Kroppspress blandt nybakte mødre

[QUEST]

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. 

[yurij]

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med    Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) Altså fordi flere og flere føler seg "truffet" av alle skriverier som reklamerer for helse og kosthold?  

[QUEST]

Akkurat nå, yurij skrev:

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med    Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) 

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

[yurij]

Og nå er det nesten normalen.... Lurer på hvor mange "adferdsproblemer" hos barn som kunne vært unngått med bedre kosthold men det er jo heller ikke tema   Rent bortsett fra at mor og barn sitt kosthold henger sammen....

[rosinbolle]

Tja, ja og nei. Opplever ikke at det er noe særlig prat om vekt verken i vennekretsen og jeg tror ikke det ble nevnt med et ord i barselgruppa. Har snakket litt om kropp og vekt med noen få, men vi har vel strengt tatt blitt enige om at det betyr lite når ungene er små. Om det betyr noe i det hele tatt. På internett er det noe annet, der skrives det mye om. Jeg opplevde også at en kollega som var gravid samtidig som meg var veldig opptatt av at hun hadde gått opp så og så mye (vi hadde bare to uker i mellom terminene). Jeg hadde faktisk gått opp mer enn henne, men jeg ga f i det. Synes ikke det er så mye kroppspress, jeg. Det er irriterende å måtte kjøpe nye bukser, men that's it. Kjenner at sjokoladen betyr mer for meg enn lav vekt

[Tuvane]

Jeg må ærlig talt si at dette "presset" virker å være mest på nettet, dvs på nettaviser, blogger, forum mm. Jeg har aldri hørt noen gravide eller nybakte mødre prate om sånt "in real life".

[Red Merle]

Fikk barn i juni og har ikke merket noe kroppspress hverken før eller etter fødselen . 

Ammepress der i mot 

[Gjest]

4 hours ago, QUEST said:

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge?  Usunn kost i gamle dager?   

Er enig i at det er et voldsomt kroppsideal online, särlig pä blogg, instagram osv. Alt skal bare väre tightsräver og flate mager og blondt här pä en hvit sand i solnedgang. Men men. Det gjör jo noe med alle og en hver, for det er jo ikke virkeligheten. Men det SER jo estetisk pent ut. 

[Gjest]

Emnet ble jo veldig diskutert da fotballfrue la ut magen sin som var helt flat etter fødsel. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an, fordi livmoren trenger tid på å trekke seg tilbake. 

Jeg fikk en negativ kommentar om at jeg så fortsatt gravid ut dagen etter fødsel  (ehh ja, det er helt vanlig...) , og ja det har vært delt vekt osv på grupper jeg har vært på. Det et også et visst press om å trene etter fødsel, finnes endel tilbud om å komme i form igjen. Personlig koser jeg meg heller med babyen og har nok med å komme gjennom dagene uten søvn, ammeproblemer, renselse o.l i den første barseltiden. Nå som hun har blitt 5 mndr fungerer ting litt greiere og vi har fått økt lengden på trilleturene og kommet oss langt inn i marka, i tillegg til turer med bæresele i terrenget. Å få gitt hundene nok mosjon og slanket den ene litt er min motivasjon, så blir det at jeg også får mer mosjon en bonus. Å ha baby er slitsomt nok, så det å trene meg selv stresser jeg ikke med det første året etter fødsel. 

Har også lest at det fødes babyer med alt for lav vekt pga mor ikke har spist nok. 

[rosinbolle]

2 timer siden, Red Merle skrev:

Fikk barn i juni og har ikke merket noe kroppspress hverken før eller etter fødselen . 

Ammepress der i mot 

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

[QUEST]

3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge?  Usunn kost i gamle dager?   

 

Selvfølgelig, det var jo ikke sånn at overvektige ikke fanns men det var et mye sjeldnere syn enn nå til dags.  Særdeles blant helt unge mennesker. 

[Guest 2ne]

Ikke for å være frekk, men etterkrigstiden med sult, dårlige levekår og barkebrød er neppe så innmari mye sunnere enn sukker og fett. 

[QUEST]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ikke for å være frekk, men etterkrigstiden med sult, dårlige levekår og barkebrød er neppe så innmari mye sunnere enn sukker og fett. 

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

[Guest 2ne]

Just now, QUEST said:

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

[Gjest]

Det er sunnere å sulte enn å være overvektig, prinsippielt/teoretisk/fra naturens side.

[Malamuten]

11 hours ago, QUEST said:

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. 

Kan ikke si jeg føler noe på det, mulig det er der, men jeg orker ikke å legge det på meg ihvertfall. Og rundt meg synes jeg folk er ganske som vanlig (dvs, det varierer) , noen går ned fort , med eller uten innsats, noen stapper innpå godis som om det sto om liv for å bote på søvnmangel og utmattelse, og alt der imellom.

