Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Yumi er en pussig skrue, og hun har en greie med at hun stikker seg unna når man skal ut på tur. Her hjemme er det ikke så problematisk, for jeg lukker baderomsdøra eller grinden inn til stua når hun følger etter meg på badet. Men pr i dag bor hun hjemme hos min bror og fru, og de har ingen dører nede - så hun setter seg under spisebordet. Der er det ikke så enkelt å få tak i hunden, og det er litt frustrerende for dem. Hun har en sele som passer godt og ikke klemmer, og når den først er på så er hun like happy go lucky som ellers, så det er ikke der problemet ligger.

Så da tenker jeg man må trene inn det å gå til døra på et eller annet vis. Tips til forskjellige fremgangsmåter?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ha sela i lomma, kneppe kobbelet på halsbåndet, så fem minutter gåing i halsbånd før de tar på sela ute?

Skrevet

Hunden til kjæresten løp og gjemte seg hver gang vi tok fram selen fordi han synes det er ekkelt å få noe over hodet. Jeg løste det ganske enkelt på en liten treningsøkt på stua. Jeg satte meg på sofaen med selen i hånda og godbiter i hånda. Først gikk han for å gjemme seg når jeg kom inn. Jeg satt bare og ventet på han med selen hengende i hånda. Når han nærmet seg, så klikket jeg og kastet en godbit til han. Belønna han for å komme nærmere og nærmere, og til slutt for å lukte på selen. Deretter begynte jeg å belønne for å snuten mot åpningen på selen. Trente helt til han frivillig stakk hodet inn i åpningen og jeg kunne slippe den over nakken på han. Belønna masse når jeg fikk tre den over hodet. Tok den forsiktig av(slik at han ikke begynte å rygge og "kjempe" for å komme ut av løkka) og gjentok prosedyren. Hvis han trakk seg unna når jeg prøvde å legge på selen, så trakk jeg meg tilbake. Slik at det hele tiden ble hans valg og han som hadde kontroll. 

Så, når vi skulle på tur, så satte jeg meg på huk med selen i hånda og venta til han kom bort og stakk snuten i åpningen. Belønna for dette til han stakk hodet så langt igjennom at jeg kunne legge den på. Det gjør vi hver gang vi skal ut. Han stikker enda hvis han tror vi skal tvinge den på han. Jeg setter meg bare på huk og venter til han oppsøker den selv. Nå går det bedre og bedre. I stedet for 10 godbiter som jeg kanskje brukte i starten, får han nå bare 2-3 og masse ros :) 

Det kan virke litt omstendelig, men det går faktisk fortere å bruke noen sekunder til han velger selv i stedet for å bruke tid på å gå etter han for å få på selen. Kanskje det funker for dere?

Skrevet

Godbit tenker jeg. Shy er likedan, stikker til terassedøren når vi skal ut (vi går alltid ut terassedøren) men vi kler på oss på gangen. Så hun får en godbit som lokker hodet gjennom selen, på med selen og så kan hun løpe og vente ved terassedøra. Gubben har aldri giddet godbit, så han får aldri på henne selen.. 

  • Like 1
Skrevet

En seng eller matte i gangen og lær henne å gå å sette seg, stille seg på den. It's your choice på å bli på den feks. Og står du ikke stille så blir det ikke tur... 

  • Like 1
Skrevet

Er hun glad i mat? I såfall kan de jo prøve å lage en ny rutine som hunden kjenner igjen, hvor de feks går innom kjøkkenet (eller hvor de nå har godis) også tar med seg godis og lokker med hunden. Burde ikke ta lang tid før det går inn.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...