Gå til innhold
Hundesonen.no

Har vært kattemenneske hele livet, hvor starter jeg?


engeset
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er en mann på 30 som har vokst opp utelukkende med katt(er). Jeg har ingen personlig erfaring med hund, men har de siste årene tenkt mye på det og vurderer nå å ta steget. Det er et hav av informasjon der ute, og jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal starte. :) Jeg har jobbet for NOAH og er svært glad i dyr generelt, så jeg ønsker å være så forberedt som mulig for å kunne sikre gode forhold for både hunden og meg. Hvilke generelle egenskaper bør en hundeeier besitte, og hva slags ressurser vil dere anbefale? Jeg står på bar bakke.

På forhånd, takk!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg spurte om råd før hun kjøpte valp:

"Jeg har jo hatt katt så jeg har jo litt erfaring."

 

Min venninne en stund etter at valpen hadde kommet i hus: 

"Jeg kunne jo like gjerne ha sammenlignet det med å ha gullfisk som å sammenligne det med å ha katt. Det kan ikke sammenlignes!"

:lol: 

 

Jeg er oppvokst med hund så jeg har aldri helt kjent på dette med å skulle skaffe seg hund som noe nytt og ukjent. Å ha hund har vært en naturlig del av familielivet. Jeg tenker at man skal skaffe seg en hund som vil passe inn i din hverdag. Ikke gap over for mye bare fordi man tror at man skal bli mer aktiv når man får hund osv. Skaff deg en hund som passer til livet du har i dag. 

Jeg tror nesten at man kan lese seg litt for mye opp før valpen/hunden kommer i hus noen ganger. Det er like mange ulike meninger som det er hundeeiere, minst. Og skal man høre på alle så blir det bare krøll. Med tålmodighet, omsorg og sunn fornuft så kommer man langt. :)  

Det er sikkert noen som kan anbefale noe litteratur, men ellers så er det mange som drar nytte av å dra på valpekurs når valpen har kommet i hus. Hvis det er valp du ønsker deg da. :) 

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også kattemenneske før jeg fikk min første valp for halvannet år siden. Vi hadde riktignok hund i familien da jeg var barn og etterhvert tenåring, men hunden var på ingen måte mitt ansvar. Jeg likte hund, men var katten som var «min».

Nå har jeg alltid vært glad i hunder (dog noe raseavhengig, i motsetning til katter hvor jeg liker nør sagt alle), men jeg hadde faktisk egentlig tenkt gå til anskaffelse av katt og så ble det altså hund isteden. Det startet med at jeg var usikker på om jeg turte å slippe en katt ut her hvor jeg bor, hvordan naboene ville takle en katt i gangen, fantasifulle planer om kattetrapp opp på verandaen og litt slikt, men det viktigste ble etterhvert at jeg ønsket meg noe som krevde mer enn en katt. Noe som på en mer effektiv måte kunne gi struktur i hverdagen.

Og jeg fikk som bestillt og vel så det. Forskjellen på en katt og en hund er enorm. Spesielt åpenbart blir det når man, som meg, er alene. Hunden er 100% avhengig av deg. En katt er så uendelig mye mer selvstendig og trives ofte i lange perioder i en krok (eller hvor den måtte finne det for godt å slenge seg ned en gitt dag) helt for seg selv. Katten går på do selv, den lufter seg selv (om man har slik katteluke så slipper man til og med å åpne døra) og selv om det er ulovlig (noe jeg støtter) så klarer de seg fint alene hjemme en helg også. Med hunden så har du maks en arbeidsdag - om alt går fint.

Så hva trenger man som hundeeier? Sikkert mange meninger om det, men jeg får si min. Først og fremst (nok) tid og en god dose tålmodighet. Dernest at man ikke har kort lunte og sinnemestringsproblemer. Så må man ha økonomi til mat av grei kvalitet, forsikring, veterinærutgifter, utstyr og aller helst også til kurs (minimum valpekurs om man er ny). Vi snakker nok fort 1000-1500 kroner i måneden i snitt, noe avhengig av størrelsen på hunden. Vesentlig mer om uforutsette helseutgifter skulle dukke opp. Man må også være innstilt på at hunden er førsteprioritet etter at den kommer inn i livet. Hvis man feks før man får valp begynner å stresse med hvordan man skal komme seg til syden noen uker etter valpen er i hus (har sett flere som «sliter» med dette), så anbefaler jeg heller en kaktus. Man må faktisk holde muligheten åpen for at slike ferier ikke er mulig de neste 10-15 årene. De aller fleste får det nok til, men om en slik tanke gjør deg småsvett så henviser jeg igjen til kaktusen. Se på det som en test :) Så mener jeg man bør ha interesse for og evne til å sette seg inn i et minimum kunnskap rundt hundehelse, hundetrening og generelt hundehold. Og kritisk nok sans til å ikke automatisk spise alt en tulling synser om på et hundeforum :P 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Artemis skrev:

En venninne av meg spurte om råd før hun kjøpte valp:

"Jeg har jo hatt katt så jeg har jo litt erfaring."

 

Min venninne en stund etter at valpen hadde kommet i hus: 

"Jeg kunne jo like gjerne ha sammenlignet det med å ha gullfisk som å sammenligne det med å ha katt. Det kan ikke sammenlignes!"

:lol: 

Det var vel ganske nøyaktig sånn det var her og :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det varierer jo ganske mye hvilke egenskaper og ressurser man bør ha eller trenger å ha, ifht hvilken hund man har. Så der vet jeg egentlig ikke om jeg har så mye konkret å komme med, men noen generelle tanker: som nevnt over, velg hund etter livsstil og ikke motsatt, kjenn litt på hvilke egenskaper du ønsker og ikke ønsker, det er ganske mye mer enn hvor lang tur man må gå daglig som avgjør hvor enkel hunden er å leve med og hvor godt den passer til deg og dine preferanser. Lett trent eller sta og egenrådig, omgjengelig med andre hunder eller ikke, mye jaktinstinkt eller lite osv. Ifht katt så er jo hunder flokkdyr, og avhengig av flokken på en helt annen måte, har man feks vært på jobb/skole så bør man sette av resten av dagen til å være med hunden. Ikke nødvendigvis være i aktivitet/ute på tur, men sammen, så hunden ikke får mer enn nødvendig av alenetid. Det er fint og prøve å sette seg inn i ting, jeg vil siå et slag for å se/observere heller enn å lese for mye, snakk med hundeeiere, møt forskjellige hunder, kanskje pass en hund en stund for å få kjenne litt på hvordan det faktisk er.? Det står mye rart skrevet rundt om så ofte er det bedre å oppleve ting selv. Det gir et mye bedre bilde. Ellers tenker jeg at du har et godt utgangspunkt bare i å være såpass opptatt av at ting skal bli rett og bra i forkant ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...