Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har begynt å varsle konstant


Berit
 Share

Recommended Posts

Har en hund jeg er så forferdelig glad i! Han har vært med meg i tykt og tynt i over 8 år. Vi flyttet i sommer til nytt sted, inn i et bokollektiv, fordi jeg skal studere. Vi har tidligere bodd i leiligheter der naboene er tett innpå og det har vært en del lyd. Han har alltid varslet når det banker på døren eller når han kjenner igjen lyden på biler til folk han kjenner. 

Men nå har han altså begynt å varsle hver eneste gang det kommer en bil på tunet (og det er minst 5 ganger i døgnet!). Etter nyttår kommer det to biler til, og jeg ser frem til det med gru. 

Jeg er så lei av å ikke få sove, han setter i å ILLGJØ med en gang han hører en bil. Han vekker meg to ganger om natten og jeg skvetter flere ganger om dagen. Jeg har begynt å gå rundt med en konstant frykt for at det skal komme en bil, er nervøs og har vondt i magen og er trett konstant. 

Jeg vet dette smitter over på hunden, men har bare hatt det sånn de siste ukene og han har holdt på i 5 mnd... Jeg har prøvd å ignorere, prøvd å kjefte, prøvd å roe han ned, prøvd å ta tak i han. Det er helt nyttesløst. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Det er vondt å se han så anspent hele tiden og vondt for meg å aldri få ro. 

I tillegg er det jo fælt for de andre i bofellesskapet. Her jeg går på skole, er mndsleia for en egen leilighet en god del høyere enn stipendet. Så flytting er enn så lenge uaktuelt.

Selv om jeg studerer har jeg tid til lange turer, både langs veien, på fjellet og i skogen. Han er blanding av elghund, buhund og tervuren, så stimuli trenger han jo. Og det får han, enkelte dager mer enn andre. Men aldri mindre enn før...

Er det noen som vet råd? For det gjør ikke jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bodd her i 5mnd. Merker når han kjenner igjen bilene. Da kommer det en mer "wooohooo" måte å bjeffe på.

Han bjeffer på alle biler, men også nabobarna (når han ikke ser de, ser han de er han snill).

En av naboene (deler tun) har en stor amerikaner, den reagerer han ikke på i det hele tatt. Blir ikke klok på han.

Det er til nå, kun en bil som betyr at noen skal inn til oss (vanligvis). Ellers har vi en i etasjen over, snart to, og naboene vi deler tun med.

Men det er kun en person utenom meg frem til nyttår, som går inn vår inngangsdør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så endringen kom samtidig som dere flyttet?

Det er jo en vokal blandingshund du har - rasene han har i seg liker å gi lyd fra seg, i hvert fall spisshundene. Men en endring i atferd er jo alltid grunn til å stusse over. Kan han ha fått redusert hørsel, slik at han har lettere for å varsle? Redusert hørsel kan gi økt usikkerhet, fordi de ikke får med seg alt som skjer, og dermed varsler mer og litt til for ekstra skyld. En stor amerikaner er vel såpass buldrende i motoren at han lettere hører den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si hva du skal gjøre når en ikke vet årsaken - er det medisinsk, er han utilpass i leiligheten, er det av kjedsommelighet. 

Jeg hadde en hund som bjeffet mer da vi flyttet fra et sted til et annet, fordi vi nå bodde et sted med mer trafikk, så hun hadde mer å varsle på. Jeg fikk henne til å slutte å varsle på alt av biler ved at jeg sa fra hver gang hun bjeffet, så da gikk det fort over. Men dette er en rase som varsler om inntrengere, din hund er vel blanding av hunder som har lettere for å være vokale. Det jeg ikke fikk helt bort hos henne, var når folk på natta sto utenfor soveromsvinduet vårt og skravlet - men det var heller ikke superviktig for meg, når naboen hadde fest og gjestene der syntes det var greit å skravle, synge og røyke rett under mitt soverom i andre etasje, da syntes jeg det var greit at hunden sa fra at vi hørte dem. Sto de ved sitt inngangsparti (rekkehus) var det helt greit for hunden, men sto de innenfor våre usynlige grenser, så sa hun fra. Hun varslet til å begynne med hver gang noen gikk forbi rekkehuset, men det sluttet hun altså med ved at jeg sa fra at hun ikke fikk lov.

Hvis du synes han har en endring i atferd jevnt over, og ikke bare når det er noe å bjeffe på, så ville jeg tatt en helsesjekk. Det kan være dårligere hørsel, eller det kan være forringet syn som gjør ham mer usikker og dermed lettere tyr til varsling. Jeg tror jeg ville startet der, for å eliminere bort alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen ganger er det bare fint at de varsler. Kan bli slitsomt med slike naboer, hehe...

Skal ta en helsesjekk. Tror ikke det er noe galt med hørselen. Når jeg snakker med andre og samtalen fører til for elsempel "ja det var jo han som ville ha det sånn", hører han veldig tydelig "VIL HA". Jeg spør alltid om han "vil ha mat" når det er foringstid. Ellers så er han like observant som alltid på alle lyder og bevegelser i naturen, om det er fugl, ekorn eller hesten til naboen. Men jeg må uansett sjekke om alt er bra ?

Det kan være han bruker lang tid på å tilpasse seg stedet også og det er mer lytt her enn andre steder vi har vært.

Takk for en fin samtale, og gode tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...