banka opp og slått hånda av av det du måtte ha av familie. 

Så kan vi jo ta litt andre ting samtidig - græbbing av romper du ikke har noen rett til å græbbe, hvorfor ikke bare kutte av de den hånda? Kan de ikke bruke den til noe fornuftig, trenger de den ikke. 

Voldtekt er selvsagt lik kastrering. 

Partnervold = en real omgang juling, gjerne så du havner på sjukehuset. 

Hva trenger vi egentlig politi og rettsvesen for? La de fordømrade jævlene få det de fortjener. 

De som blir tatt her chatter ikke 'bare' med mindreårige på svært seksualiserte måter, de oppfordrer/truer barna til møter/overgrep ( også mot seg selv, som politikvinnen forteller om..hun sammenlignet det forøvrig med tortur..) . De blir overlatt til politiet for videre 'oppfølging'. 

At eventuell familie til disse kan bli skadelidende( som ved enhver 'offentlig' tiltale) er synd for familien, uten tvil men det burde gjerningsmannen tenkt på på forhånd og er utelukkende hens skyld. På den annen side så kan man jo si at i slike saker kan det være positivt at vedkommende blir tatt, har han egne barn kan man jo tenke seg til resten og er det andre barn i familie/omgangskrets, bør disse absolutt beskyttes mot kontakt med vedkommende. 

Miste jobb og familie..hvor mange ønsker oppriktig å ha en person som stiller opp for å møte barn med overgrep i bakhodet, i jobb eller være i forhold med en slik person? ( til det siste, utrolig nok finnes de, også når det er barn med i bildet..) 

Hvis man faktisk chatter med barn på den måten og attpåtil oppfordrer til møter/seksuell aktivitet, så har man KUN seg selv å skylde, for eventuelle ubehagelige konsekvenser, INGEN annen. 

 

For meg er tafsing på voksne personer og overgrep mot barn ikke i samme liga, ikke  sammenlignbart engang. Ikke at jeg mener at at det førstnevnte er ok men i de fleste tilfeller så vil ikke en klapp på rompa medføre langvarige/livsvarige traumer.. Skal vi være litt kyniske oppi det hele, så er det dårlig samfunnsøkonomi med ødelagte barn/senere voksne. I mange tilfeller vil ikke disse menneskene være istand til å yte/yte optimalt . 

Hadde politi/rettsvesen hatt ressurser nok /fungert som de skulle, så hadde det ikke vært behov for slike grupper i det hele tatt. De er en konsekvens av at de førstnevnte ikke fungerer som de skal. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, QUEST said:

De som blir tatt her chatter ikke 'bare' med mindreårige på svært seksualiserte måter, de oppfordrer/truer barna til møter/overgrep ( også mot seg selv, som politikvinnen forteller om..hun sammenlignet det forøvrig med tortur..) . De blir overlatt til politiet for videre 'oppfølging'. 

At eventuell familie til disse kan bli skadelidende( som ved enhver 'offentlig' tiltale) er synd for familien, uten tvil men det burde gjerningsmannen tenkt på på forhånd og er utelukkende hens skyld. På den annen side så kan man jo si at i slike saker kan det være positivt at vedkommende blir tatt, har han egne barn kan man jo tenke seg til resten og er det andre barn i familie/omgangskrets, bør disse absolutt beskyttes mot kontakt med vedkommende. 

Miste jobb og familie..hvor mange ønsker oppriktig å ha en person som stiller opp for å møte barn med overgrep i bakhodet, i jobb eller være i forhold med en slik person? ( til det siste, utrolig nok finnes de, også når det er barn med i bildet..) 

Hvis man faktisk chatter med barn på den måten og attpåtil oppfordrer til møter/seksuell aktivitet, så har man KUN seg selv å skylde, for eventuelle ubehagelige konsekvenser, INGEN annen. 

 

For meg er tafsing på voksne personer og overgrep mot barn ikke i samme liga, ikke  sammenlignbart engang. Ikke at jeg mener at at det førstnevnte er ok men i de fleste tilfeller så vil ikke en klapp på rompa medføre langvarige/livsvarige traumer.. Skal vi være litt kyniske oppi det hele, så er det dårlig samfunnsøkonomi med ødelagte barn/senere voksne. I mange tilfeller vil ikke disse menneskene være istand til å yte/yte optimalt . 

