Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble angrepet av "giganthund". Hund måtte avlives etter 21 dyrlegebesøk


Recommended Posts

Skrevet

https://www.tb.no/hundehold/hund/rettssak/ble-angrepet-av-giganthund-hund-matte-avlives-etter-21-dyrlegebesok/s/5-73-604001?amp%3Bns_fee=0&amp%3Bns_linkname=editorial.share.article&amp%3Bns_mchannel=editorial.facebook&amp%3Bns_source=editorial.facebook&access=granted

Kort sammendrag: Akita kom seg løs og angrep portogisisk vannhund i bånd. Eier av PV slapp hunden og den ble dratt ut på et jorde og slapp ikke før eier av Akita omsider kom og gikk i mellom. PV ble såpass hardt skadet at den måtte avlives, men før dette var den hos dyrlegen 21 ganger og det kostet 61.000 kr. 

Forliksrådet avgjorde saken i PV sin favør, men forsikringsselskapet til Akita (Nemi) godtok ikke dette og sendte saken til tingretten. Hvis PV eier taper her må de selv betale dyrlegebesøk og saksomkostninger. Akitaen er fortsatt familiehund hos eier.

Advokaten og forsikringsselskapet til Akita mener at eier ikke opptrådte uaktsomt, hunden har aldri angrepet mennesker eller dyr og den sto i bånd ute, men slet seg. Eier kunne ikke handlet annerledes. 

 

 

(Fjernet kopi av artikkel pga copyright) 

 

 

Skrevet

Om hunden din dreper en annen hund så betaler du erstatning uten å blunke! Stakkars eiere til vannhunden som får rettsakene som en ekstra belastning :(

Skrevet
4 minutes ago, Maries said:

Om hunden din dreper en annen hund så betaler du erstatning uten å blunke! Stakkars eiere til vannhunden som får rettsakene som en ekstra belastning :(

Det er jo ikke eierne som har slått seg vrange her, men forsikringsselskapet deres.

Forvørvig, en ting er jo å betale erstatning ved skade, men HVOR mye skal man risikere å måtte betale for en hund hvis "verdi" er rundt 15 000 kr? Hvis jeg krasjer med en annen bil, det er min skyld, og den andre bilen blir så vraka at det koster mer å fikse den enn å kjøpe en ny, så tviler jeg på at min forsikring betaler for MER enn det en ny bil koster, slik at den gamle bilen kan bli reparert. Nå er ikke en hund en bil, men juridisk sett regnes vel en hund som en "vare"?

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

  • Like 1
Skrevet

Stygg sak for alle parter, tenker jeg. Min store skrekk er jo at min hund kommer seg løs og forårsaker skade på andre hunder, sauer, katter eller verre. Jeg tror ikke min ville gjort det, men en hund er et dyr og jeg kan aldri være sikker. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
12 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er jo ikke eierne som har slått seg vrange her, men forsikringsselskapet deres.

Forvørvig, en ting er jo å betale erstatning ved skade, men HVOR mye skal man risikere å måtte betale for en hund hvis "verdi" er rundt 15 000 kr? Hvis jeg krasjer med en annen bil, det er min skyld, og den andre bilen blir så vraka at det koster mer å fikse den enn å kjøpe en ny, så tviler jeg på at min forsikring betaler for MER enn det en ny bil koster, slik at den gamle bilen kan bli reparert. Nå er ikke en hund en bil, men juridisk sett regnes vel en hund som en "vare"?

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?

Skrevet
Just now, Snusmumrikk said:

Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Tuvane said:

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

Det er ikke helt normalen at man trenger 21 veterinærbesøk etter et hundebitt, da. 

Det reint juridiske her, om vi skal sammenligne det med bil, er at man må avlive bikkja når vi begynner å nærme oss innkjøpsverdi. Eller at etter innkjøpspris må eier betale resten av behandlinga selv. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. 

Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...

