Gå til innhold
Hundesonen.no

Har vært kattemenneske hele livet, hvor starter jeg?


engeset
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er en mann på 30 som har vokst opp utelukkende med katt(er). Jeg har ingen personlig erfaring med hund, men har de siste årene tenkt mye på det og vurderer nå å ta steget. Det er et hav av informasjon der ute, og jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal starte. :) Jeg har jobbet for NOAH og er svært glad i dyr generelt, så jeg ønsker å være så forberedt som mulig for å kunne sikre gode forhold for både hunden og meg. Hvilke generelle egenskaper bør en hundeeier besitte, og hva slags ressurser vil dere anbefale? Jeg står på bar bakke.

På forhånd, takk!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg spurte om råd før hun kjøpte valp:

"Jeg har jo hatt katt så jeg har jo litt erfaring."

 

Min venninne en stund etter at valpen hadde kommet i hus: 

"Jeg kunne jo like gjerne ha sammenlignet det med å ha gullfisk som å sammenligne det med å ha katt. Det kan ikke sammenlignes!"

:lol: 

 

Jeg er oppvokst med hund så jeg har aldri helt kjent på dette med å skulle skaffe seg hund som noe nytt og ukjent. Å ha hund har vært en naturlig del av familielivet. Jeg tenker at man skal skaffe seg en hund som vil passe inn i din hverdag. Ikke gap over for mye bare fordi man tror at man skal bli mer aktiv når man får hund osv. Skaff deg en hund som passer til livet du har i dag. 

Jeg tror nesten at man kan lese seg litt for mye opp før valpen/hunden kommer i hus noen ganger. Det er like mange ulike meninger som det er hundeeiere, minst. Og skal man høre på alle så blir det bare krøll. Med tålmodighet, omsorg og sunn fornuft så kommer man langt. :)  

Det er sikkert noen som kan anbefale noe litteratur, men ellers så er det mange som drar nytte av å dra på valpekurs når valpen har kommet i hus. Hvis det er valp du ønsker deg da. :) 

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også kattemenneske før jeg fikk min første valp for halvannet år siden. Vi hadde riktignok hund i familien da jeg var barn og etterhvert tenåring, men hunden var på ingen måte mitt ansvar. Jeg likte hund, men var katten som var «min».

Nå har jeg alltid vært glad i hunder (dog noe raseavhengig, i motsetning til katter hvor jeg liker nør sagt alle), men jeg hadde faktisk egentlig tenkt gå til anskaffelse av katt og så ble det altså hund isteden. Det startet med at jeg var usikker på om jeg turte å slippe en katt ut her hvor jeg bor, hvordan naboene ville takle en katt i gangen, fantasifulle planer om kattetrapp opp på verandaen og litt slikt, men det viktigste ble etterhvert at jeg ønsket meg noe som krevde mer enn en katt. Noe som på en mer effektiv måte kunne gi struktur i hverdagen.

Og jeg fikk som bestillt og vel så det. Forskjellen på en katt og en hund er enorm. Spesielt åpenbart blir det når man, som meg, er alene. Hunden er 100% avhengig av deg. En katt er så uendelig mye mer selvstendig og trives ofte i lange perioder i en krok (eller hvor den måtte finne det for godt å slenge seg ned en gitt dag) helt for seg selv. Katten går på do selv, den lufter seg selv (om man har slik katteluke så slipper man til og med å åpne døra) og selv om det er ulovlig (noe jeg støtter) så klarer de seg fint alene hjemme en helg også. Med hunden så har du maks en arbeidsdag - om alt går fint.

Så hva trenger man som hundeeier? Sikkert mange meninger om det, men jeg får si min. Først og fremst (nok) tid og en god dose tålmodighet. Dernest at man ikke har kort lunte og sinnemestringsproblemer. Så må man ha økonomi til mat av grei kvalitet, forsikring, veterinærutgifter, utstyr og aller helst også til kurs (minimum valpekurs om man er ny). Vi snakker nok fort 1000-1500 kroner i måneden i snitt, noe avhengig av størrelsen på hunden. Vesentlig mer om uforutsette helseutgifter skulle dukke opp. Man må også være innstilt på at hunden er førsteprioritet etter at den kommer inn i livet. Hvis man feks før man får valp begynner å stresse med hvordan man skal komme seg til syden noen uker etter valpen er i hus (har sett flere som «sliter» med dette), så anbefaler jeg heller en kaktus. Man må faktisk holde muligheten åpen for at slike ferier ikke er mulig de neste 10-15 årene. De aller fleste får det nok til, men om en slik tanke gjør deg småsvett så henviser jeg igjen til kaktusen. Se på det som en test :) Så mener jeg man bør ha interesse for og evne til å sette seg inn i et minimum kunnskap rundt hundehelse, hundetrening og generelt hundehold. Og kritisk nok sans til å ikke automatisk spise alt en tulling synser om på et hundeforum :P 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Artemis skrev:

En venninne av meg spurte om råd før hun kjøpte valp:

"Jeg har jo hatt katt så jeg har jo litt erfaring."

 

Min venninne en stund etter at valpen hadde kommet i hus: 

"Jeg kunne jo like gjerne ha sammenlignet det med å ha gullfisk som å sammenligne det med å ha katt. Det kan ikke sammenlignes!"

:lol: 

Det var vel ganske nøyaktig sånn det var her og :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det varierer jo ganske mye hvilke egenskaper og ressurser man bør ha eller trenger å ha, ifht hvilken hund man har. Så der vet jeg egentlig ikke om jeg har så mye konkret å komme med, men noen generelle tanker: som nevnt over, velg hund etter livsstil og ikke motsatt, kjenn litt på hvilke egenskaper du ønsker og ikke ønsker, det er ganske mye mer enn hvor lang tur man må gå daglig som avgjør hvor enkel hunden er å leve med og hvor godt den passer til deg og dine preferanser. Lett trent eller sta og egenrådig, omgjengelig med andre hunder eller ikke, mye jaktinstinkt eller lite osv. Ifht katt så er jo hunder flokkdyr, og avhengig av flokken på en helt annen måte, har man feks vært på jobb/skole så bør man sette av resten av dagen til å være med hunden. Ikke nødvendigvis være i aktivitet/ute på tur, men sammen, så hunden ikke får mer enn nødvendig av alenetid. Det er fint og prøve å sette seg inn i ting, jeg vil siå et slag for å se/observere heller enn å lese for mye, snakk med hundeeiere, møt forskjellige hunder, kanskje pass en hund en stund for å få kjenne litt på hvordan det faktisk er.? Det står mye rart skrevet rundt om så ofte er det bedre å oppleve ting selv. Det gir et mye bedre bilde. Ellers tenker jeg at du har et godt utgangspunkt bare i å være såpass opptatt av at ting skal bli rett og bra i forkant ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...