Hadde politi/rettsvesen hatt ressurser nok /fungert som de skulle, så hadde det ikke vært behov for slike grupper i det hele tatt. De er en konsekvens av at de førstnevnte ikke fungerer som de skal. 

Helt klart fortjente. Jeg antar at både du og de kan garantere at de de outer alltid er skyldige også. Jeg mener, det skjer jo aldri at folk blir uskyldig dømt når det er politi som etterforsker, så det kommer helt sikkert aldri noen gang til å skje når to litt småvoldelige cowboyer etterforsker? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Helt klart fortjente. Jeg antar at både du og de kan garantere at de de outer alltid er skyldige også. Jeg mener, det skjer jo aldri at folk blir uskyldig dømt når det er politi som etterforsker, så det kommer helt sikkert aldri noen gang til å skje når to litt småvoldelige cowboyer etterforsker? 

Jeg forstår ikke hva du mener med den første setningen? 

Tja..hvis f.eks en 50 årig mann kontakter og  chatter med en 12 år gammel jente på en utvilsomt seksuell måte, oppfordrer til nakenbilder, møter og overnatting..jeg vet ikke hvor mye mer som skal til for å inkriminere seg selv.. 

Disse to tar jo ikke kontakt selv,de lager profiler og venter på at overgriperne tar kontakt. Hvis man groomer en ung jente/gutt, så kan jeg ikke se annet enn at man er skyldig, det blir vanskelig å hevde noe annet.

En 50 åring ber vel neppe en 12 år gammel jente på overnattingsbesøk for å diskutere klær..

Så lenge vi har et rettsvesen så vil det alltid være fare for at noen blir uskyldig dømt, uansett hvem som 'utfører' straffen. Skal man legge det til grunn, så kan man bare  la være å etterforske de fleste voldtekter.. De fleste  voldtekter skjer ikke med flere vitner tilstede og hvis den voldtatte ikke har så voldsomme skader at det er hinsides enhver tvil at det kan være frivillig sex, ja så kan jo gjerningsmannen bli uskyldig dømt..

'Småvoldelige cowboyer'.. Så vidt jeg har fått med meg bruker de ikke vold i det hele tatt, hvilket uansett ville være særdeles dumt.. Det ville sette en effektiv stopper for videre arbeid da det garantert vil medføre anmeldelse fra overgripernes side. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart helter!

Det finnes ingen god unnskyldning for en voksen mann på 40 år til å ta kontakt med jenter nede i 13-årsalderen(+/-) på en chatteside. Og enda mindre grunn til å foreslå treff. Når man i tillegg ser noen av de samtalene som disse mennene har med jentene(og guttene forsåvidt), så klarer jeg ikke å finne noen grunn til å skåne de for konsekvensene.

Jeg har profil på chattesiden BarnasTrygghet bruker, og kan garantere for at der er det mye rart som kryper og går. Helt uten at man trenger å gjøre noe for å få oppmerksomheten deres ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten livsfarlig å uttale seg mot strømmen i slike saker, men her klarer jeg bare ikke å holde munn.

Bare så det er sagt: Overgrep mot barn i alle mulige varianter er kvalmende og fullstendig uakseptabelt. Det må føre til strenge straffer.

Jeg føler imidlertid nesten (ja, nesten - ikke like mye bare for å presisere det) like stort ubehag over at voksne folk slipper alle rettsprinsipper og mener at borgervern i ymse varianter er greit. At for noen, utvalgte forbrytelser (litt etter egne preferanser) så driter man i alt vår egen og Europeiske rettstater er bygd på. Det viser en sjokkerende historieløshet og mangel på forståelse for hvordan og hvorfor vi har kommet så langt som samfunn som vi faktisk har. Og i forlengelsen av det, så sjokkerer det meg at voksne folk omtaler andre mennesker i vendinger som fratar dem all menneskeverd, alt rettsvern.