Skrevet

@Ozzy, jeg ville fjernet artikkelen hvis jeg var deg. Den ligger bak betalingsmur. Selv klipp og lim av så stor del av en tekst gjetter jeg er brudd på copyright uansett om den var åpent tilgjengelig. Bare som en heads up :)

Eierne ønsker vel å få erstatning for de faktiske utgifter de har hatt i forbindelse med denne ulykken, ikke for hunden. Verdien på veterinærbehandlingen er på over 60.000, uavhengig om hunden kosta 15.000 eller om de fikk den gratis.

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

@Ozzy, jeg ville fjernet artikkelen hvis jeg var deg. Den ligger bak betalingsmur. Selv klipp og lim av så stor del av en tekst gjetter jeg er brudd på copyright uansett om den var åpent tilgjengelig. Bare som en heads up :)

Eierne ønsker vel å få erstatning for de faktiske utgifter de har hatt i forbindelse med denne ulykken, ikke for hunden. Verdien på veterinærbehandlingen er på over 60.000, uavhengig om hunden kosta 15.000 eller om de fikk den gratis.

Okei, var gjort det samme i fòrtest-tråden så tenkte ikke på det. Får redigere litt da. 

Skrevet
Just now, Ozzy said:

Okei, var gjort det samme i fòrtest-tråden så tenkte ikke på det. Får redigere litt da. 

Altså, ikke at jeg bør være så høymoralsk, jeg leste det du limte inn liksom :P 

Skrevet
2 hours ago, Snusmumrikk said:

Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. 

Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...

Jeg snakker ikke om innkjøpspris, men om hva man kan anta at en voksen hund er verdt (dvs hva den måtte ha i livsforsikring). En voksen hund blir vel forøvrig sjelden solgt for mer enn valpepris (normalt sett går jo hunder ned i pris jo eldre de blir), med mindre vi snakker om hunder som er voksne, frirøntget, stilt ut, merittert, utdannet ol., som få "familiehunder" er.

Hundens emosjonelle verdi tror jeg ikke rettsapparatet bryr seg så mye om. Blir man f. eks voldtatt, ligger normert erstatning på 150 000 kr, selv om den reelle skaden sannsynligvis er langt større for veldig mange voldtektsofre. Foreldre som mistet barn på Utøya ble tilkjent 200 000 kr. Hva er vel 200 000 kr for et barn? Et barn "koster" over en million kr fra 0-18 år... Ergo tar ikke retten hensyn til verken emosjonell verdi eller hvilke utgifter man har hatt før en hendelse inntreffer. Jeg hadde jo forøvrig selv blitt like lei meg om valpen min ble kvestet og til slutt måtte avlives, som hvis det skjedde med min voksne hund.

Uten å kjenne til saken annet enn det som står i artikkelen, så høres 21 dyrelegebesøk veldig mye ut. Det er jo godt mulig at hunden ble behandlet langt utover det den burde ha blitt, men det kan vi ikke vite sikkert.

Spørsmålet er jo hva som er nødvendige utgifter? Veterinærmedisin utvikler seg stadig, og vi kan behandle mer og mer. Hunder kan få proteser, implantater, dyre medisiner, kostbar rehabilitering mm. - utgiftene er i prinsippet uendelige om man først setter i gang, og et eller annet sted må man jo trekke en grense. Over 60 000 kr er jo mer enn de fleste i det hele tatt har i veterinærforsikring.

I denne saken går det jo på skadevolderens innboforsikring, men hva om man ikke har forsikring? Om ens egen hund blir skadet og man ikke har råd til å betale for behandling, så må man jo avlive den, men man kan jo ikke kreve at en fornærmet avliver sin egen hund fordi skadevolder ikke har råd til å betale for veterinærutgifter utover hundens verdi.

Som sagt, det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Plutselig blir det fort dyrere å ha innboforsikring om man har hund, fordi forsikringen kan risikere å måtte utbetale relativt store summer etter hendelser som involverer skadesituasjoner med hund.