[Tuvane]

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er sunnere å sulte enn å være overvektig, prinsippielt/teoretisk/fra naturens side.

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

[Gjest]

Just now, Tuvane said:

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

Men dette har jo egentlig ikke noe med kroppsPRESS å gjøre, kroppspress består av mer enn å være "tjukk eller tynn" og "å spise sunt eller usunt". Kroppspress består av et kunstig bilde av et ikke-naturlig menneske som idoliseres på instagram, facebook, reklame, film og så videre. Et kunstig bilde av noe unaturlig og plastisk, skapt av en ikke-naturlig levemåte.

[Tuvane]

Just now, Kangerlussuaq said:

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

[Gjest]

31 minutes ago, Tuvane said:

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

Jeg har aldri påberopt meg å ha noe dyperegående fagkunnskap på feltet, utover personlig direkte-erfaring gjennom familiemedlemmer. Beklager at jeg ikke brukte riktige fagbegreper slik at du trodde jeg påstod noe som selv 6åringer vet bedre enn Til neste gang er det lov å tro litt bedre om sine motdebattanter, selv om jeg har en aldri så liten mistanke om at det i dette tilfelle står mer på vilja og et sterkere ønske om å motargumentere, enn å åpenbar neglisjering av vanlig folkeskikk

[Betty]

Jeg syns ikke det var så veldig stort kroppspress i graviditeten av dem rundt meg, men så og si alt av infohefter om svangerskap var proppa av mas om vekt, vektoppgang, og mat. Det gikk liksom i det samt røyk og alkohol. Og inntrykket mitt etter å ha lest blogger, artikler og forum var at det nærmest er konkurranse om å gå opp minst mulig, og helst gå ned i vekt (på tross av at de ikke nødvendigvis veide så mye i utgangspunktet). Det virker som det blant mange er status å se minst mulig gravid ut, og gjerne også få små babyer.

Nå fikk jeg dessverre ikke fullført svangerskapet, så vet ikke hvordan det hadde vært etterpå - men virker som de rundt her er rimelig jordnære på det. Siden svangerskapet mitt endte som det gjorde var det ingen som forventa at jeg spratt tilbake til normal form sånn med en gang heller, mulig det hadde vært annerledes om ting hadde gått som normalt. 

Følte heller ikke noe press av fotballfrues bilde, jeg ble mest bare fascinert. Både av det etter fødselen, og de hun la ut underveis i svangerskapet. Det er jo ikke det som er normalen, men for enkelte så spretter kroppen tilbake rimelig raskt. Har sett det hos noen "vanlige" folk også, som bare er sånn genetisk.

[QUEST]

3 timer siden, 2ne skrev:

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

Som sagt, jeg skal selvsagt ikke snakke for alle men jeg vil tro at det hadde en hel del med hvor man bodde f.eks. Hvis man hadde gårdsbruk og jaktet/fisket i tillegg, så var det langt fra barkebrød.. 

[Guest 2ne]

Jeg tror det alltid har vært litt konkurranse om hvor fort man går ned igjen i vekt. Det var det da jeg fikk mine i forrige årtusen også. Jeg var en av de "heldige" da jeg fikk førstemann, jeg var nede i normalvekt på bare noen uker, og det var det ubehagelig mye oppmerksomhet rundt. Ikke fullt så "heldig" da jeg fikk andremann, men like fordømt mye oppmerksomhet rundt det. Hvor mye gikk du opp under svangerskapet, hvor mye skal du ned igjen. 

Forskjellen på da og nå var at vi ikke hadde sosiale medier eller fotballfrueblogger som øste på i det maset. Det er et ekstra press av at alt skal være så fint og flott på internetten hele tiden. Det er ikke sånn det er på ordentlig. Joda, det finnes sånne som fotballfrue, som man nesten ikke ser at var gravid, og som går ned alt på en fødsel, men hun er ikke normalen. Hun burde ikke være malen. Og det burde ikke være en trend å legge på seg minst mulig under svangerskapet i den grad at fødselsvekt går ned. 

 

[Red Merle]

15 timer siden, rosinbolle skrev:

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

[rosinbolle]

3 minutter siden, Red Merle skrev:

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

Det hørtes ikke noe kjekt ut! Det viktigste er at du gjorde det som skulle til for at ungen din ble mett og gikk tilstrekkelig opp i vekt. Helsepersonell må også respektere og støtte mors avgjørelse, mener jeg. Og heller støtte opp og veilede amming hvis mor ønsker å amme igjen.