Dette er ikke et spørsmål om hva jeg personlig kunne kommet til å gjort dersom jeg oppdaget at noen gjorde noe forferdelig mot noen jeg er glad i. Jeg ser for meg scenario der jeg kunne blitt drapsmann. Uten å angre. Men jeg ser også at jeg måtte ta min straff etterpå om det ikke dreide seg om ren affekt og berettiget harme. Det er noe helt annet når personer, noen på bakgrunn av personlige erfaringer og sinne knyttet til dette (forferdelig trist, men likevel et elendig utgangspunkt for å bedrive justis) organiserer seg og på en systematisk måte er både politi, domstol og den som gjennomfører straff. Det undergraver hele vårt rettsvesen og til syvende og sist vårt demokrati og vår kultur. Jeg ser at det er strømninger i samfunnet som trekker i den retningen på flere måter - stadig større innslag av hevnmotiv når det kommer til straff, stadig strengere straffer, «ingen straff er streng nok» - og det skremmer meg. Jeg tror ikke det fører noe godt sted om man gir slipp på prinsippet om at selv den verste forbryter skal kunne sone sin straff og rehabiliteres. Med menneskeverdet i behold.

Hadde Barnas Trygget samlet informasjon og gitt det til politiet så hadde det vært bedre. Å stå å trakassere lovbryteren (og samtidig faktisk si at det er en deilig følelse - igjen et elendig utgangspunkt for å bedrive justis) med kamera på slep og å slippe disse videoene på nettet etterpå er i min bok fullstendig uakseptabelt. Og det er ikke helt problemfritt at de i det hele tatt er en aktør. En uregulert - eller i alle fall selvregulert - aktør. Som med sitt engasjement kan framprovosere handlinger som gjerningsmannen ellers ikke ville begått. Men om man allerede har avskrevet alle rettsprinsipper for disse menneskene så er det muligens for mye forlangt å gå inn i såpass tunge etiske betrakninger.

Vi lever i et demokrati. Den eneste fornuftige måten å endre noe man ikke liker er å involvere seg i demokratiet. Selv om det tar tid. Som et minimum så stemmer man, eller så kan man involvere seg partipolitisk. Om ikke annet som lobbyist. Det er der man må starte om man ønsker mer penger til å etterforske og forebygge overgrep mot barn (noe jeg støtter), gjøre flere etterforskningsmetoder tilgjengelige for politiet og øke fengselsstraffene (kanskje), innføre kjølhaling, pisking, skikkelig god, gammeldags gapestokk, steining eller andre finurlige former for dødstraff.

Og ja, det er faktisk mulig å føle med forbrytere. Selv om de har gjort uhyrlige ting. Behandlingen gjerningsmannen fikk i programmet gjorde meg uvel. Det var vondt å se på. Et menneske er ikke bare definert av den faenskapen han eller hun har utført. Det er levende mennesker av kjøtt og blod, tanker og følelser som alle oss andre. Med venner, slekt, kone og barn som er glade i personen. Med en barndom bak seg hvor det enda ikke var forutbestemt at ting skulle gå så galt (eller kanskje, veldig mange overgriper er offer for overgrep selv). Og i mange tilfeller muligheter for en velfungerende framtid. Å ta inn over seg det betyr ikke på noen måte at man ikke føler med ofrene - like mye eller gjerne mer. Det går faktisk an å ha to «tanker» i hodet på en gang. Men ja, det blir dobbelt så vondt og dobbelt så komplisert å forholde seg til. Alt er enkelere i sort/hvitt.

Selv min mor, som har opplevd ubeskrivelige overgrep som barn, ser alt dette. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange ikke ser det.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Jeg forstår ikke hva du mener med den første setningen? 

Tja..hvis f.eks en 50 årig mann kontakter og  chatter med en 12 år gammel jente på en utvilsomt seksuell måte, oppfordrer til nakenbilder, møter og overnatting..jeg vet ikke hvor mye mer som skal til for å inkriminere seg selv.. 

Disse to tar jo ikke kontakt selv,de lager profiler og venter på at overgriperne tar kontakt. Hvis man groomer en ung jente/gutt, så kan jeg ikke se annet enn at man er skyldig, det blir vanskelig å hevde noe annet.