  • 3 weeks later...
Skrevet

https://www.nrk.no/vestfold/far-over-80.000-kroner-etter-at-chianti-_5_-dode-1.13803776

Dømt til å betale

I Forliksrådet ble eierne av den amerikanske akitaen dømt til å betale litt over 67.000 kroner i erstatning.

Da saken havnet i Sandefjord tingrett kom summen opp i godt over 80.000 kroner.

Årsaken er at eierne av akitaen også må stå for saksomkostningene i saken som havnet på rundt 18.000 kroner.

Skrevet

Litt på siden men..bl.a denne saken får meg til å tenke på om det i det hele er forsvarlig/riktig å omplassere store , uttalt hundeaggressive hunder? ( joda en pom kan også være hundeaggressiv men..) 

Jeg ser jo sånn dann og vann store hunder som legges ut til omplassering og der eier er så ærlig at hen oppgir at hunden er hundeaggressiv. Med tanke på skadepotensialet og med tanke på det allerede tvilsomme synet på hund i samfunnet, bør slike hunder i det hele tatt omplasseres? 

  • Like 1
Skrevet
5 hours ago, QUEST said:

Litt på siden men..bl.a denne saken får meg til å tenke på om det i det hele er forsvarlig/riktig å omplassere store , uttalt hundeaggressive hunder? ( joda en pom kan også være hundeaggressiv men..) 

Jeg ser jo sånn dann og vann store hunder som legges ut til omplassering og der eier er så ærlig at hen oppgir at hunden er hundeaggressiv. Med tanke på skadepotensialet og med tanke på det allerede tvilsomme synet på hund i samfunnet, bør slike hunder i det hele tatt omplasseres? 

Å ha en hundeaggressiv hund er jo ikke noe problem dersom man er sitt ansvar bevisst. Endel hunder er jo av typen som har lyst til å drepe alt annet som går på fire bein, men fordi eier har fysisk kontroll og lydighet på hunden, så skjer det ikke.

Skrevet

Sånn liten kommentar til 21 dyrlegebesøk: Om eier f.eks ikke klarer å skifte bandasjer selv så må de jo innom 2-3 ganger i uken i flere uker kun for dette. Så kommer det vel andre ting i tillegg ut ifra hvor store skader hunden fikk. Blir fort en del besøk.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Å ha en hundeaggressiv hund er jo ikke noe problem dersom man er sitt ansvar bevisst. Endel hunder er jo av typen som har lyst til å drepe alt annet som går på fire bein, men fordi eier har fysisk kontroll og lydighet på hunden, så skjer det ikke.

Jeg er både enig og uenig her.. Jeg har jo selv vært nabo med en eier som hadde flere hundeaggressive hunder av større type enn mine.. Eier var dog helt klar over hva hen hadde og hadde et absolutt forsvarlig hundehold. Så ingenting skjedde i løpet av de årene vi var naboer. Så ja, det kan absolutt la seg gjøre. 

Men..hvis jeg nå hadde en stor 'hundespiserhund' som jeg skulle omplassere, hvor mange reellt vettuge og kompetente interessenter ville det være på en slik hund? Jeg tviler ikke på at det kunne være flere som var interesserte i å overta men ville dette være folk som man med rimelig trygg overbevisning kunne overlate en slik hund til? 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Jeg er både enig og uenig her.. Jeg har jo selv vært nabo med en eier som hadde flere hundeaggressive hunder av større type enn mine.. Eier var dog helt klar over hva hen hadde og hadde et absolutt forsvarlig hundehold. Så ingenting skjedde i løpet av de årene vi var naboer. Så ja, det kan absolutt la seg gjøre. 

Men..hvis jeg nå hadde en stor 'hundespiserhund' som jeg skulle omplassere, hvor mange reellt vettuge og kompetente interessenter ville det være på en slik hund? Jeg tviler ikke på at det kunne være flere som var interesserte i å overta men ville dette være folk som man med rimelig trygg overbevisning kunne overlate en slik hund til? 

