Gå til innhold
Hundesonen.no

Har vært kattemenneske hele livet, hvor starter jeg?


engeset
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er en mann på 30 som har vokst opp utelukkende med katt(er). Jeg har ingen personlig erfaring med hund, men har de siste årene tenkt mye på det og vurderer nå å ta steget. Det er et hav av informasjon der ute, og jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal starte. :) Jeg har jobbet for NOAH og er svært glad i dyr generelt, så jeg ønsker å være så forberedt som mulig for å kunne sikre gode forhold for både hunden og meg. Hvilke generelle egenskaper bør en hundeeier besitte, og hva slags ressurser vil dere anbefale? Jeg står på bar bakke.

På forhånd, takk!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg spurte om råd før hun kjøpte valp:

"Jeg har jo hatt katt så jeg har jo litt erfaring."

 

Min venninne en stund etter at valpen hadde kommet i hus: 

"Jeg kunne jo like gjerne ha sammenlignet det med å ha gullfisk som å sammenligne det med å ha katt. Det kan ikke sammenlignes!"

:lol: 

 

Jeg er oppvokst med hund så jeg har aldri helt kjent på dette med å skulle skaffe seg hund som noe nytt og ukjent. Å ha hund har vært en naturlig del av familielivet. Jeg tenker at man skal skaffe seg en hund som vil passe inn i din hverdag. Ikke gap over for mye bare fordi man tror at man skal bli mer aktiv når man får hund osv. Skaff deg en hund som passer til livet du har i dag. 

Jeg tror nesten at man kan lese seg litt for mye opp før valpen/hunden kommer i hus noen ganger. Det er like mange ulike meninger som det er hundeeiere, minst. Og skal man høre på alle så blir det bare krøll. Med tålmodighet, omsorg og sunn fornuft så kommer man langt. :)  

Det er sikkert noen som kan anbefale noe litteratur, men ellers så er det mange som drar nytte av å dra på valpekurs når valpen har kommet i hus. Hvis det er valp du ønsker deg da. :) 

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også kattemenneske før jeg fikk min første valp for halvannet år siden. Vi hadde riktignok hund i familien da jeg var barn og etterhvert tenåring, men hunden var på ingen måte mitt ansvar. Jeg likte hund, men var katten som var «min».

Nå har jeg alltid vært glad i hunder (dog noe raseavhengig, i motsetning til katter hvor jeg liker nør sagt alle), men jeg hadde faktisk egentlig tenkt gå til anskaffelse av katt og så ble det altså hund isteden. Det startet med at jeg var usikker på om jeg turte å slippe en katt ut her hvor jeg bor, hvordan naboene ville takle en katt i gangen, fantasifulle planer om kattetrapp opp på verandaen og litt slikt, men det viktigste ble etterhvert at jeg ønsket meg noe som krevde mer enn en katt. Noe som på en mer effektiv måte kunne gi struktur i hverdagen.

Og jeg fikk som bestillt og vel så det. Forskjellen på en katt og en hund er enorm. Spesielt åpenbart blir det når man, som meg, er alene. Hunden er 100% avhengig av deg. En katt er så uendelig mye mer selvstendig og trives ofte i lange perioder i en krok (eller hvor den måtte finne det for godt å slenge seg ned en gitt dag) helt for seg selv. Katten går på do selv, den lufter seg selv (om man har slik katteluke så slipper man til og med å åpne døra) og selv om det er ulovlig (noe jeg støtter) så klarer de seg fint alene hjemme en helg også. Med hunden så har du maks en arbeidsdag - om alt går fint.

Så hva trenger man som hundeeier? Sikkert mange meninger om det, men jeg får si min. Først og fremst (nok) tid og en god dose tålmodighet. Dernest at man ikke har kort lunte og sinnemestringsproblemer. Så må man ha økonomi til mat av grei kvalitet, forsikring, veterinærutgifter, utstyr og aller helst også til kurs (minimum valpekurs om man er ny). Vi snakker nok fort 1000-1500 kroner i måneden i snitt, noe avhengig av størrelsen på hunden. Vesentlig mer om uforutsette helseutgifter skulle dukke opp. Man må også være innstilt på at hunden er førsteprioritet etter at den kommer inn i livet. Hvis man feks før man får valp begynner å stresse med hvordan man skal komme seg til syden noen uker etter valpen er i hus (har sett flere som «sliter» med dette), så anbefaler jeg heller en kaktus. Man må faktisk holde muligheten åpen for at slike ferier ikke er mulig de neste 10-15 årene. De aller fleste får det nok til, men om en slik tanke gjør deg småsvett så henviser jeg igjen til kaktusen. Se på det som en test :) Så mener jeg man bør ha interesse for og evne til å sette seg inn i et minimum kunnskap rundt hundehelse, hundetrening og generelt hundehold. Og kritisk nok sans til å ikke automatisk spise alt en tulling synser om på et hundeforum :P 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Artemis skrev:

En venninne av meg spurte om råd før hun kjøpte valp:

"Jeg har jo hatt katt så jeg har jo litt erfaring."

 

Min venninne en stund etter at valpen hadde kommet i hus: 

"Jeg kunne jo like gjerne ha sammenlignet det med å ha gullfisk som å sammenligne det med å ha katt. Det kan ikke sammenlignes!"

:lol: 

Det var vel ganske nøyaktig sånn det var her og :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det varierer jo ganske mye hvilke egenskaper og ressurser man bør ha eller trenger å ha, ifht hvilken hund man har. Så der vet jeg egentlig ikke om jeg har så mye konkret å komme med, men noen generelle tanker: som nevnt over, velg hund etter livsstil og ikke motsatt, kjenn litt på hvilke egenskaper du ønsker og ikke ønsker, det er ganske mye mer enn hvor lang tur man må gå daglig som avgjør hvor enkel hunden er å leve med og hvor godt den passer til deg og dine preferanser. Lett trent eller sta og egenrådig, omgjengelig med andre hunder eller ikke, mye jaktinstinkt eller lite osv. Ifht katt så er jo hunder flokkdyr, og avhengig av flokken på en helt annen måte, har man feks vært på jobb/skole så bør man sette av resten av dagen til å være med hunden. Ikke nødvendigvis være i aktivitet/ute på tur, men sammen, så hunden ikke får mer enn nødvendig av alenetid. Det er fint og prøve å sette seg inn i ting, jeg vil siå et slag for å se/observere heller enn å lese for mye, snakk med hundeeiere, møt forskjellige hunder, kanskje pass en hund en stund for å få kjenne litt på hvordan det faktisk er.? Det står mye rart skrevet rundt om så ofte er det bedre å oppleve ting selv. Det gir et mye bedre bilde. Ellers tenker jeg at du har et godt utgangspunkt bare i å være såpass opptatt av at ting skal bli rett og bra i forkant ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...