En 50 åring ber vel neppe en 12 år gammel jente på overnattingsbesøk for å diskutere klær..

*klipp*

'Småvoldelige cowboyer'.. Så vidt jeg har fått med meg bruker de ikke vold i det hele tatt, hvilket uansett ville være særdeles dumt.. Det ville sette en effektiv stopper for videre arbeid da det garantert vil medføre anmeldelse fra overgripernes side. 

Som Tillien sier: 

10 minutes ago, tillien said:

Nesten livsfarlig å uttale seg mot strømmen i slike saker, men her klarer jeg bare ikke å holde munn.

Bare så det er sagt: Overgrep mot barn i alle mulige varianter er kvalmende og fullstendig uakseptabelt. Det må føre til strenge straffer.

Jeg føler imidlertid nesten (ja, nesten - ikke like mye bare for å presisere det) like stort ubehag over at voksne folk slipper alle rettsprinsipper og mener at borgervern i ymse varianter er greit. At for noen, utvalgte forbrytelser (litt etter egne preferanser) så driter man i alt vår egen og Europeiske rettstater er bygd på. Det viser en sjokkerende historieløshet og mangel på forståelse for hvordan og hvorfor vi har kommet så langt som samfunn som vi faktisk har. Og i forlengelsen av det, så sjokkerer det meg at voksne folk omtaler andre mennesker i vendinger som fratar dem all menneskeverd, alt rettsvern.

Dette er ikke et spørsmål om hva jeg personlig kunne kommet til å gjort dersom jeg oppdaget at noen gjorde noe forferdelig mot noen jeg er glad i. Jeg ser for meg scenario der jeg kunne blitt drapsmann. Uten å angre. Men jeg ser også at jeg måtte ta min straff etterpå om det ikke dreide seg om ren affekt og berettiget harme. Det er noe helt annet når personer, noen på bakgrunn av personlige erfaringer og sinne knyttet til dette (forferdelig trist, men likevel et elendig utgangspunkt for å bedrive justis) organiserer seg og på en systematisk måte er både politi, domstol og den som gjennomfører straff. Det undergraver hele vårt rettsvesen og til syvende og sist vårt demokrati og vår kultur. Jeg ser at det er strømninger i samfunnet som trekker i den retningen på flere måter - stadig større innslag av hevnmotiv når det kommer til straff, stadig strengere straffer, «ingen straff er streng nok» - og det skremmer meg. Jeg tror ikke det fører noe godt sted om man gir slipp på prinsippet om at selv den verste forbryter skal kunne sone sin straff og rehabiliteres. Med menneskeverdet i behold.

Hadde Barnas Trygget samlet informasjon og gitt det til politiet så hadde det vært bedre. Å stå å trakassere lovbryteren (og samtidig faktisk si at det er en deilig følelse - igjen et elendig utgangspunkt for å bedrive justis) med kamera på slep og å slippe disse videoene på nettet etterpå er i min bok fullstendig uakseptabelt. Og det er ikke helt problemfritt at de i det hele tatt er en aktør. En uregulert - eller i alle fall selvregulert - aktør. Som med sitt engasjement kan framprovosere handlinger som gjerningsmannen ellers ikke ville begått. Men om man allerede har avskrevet alle rettsprinsipper for disse menneskene så er det muligens for mye forlangt å gå inn i såpass tunge etiske betrakninger.

Vi lever i et demokrati. Den eneste fornuftige måten å endre noe man ikke liker er å involvere seg i demokratiet. Selv om det tar tid. Som et minimum så stemmer man, eller så kan man involvere seg partipolitisk. Om ikke annet som lobbyist. Det er der man må starte om man ønsker mer penger til å etterforske og forebygge overgrep mot barn (noe jeg støtter), gjøre flere etterforskningsmetoder tilgjengelige for politiet og øke fengselsstraffene (kanskje), innføre kjølhaling, pisking, skikkelig god gammeldags, gapestokk, steining eller andre finurlige former for dødstraff.