Det spørs jo helt på type hund. Er det en malle eller schäfer som kan fungere som tjeneste- eller konkurransehund, så kan det jo være mange interessenter. Er det derimot snakk om en "ubrukelig", illsint hund, så er det jo verre. Slike hunder er for spesielt interesserte, og man må ha både evne og vilje for å ha dem i hus.

Personlig er ikke det noe jeg hadde ønsket meg, all den tid jeg ønsker meg et minst mulig komplisert hundehold der jeg slipper å gjøre risikovurderinger før jeg gjør noenting med hunden, men for de som er vant med den type hund og hundehold, er det ikke nødvendigvis så komplisert eller så mye hokus-pokus.

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det spørs jo helt på type hund. Er det en malle eller schäfer som kan fungere som tjeneste- eller konkurransehund, så kan det jo være mange interessenter. Er det derimot snakk om en "ubrukelig", illsint hund, så er det jo verre. Slike hunder er for spesielt interesserte, og man må ha både evne og vilje for å ha dem i hus.

Personlig er ikke det noe jeg hadde ønsket meg, all den tid jeg ønsker meg et minst mulig komplisert hundehold der jeg slipper å gjøre risikovurderinger før jeg gjør noenting med hunden, men for de som er vant med den type hund og hundehold, er det ikke nødvendigvis så komplisert eller så mye hokus-pokus.

Her tenkte jeg nok mer på litt andre  raser enn typiske brukshunder. :) . Det er jo f.eks ikke så lenge siden det lå en hundeaggressiv am.akita ute til omplassering. En annen ennå større rase ble også omplassert av lignende grunn og jeg tenkte  at jeg får da inderlig håpe at de ikke havner i nabolaget.. 

Skrevet
21 minutes ago, QUEST said:

Her tenkte jeg nok mer på litt andre  raser enn typiske brukshunder. :) . Det er jo f.eks ikke så lenge siden det lå en hundeaggressiv am.akita ute til omplassering. En annen ennå større rase ble også omplassert av lignende grunn og jeg tenkte  at jeg får da inderlig håpe at de ikke havner i nabolaget.. 

Ja, markedet er nok litt mindre for den type hunder. Og det er jo dessverre ofte slik at endel av de typiske hundeaggressive rasene gjerne er av type penisforlengerhunder, og det er sjelden en heldig situasjon.

Man skal vite hva man har mellom hendene, samt klare å håndtere det. Klarer man ikke begge deler, så er det ikke liv laga.

  • Like 2
Skrevet

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/hundeeiere-far-80000-kroner-i-erstatning/3423394874.html

Denne trenger man ikke betale for å lese. De har faktisk klart å skrive rett rase halvparten av gangene den nevnes i artikkelen. Jeg er imponert. 

Jeg ville aldri gått for en hund på finn.no hvor de har følt for å skrive at den er hundeaggressiv. Samtidig så ville jeg ikke latt være å kjøpe meg en akita selv om jeg vet at de ofte ender opp som aggressive mot andre hunder. Forskjellen er kanskje at om man føler for å spesifikt nevne at den er sinna, så er det kanskje mer enn man normalt kan forvente av rasen - og det ønsker jeg ikke å ha mellom henda.

  • Like 1
Skrevet
På 3.12.2017 at 9:33 PM, MaritaS skrev:

Forskjellen er kanskje at om man føler for å spesifikt nevne at den er sinna, så er det kanskje mer enn man normalt kan forvente av rasen - og det ønsker jeg ikke å ha mellom henda.

Eller man ikke har gitt den god nok trening. Fordi samkjønnsaggresjon er jo ikke et problem, det handler kun om sosialisering så klart. Jeg ser for meg at det på ingen måte er vanskelig å få hunden til å være brøleape i bånd og å kaste seg mot andre hunder av samme kjønn(evt alle typer hunder), om man bare er ignorant nok for utfordringene til rasen fra start av. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...