Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..:P) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. :|

Skrevet

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med :)   Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) Altså fordi flere og flere føler seg "truffet" av alle skriverier som reklamerer for helse og kosthold?  

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med :)   Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) 

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. :) For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

Skrevet

Og nå er det nesten normalen.... Lurer på hvor mange "adferdsproblemer" hos barn som kunne vært unngått med bedre kosthold men det er jo heller ikke tema :)  Rent bortsett fra at mor og barn sitt kosthold henger sammen....

Skrevet

Tja, ja og nei. Opplever ikke at det er noe særlig prat om vekt verken i vennekretsen og jeg tror ikke det ble nevnt med et ord i barselgruppa. Har snakket litt om kropp og vekt med noen få, men vi har vel strengt tatt blitt enige om at det betyr lite når ungene er små. Om det betyr noe i det hele tatt. På internett er det noe annet, der skrives det mye om. Jeg opplevde også at en kollega som var gravid samtidig som meg var veldig opptatt av at hun hadde gått opp så og så mye (vi hadde bare to uker i mellom terminene). Jeg hadde faktisk gått opp mer enn henne, men jeg ga f i det. Synes ikke det er så mye kroppspress, jeg. Det er irriterende å måtte kjøpe nye bukser, men that's it. Kjenner at sjokoladen betyr mer for meg enn lav vekt :P

Skrevet

Jeg må ærlig talt si at dette "presset" virker å være mest på nettet, dvs på nettaviser, blogger, forum mm. Jeg har aldri hørt noen gravide eller nybakte mødre prate om sånt "in real life".

Skrevet
4 hours ago, QUEST said:

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. :) For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge? :P Usunn kost i gamle dager? :lol:  

Er enig i at det er et voldsomt kroppsideal online, särlig pä blogg, instagram osv. Alt skal bare väre tightsräver og flate mager og blondt här pä en hvit sand i solnedgang. Men men. Det gjör jo noe med alle og en hver, for det er jo ikke virkeligheten. Men det SER jo estetisk pent ut. 

Skrevet

Emnet ble jo veldig diskutert da fotballfrue la ut magen sin som var helt flat etter fødsel. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an, fordi livmoren trenger tid på å trekke seg tilbake. 

Jeg fikk en negativ kommentar om at jeg så fortsatt gravid ut dagen etter fødsel  (ehh ja, det er helt vanlig...) , og ja det har vært delt vekt osv på grupper jeg har vært på. Det et også et visst press om å trene etter fødsel, finnes endel tilbud om å komme i form igjen. Personlig koser jeg meg heller med babyen og har nok med å komme gjennom dagene uten søvn, ammeproblemer, renselse o.l i den første barseltiden. Nå som hun har blitt 5 mndr fungerer ting litt greiere og vi har fått økt lengden på trilleturene og kommet oss langt inn i marka, i tillegg til turer med bæresele i terrenget. Å få gitt hundene nok mosjon og slanket den ene litt er min motivasjon, så blir det at jeg også får mer mosjon en bonus. Å ha baby er slitsomt nok, så det å trene meg selv stresser jeg ikke med det første året etter fødsel. 

Har også lest at det fødes babyer med alt for lav vekt pga mor ikke har spist nok. 

Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Fikk barn i juni og har ikke merket noe kroppspress hverken før eller etter fødselen :)

Ammepress der i mot :mad:

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge? :P Usunn kost i gamle dager? :lol:  

 

Selvfølgelig, det var jo ikke sånn at overvektige ikke fanns men det var et mye sjeldnere syn enn nå til dags. :) Særdeles blant helt unge mennesker. 

Skrevet

Ikke for å være frekk, men etterkrigstiden med sult, dårlige levekår og barkebrød er neppe så innmari mye sunnere enn sukker og fett. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Ikke for å være frekk, men etterkrigstiden med sult, dårlige levekår og barkebrød er neppe så innmari mye sunnere enn sukker og fett. 