Og ja, det er faktisk mulig å føle med forbrytere. Selv om de har gjort uhyrlige ting. Behandlingen gjerningsmannen fikk i programmet gjorde meg uvel. Det var vondt å se på. Et menneske er ikke bare definert av den faenskapen han eller hun har utført. Det er levende mennesker av kjøtt og blod, tanker og følelser som alle oss andre. Med venner, slekt, kone og barn som er glade i personen. Med en barndom bak seg hvor det enda ikke var forutbestemt at ting skulle gå så galt (eller kanskje, veldig mange overgriper er offer for overgrep selv). Og i mange tilfeller muligheter for en velfungerende framtid. Å ta inn over seg det betyr ikke på noen måte at man ikke føler med ofrene - like mye eller gjerne mer. Det går faktisk an å ha to «tanker» i hodet på en gang. Men ja, det blir dobbelt så vondt og dobbelt så komplisert å forholde seg til. Alt er enkelere i sort/hvitt.

Selv min mor, som har opplevd ubeskrivelige overgrep som barn, ser alt dette. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange ikke ser det.

Småvoldlige cowboyer fordi de så veldig tydelig ga uttrykk for at de mer enn gjerne ville ha en fysisk konfrontasjon med disse de møtte. Fordi at den eneste grunnen til at de ikke tok med seg denne kampsportgruppa som hadde tilbydt seg på disse konfrontasjonene, var at det ikke er lovlig. Fordi at det brydde dem fint lite om disse de mente var overgripere ble straffet utenfor rettsvesenet. Det er ikke en samfunnsutvikling jeg ønsker meg, at enhver idiot som føler at de har rett til det, skal leke politi, dommer og bøddel i ett. Det ligner veldig på domstoler i land vi ikke liker å sammenligne oss med, kulturer vi visstnok ikke vil ha i landet. 

1 hour ago, QUEST said:

Så lenge vi har et rettsvesen så vil det alltid være fare for at noen blir uskyldig dømt, uansett hvem som 'utfører' straffen. Skal man legge det til grunn, så kan man bare  la være å etterforske de fleste voldtekter.. De fleste  voldtekter skjer ikke med flere vitner tilstede og hvis den voldtatte ikke har så voldsomme skader at det er hinsides enhver tvil at det kan være frivillig sex, ja så kan jo gjerningsmannen bli uskyldig dømt..

Vi har hatt et par saker der uskyldige har blitt hengt ut, etterforsket og dømt. Så skal to amatører liksom gjøre jobben bedre enn politiet? Hvis man ikke har tiltro til politiet, så skal man ha det til to fyrer som setter seg selv over loven? Ja ja, deg om det, QUEST. Og ja, det er alltid en fare for at noen blir uskyldig dømt, det er derfor vi ikke gjør noe som er uigjenkallelig, utover å innskrenke friheten deres. Vi knekker ikke armer og knuser ikke knær. Vi er ikke mafia. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎05‎.‎12‎.‎2017 at 11:30 PM, tillien skrev:

Nesten livsfarlig å uttale seg mot strømmen i slike saker, men her klarer jeg bare ikke å holde munn.

Bare så det er sagt: Overgrep mot barn i alle mulige varianter er kvalmende og fullstendig uakseptabelt. Det må føre til strenge straffer.

Jeg føler imidlertid nesten (ja, nesten - ikke like mye bare for å presisere det) like stort ubehag over at voksne folk slipper alle rettsprinsipper og mener at borgervern i ymse varianter er greit. At for noen, utvalgte forbrytelser (litt etter egne preferanser) så driter man i alt vår egen og Europeiske rettstater er bygd på. Det viser en sjokkerende historieløshet og mangel på forståelse for hvordan og hvorfor vi har kommet så langt som samfunn som vi faktisk har. Og i forlengelsen av det, så sjokkerer det meg at voksne folk omtaler andre mennesker i vendinger som fratar dem all menneskeverd, alt rettsvern.

