Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur med valp


Koriander
 Share

Recommended Posts

Vi har en eurasiervalp på 10 uker som jeg er hjemme med alene på dagen. Hun kunne sikkert gått ganske langt (les: frem og tilbake og i sirkler :lol:), men jeg ønsker selvfølgelig ikke at valpen skal slites ut på feil måte gjennom mosjonering så tidlig. Vi er gjerne ute lenge for å utforske, men da tar vi det rolig og helt i valpens tempo. 

Jeg er veldig glad i/avhengig av å gå tur og kjenner veldig på at det hadde vært godt å kunne fått gått en time i dagslys slik at JEG får mosjonert. Har vurdert å rett og slett putte valpen i sekken. Hun er ganske bestemt og vil helst gå selv, så vet ikke helt hvordan det blir. Hva er deres erfaringer med lignende? Flere av dere har vel hatt en voksen hund da dere fikk valp. Hvordan løste dere det for å få mosjonert den voksne hunden og/eller deg selv tilstrekkelig? 

Mange steder står det at valper ikke skal mosjoneres mer enn 5 minutter og at man gradvis øker. Hva syns dere om det? Hva gjorde dere med deres valper? Hvor langt gikk dere med dem i forskjellige aldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri forholdt meg til annet enn valpen. 
Dp'ene mine har hatt god kapasitet, og huskyen bedre :)
Ikke gått med dem til de har stupt, så har ikke mosjonert dem i den forstand. 
Har rusla rundt i skog og på strand, gjerne en god stund, og så dratt hjem når jeg har sett at de har begynt å bli slitne. 
Tempoet har liksom gått ned litt da :) 
Bærer heller litt ved behov enn å se på klokka.
Føler det er sunnere at de får rørt på seg enn å begrense dem veldig, men tur går jeg på en måte ikke.
(tur for meg er å tråkke avgårde, mens valper får mer rusleturer)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når NEG tispa vår var lita, hadde eg ho ofte med på både skogs- og fjellturar. Vart ho sliten, bar vi ho, men ho gikk stort sett for eiga maskin, både opp og ned. Ho gikk stort sett laus eller i langline og fikk styre tempoet sjølv.
Ho var vel med på sin første fjelltur allerede ved 9-10 vekers alder. Då vart ho bært ein del, både oppover og nedover, samt at ho og sambuar vart sittande igjen eit lite stykke frå toppen pga. terrenget, så då sov ho litt :) 

Kan vere greit å ta med ein sekk om kvalpen blir sliten på tur. Å bære dei blir så himla tungt i lengden :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå deg en tur du, om dere har vært en del ute i 2 uker allerede når så er det nok ingen problem å gå en times tid. :) Synes du det virker som mye så trenger du jo ikke gå så langt hver dag, men begynne med annenhver dag feks? Og ta med sekk eller noe i tilfelle valpen blir sliten. 

Selv starter jeg med 3-4 litt kortere lufterunder på 8 uker også øker vi gradvis lengde og kutter ned på antall etterhvert som valpen kommer i form. Men tar selvasagt hensyn til at det er valp og lar valpen gå mest mulig løs og styre tempo osv selv i størst mulig grad.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...