Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Har ei Fransk Bulldog tispe på 3 år. Hun er jo selvfølgelig verdens beste, men... det siste året har vi hatt noen hendelse som gjør meg veldig usikker. Det begynte med at hun viste sjalusi (?) overfor mine foreldres eldre labrador, dersom denne feks lå i fanget mitt o.l. Da fløy min hun på henne, bjeffing, knurring og biting, jeg har aldri sett henne slik før. Dette har skjedd kanskje tre ganger.. Labradoren er nå ikke lenger i live. Men idag var vi en liten tur i hundeparken. Der var det en huskeyvalp på 5 mnd og ei labradortispe på 7 år. Ingen knuffing med valpen, men min ble rasende på labradoren. Labradoren var riktignok noe pågående, slikka mi i øra og ville leke. Vi måtte til slutt forlate parken.

I tillegg har hun vist en viss aggresjon overfor min niese på 5 år. Huner riktignok ganske høylytt og bråkete, men jeg kan jo ikke tolerere at hun går etter henne uansett. Hun har ikke bitt henne, men nappet og klort med labben. 

Oog nå venter vi barn, og jeg blir helt stressa av dette. 95% av tida er hun jo verdens beste. Men jeg blir så fryktelig usikker. Noen som har noen gode råd??

Skrevet

Første råd må være å slutte å dra i hundeparken. Du har tydeligvis ikke en hund som passer i den settingen når hun har ressursforsvar for deg. Hvor mye tur får hunden hver dag (antall minutter) og driver dere med noen andre aktiviteter? Er hun sint på samboeren din også? 

  • Like 1
Skrevet

Vi er ikke mye i hundeparken, og det har alltid gått bra før. Men jeg tok henne selvfølgelig med meg og gikk da dette skjedde. Det varierer hvor mye tur hun får ila en dag, alt fra 1,5t til 3-4 timer til sammen. Vi trener også rallylydighet. Så det står ikke på aktivisering/stimulering. Ingen aggresjon overfor samboer nei, han har heller aldri sett dette skje. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...