Dette er ikke et spørsmål om hva jeg personlig kunne kommet til å gjort dersom jeg oppdaget at noen gjorde noe forferdelig mot noen jeg er glad i. Jeg ser for meg scenario der jeg kunne blitt drapsmann. Uten å angre. Men jeg ser også at jeg måtte ta min straff etterpå om det ikke dreide seg om ren affekt og berettiget harme. Det er noe helt annet når personer, noen på bakgrunn av personlige erfaringer og sinne knyttet til dette (forferdelig trist, men likevel et elendig utgangspunkt for å bedrive justis) organiserer seg og på en systematisk måte er både politi, domstol og den som gjennomfører straff. Det undergraver hele vårt rettsvesen og til syvende og sist vårt demokrati og vår kultur. Jeg ser at det er strømninger i samfunnet som trekker i den retningen på flere måter - stadig større innslag av hevnmotiv når det kommer til straff, stadig strengere straffer, «ingen straff er streng nok» - og det skremmer meg. Jeg tror ikke det fører noe godt sted om man gir slipp på prinsippet om at selv den verste forbryter skal kunne sone sin straff og rehabiliteres. Med menneskeverdet i behold.

Hadde Barnas Trygget samlet informasjon og gitt det til politiet så hadde det vært bedre. Å stå å trakassere lovbryteren (og samtidig faktisk si at det er en deilig følelse - igjen et elendig utgangspunkt for å bedrive justis) med kamera på slep og å slippe disse videoene på nettet etterpå er i min bok fullstendig uakseptabelt. Og det er ikke helt problemfritt at de i det hele tatt er en aktør. En uregulert - eller i alle fall selvregulert - aktør. Som med sitt engasjement kan framprovosere handlinger som gjerningsmannen ellers ikke ville begått. Men om man allerede har avskrevet alle rettsprinsipper for disse menneskene så er det muligens for mye forlangt å gå inn i såpass tunge etiske betrakninger.

Vi lever i et demokrati. Den eneste fornuftige måten å endre noe man ikke liker er å involvere seg i demokratiet. Selv om det tar tid. Som et minimum så stemmer man, eller så kan man involvere seg partipolitisk. Om ikke annet som lobbyist. Det er der man må starte om man ønsker mer penger til å etterforske og forebygge overgrep mot barn (noe jeg støtter), gjøre flere etterforskningsmetoder tilgjengelige for politiet og øke fengselsstraffene (kanskje), innføre kjølhaling, pisking, skikkelig god gammeldags, gapestokk, steining eller andre finurlige former for dødstraff.

Og ja, det er faktisk mulig å føle med forbrytere. Selv om de har gjort uhyrlige ting. Behandlingen gjerningsmannen fikk i programmet gjorde meg uvel. Det var vondt å se på. Et menneske er ikke bare definert av den faenskapen han eller hun har utført. Det er levende mennesker av kjøtt og blod, tanker og følelser som alle oss andre. Med venner, slekt, kone og barn som er glade i personen. Med en barndom bak seg hvor det enda ikke var forutbestemt at ting skulle gå så galt (eller kanskje, veldig mange overgriper er offer for overgrep selv). Og i mange tilfeller muligheter for en velfungerende framtid. Å ta inn over seg det betyr ikke på noen måte at man ikke føler med ofrene - like mye eller gjerne mer. Det går faktisk an å ha to «tanker» i hodet på en gang. Men ja, det blir dobbelt så vondt og dobbelt så komplisert å forholde seg til. Alt er enkelere i sort/hvitt.

Selv min mor, som har opplevd ubeskrivelige overgrep som barn, ser alt dette. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange ikke ser det.

Ja i vår fantastiske rettstat så kan alle barn være trygge for disse mennene med menneskeverd.. Eller kanskje det var tvert motsatt..? De som etterforsker slike saker helt 'legalt' sier  at de ser bare toppen av isfjellet og at mørketallene er uhyggelige. I tillegg er det mangel på ressurser. 

Men by all means..la disse stakkars mennene fortsette å ødelegge barn i hopetall mens vi venter på ressursene.. For hva er noen tusen ødelagte liv i bytte mot respekt for overgripernes menneskeverd og rettsikkerhet.. Det er bra vi har prioriteringene i orden, er det ikke?

For å kalle en spade for en spade, jeg blir spyklein av å se all den omtanke og omsorg som blir disse monstrene til del.. mens man akker seg over hvor forferdelig det er at noen prøver å stoppe dem, absolutt ikke-voldelig.  Barn har for fan..n rett til å bevege seg rundt i samfunnet uten å stå i fare for å få livet ødelagt av syke svin! 

Behandling..så langt som jeg har fått med meg, så er det ikke mulig å behandle pedofili, selv om mange kreative forsøk har blitt gjort.

Vi lever i et såkalt demokrati, så ja for all del, la oss kaste bort flere 10 år med utredninger og pisspreik og la oss gi beng i ofrene i mellomtiden mens vi venter på mer ressurser.. Alt i demokratiets og 'rettsikkerhetens' navn.. 

Så det gjorde vondt å se på 'behandlingen' den stakkars mannen fikk i programmet.. De burde kanskje vist noen av resultatene av disse stakkars overgripernes handlinger, det hadde muligens også vært litt vondt å se på.. Ja stakkars menn..tenk at noen er så fæle at de prøver å forhindre at flere barn skal få livet sitt ødelagt.. Si meg, hva er det vi snakker om her?? Nasking av epler eller sex med BARN?! 

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke hvordan man kan være redd for at noen skal bli uskyldig dømt og uthengt i denne situasjonen. Disse mennene er allerede langt over streken for å være "skyldig" i det de tar kontakt med disse "13 år gamle jentene", enda lengre over streken i det de foreslår treff. Streken er så langt borte at man ikke ser den engang, i det de faktisk møter opp for å gjennomføre dette treffet. I tillegg har man da altså seksualiserende meldinger og ikke minst videoer som blir sendt i forkant av treffet, i tillegg til de muligens seksuelle planene for treffet i seg selv.

Om så det hadde vært slik at ei 13 år gammel jente hadde tatt kontakt med de og foreslått treff eller sexprat, så hadde det ikke forandret situasjonen på noen som helst måte for min del. De er voksne mennesker og burde ikke "falle for fristelsen" ved å seksualisere en 13 åring, uansett hvor villig 13åringen er med på dette(eller ikke med på det).

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Annik skrev:

 

Jeg fatter ikke hvordan man kan være redd for at noen skal bli uskyldig dømt og uthengt i denne situasjonen.

 

Det har allerede skjedd. Flere av sakene Barnas Trygghet har oversendt politiet har blitt henlagt. Per definisjon uskyldig. Uthengt av Barnas Trygghet. Om man legger rettstatens prinsipper til grunn.

Sitat

Politiet er også kritiske fordi metodene gir merarbeid til politiet. Lid sier at mange av mennene som har blitt filmet og senere pågrepet av politiet, ikke har gjort beviselige straffbare handlinger, og at saker dermed har blitt henlagt.

Kilde: https://www.nrk.no/norge/_barnas-trygghet_-vil-endre-kontroversielle-videometoder-i-pedofilijakten-1.13810532

Som et apropos til hvor lite sort/hvitt slike saker er og hvor problematisk det kan være når amatører på hevntokt leker politi, dommer og bøddel. Se spesielt siste avsnitt (fra samme artikkel, min uthevning):

Sitat

Politiet er kritiske til organisasjonens metoder blant annet fordi det har skapt problemer for familiene til mennene som blir hengt ut som pedofile.

– Mange har blitt identifisert på grunn av dårlig sladding, sier Lid.

– I disse sakene Barnas Trygghet kommer med, er det kun fiktive barn, men det er ekte barn som kan få oppveksten sin ødelagt fordi de blir stemplet som barn av pedofile, sier hun videre.

Det går selvsagt an å argumentere for at denne prisen må vi tåle. Der er jeg imidlertid uenig og vi snakker i så fall om et helt nytt samfunn, på tvers av alle moderne rettsprinsipper.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, tillien skrev:

Det har allerede skjedd. Flere av sakene Barnas Trygghet har oversendt politiet har blitt henlagt. Per definisjon uskyldig. Uthengt av Barnas Trygghet. Om man legger rettstatens prinsipper til grunn.

Per definisjon uskyldig..at en sak blir 'henlagt på grunn av bevisets stilling' betyr på ingen måte automatisk uskyldig.. Det er ikke få saker med  bl.a videobevis når det kommer til hærverk/innbrudd bare for å bruke de eksemplene har vært overlatt politiet og enden på visa er nettopp setningen ovenfor.. Så denne såkalte 'rettstaten' er det etterhvert mange som har mistet både respekt for  og tro på..

6 timer siden, tillien skrev:

Kilde: https://www.nrk.no/norge/_barnas-trygghet_-vil-endre-kontroversielle-videometoder-i-pedofilijakten-1.13810532

Som et apropos til hvor lite sort/hvitt slike saker er og hvor problematisk det kan være når amatører på hevntokt leker politi, dommer og rettsstat. Se spesielt siste avsnitt (fra samme artikkel, min uthevning):

Hvis 'Ola' møter opp for å møte fiktive 'Elise på 12' , etter å ha sendt henne mange meldinger og oppfordringer med klart seksualisert innhold, bør man faktisk være helt reellt bekymret for hans høyst reelle barn ..og da ikke fordi pappa har blitt 'uthengt'.. Den ser politiet her ut til å ha glemt fullstendig. 

'Merarbeid for politiet'.. Ja den var ikke lite provoserende av flere årsaker.. Vi er ikke helt få her i landet som har ringt politiet i høyst reelle situasjoner og bedt om hjelp i saker som skjer her og nå! Svaret er ikke rent sjeldent , vi har ikke tid nå, du kan komme innom og anmelde i morgen hvis du vil.. Derimot later de til å ha overflod av tid og ressurser i fjottsaker, som overhodet ikke setter liv eller helse på spill.. Så nei, vi er faktisk en del som etter egen erfaring ikke har hverken særlig tiltro eller respekt for politiet.. 

Og sånn apropos 'cowboyer' som ble nevnt tidligere i debatten ( ikke av deg) det er ikke til å komme vekk fra at politiyrket tiltrekker seg folk som føler behov for å hevde seg.. Disse burde vært luket ut under opplæring men som endel har fått erfart, slett ikke alle blir det. Det er klart at et yrke med såpass mye makt tiltrekker seg tapertyper som nå endelig skal få mulighet til å ta igjen. Når det er sagt, det finnes mye flotte folk i politiet også, som er frustrert over 'rettstatens' oppfølging av saker/personer som hevet over enhver tvil er skyldige i tildels grove forbrytelser. 

6 timer siden, tillien skrev:

Det går selvsagt an å argumentere for at denne prisen må vi tåle. Der er jeg imidlertid uenig og vi snakker i så fall om et helt nytt samfunn, på tvers av alle moderne rettsprinsipper

Du har selvsagt lov til å være uenig og jeg er fullstendig uenig i at det er høyst reelle barn som må tåle og betale prisen for vår 'rettstat'.. Det er en skam og faktisk kriminellt feigt, etter min mening.  

7 timer siden, Annik skrev:

Jeg fatter ikke hvordan man kan være redd for at noen skal bli uskyldig dømt og uthengt i denne situasjonen. Disse mennene er allerede langt over streken for å være "skyldig" i det de tar kontakt med disse "13 år gamle jentene", enda lengre over streken i det de foreslår treff. Streken er så langt borte at man ikke ser den engang, i det de faktisk møter opp for å gjennomføre dette treffet. I tillegg har man da altså seksualiserende meldinger og ikke minst videoer som blir sendt i forkant av treffet, i tillegg til de muligens seksuelle planene for treffet i seg selv.

Om så det hadde vært slik at ei 13 år gammel jente hadde tatt kontakt med de og foreslått treff eller sexprat, så hadde det ikke forandret situasjonen på noen som helst måte for min del. De er voksne mennesker og burde ikke "falle for fristelsen" ved å seksualisere en 13 åring, uansett hvor villig 13åringen er med på dette(eller ikke med på det).

Nemlig! Om 'Elise på 12' er ekte eller ei, har absolutt ingen betydning i slike saker. Hvis en mann tror at Elise er 12 og sender meldinger av klar seksuell karakter, kommer med oppfordringer og stiller opp for å møte henne, da er det ingen som helst tvil om skyld. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...