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

Skrevet
11 hours ago, QUEST said:

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..:P) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. :|

Kan ikke si jeg føler noe på det, mulig det er der, men jeg orker ikke å legge det på meg ihvertfall. Og rundt meg synes jeg folk er ganske som vanlig (dvs, det varierer) , noen går ned fort , med eller uten innsats, noen stapper innpå godis som om det sto om liv for å bote på søvnmangel og utmattelse, og alt der imellom.

Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er sunnere å sulte enn å være overvektig, prinsippielt/teoretisk/fra naturens side.

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

Skrevet
Just now, Tuvane said:

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

Men dette har jo egentlig ikke noe med kroppsPRESS å gjøre, kroppspress består av mer enn å være "tjukk eller tynn" og "å spise sunt eller usunt". Kroppspress består av et kunstig bilde av et ikke-naturlig menneske som idoliseres på instagram, facebook, reklame, film og så videre. Et kunstig bilde av noe unaturlig og plastisk, skapt av en ikke-naturlig levemåte.

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

  • Like 1
Skrevet
31 minutes ago, Tuvane said:

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

Jeg har aldri påberopt meg å ha noe dyperegående fagkunnskap på feltet, utover personlig direkte-erfaring gjennom familiemedlemmer. Beklager at jeg ikke brukte riktige fagbegreper slik at du trodde jeg påstod noe som selv 6åringer vet bedre enn :| Til neste gang er det lov å tro litt bedre om sine motdebattanter, selv om jeg har en aldri så liten mistanke om at det i dette tilfelle står mer på vilja og et sterkere ønske om å motargumentere, enn å åpenbar neglisjering av vanlig folkeskikk :D

Skrevet

Jeg syns ikke det var så veldig stort kroppspress i graviditeten av dem rundt meg, men så og si alt av infohefter om svangerskap var proppa av mas om vekt, vektoppgang, og mat. Det gikk liksom i det samt røyk og alkohol. Og inntrykket mitt etter å ha lest blogger, artikler og forum var at det nærmest er konkurranse om å gå opp minst mulig, og helst gå ned i vekt (på tross av at de ikke nødvendigvis veide så mye i utgangspunktet). Det virker som det blant mange er status å se minst mulig gravid ut, og gjerne også få små babyer.

Nå fikk jeg dessverre ikke fullført svangerskapet, så vet ikke hvordan det hadde vært etterpå - men virker som de rundt her er rimelig jordnære på det. Siden svangerskapet mitt endte som det gjorde var det ingen som forventa at jeg spratt tilbake til normal form sånn med en gang heller, mulig det hadde vært annerledes om ting hadde gått som normalt. 

Følte heller ikke noe press av fotballfrues bilde, jeg ble mest bare fascinert. Både av det etter fødselen, og de hun la ut underveis i svangerskapet. Det er jo ikke det som er normalen, men for enkelte så spretter kroppen tilbake rimelig raskt. Har sett det hos noen "vanlige" folk også, som bare er sånn genetisk.

Skrevet
3 timer siden, 2ne skrev:

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

Som sagt, jeg skal selvsagt ikke snakke for alle men jeg vil tro at det hadde en hel del med hvor man bodde f.eks. Hvis man hadde gårdsbruk og jaktet/fisket i tillegg, så var det langt fra barkebrød.. :ahappy:

Skrevet

Jeg tror det alltid har vært litt konkurranse om hvor fort man går ned igjen i vekt. Det var det da jeg fikk mine i forrige årtusen også. Jeg var en av de "heldige" da jeg fikk førstemann, jeg var nede i normalvekt på bare noen uker, og det var det ubehagelig mye oppmerksomhet rundt. Ikke fullt så "heldig" da jeg fikk andremann, men like fordømt mye oppmerksomhet rundt det. Hvor mye gikk du opp under svangerskapet, hvor mye skal du ned igjen. 

Forskjellen på da og nå var at vi ikke hadde sosiale medier eller fotballfrueblogger som øste på i det maset. Det er et ekstra press av at alt skal være så fint og flott på internetten hele tiden. Det er ikke sånn det er på ordentlig. Joda, det finnes sånne som fotballfrue, som man nesten ikke ser at var gravid, og som går ned alt på en fødsel, men hun er ikke normalen. Hun burde ikke være malen. Og det burde ikke være en trend å legge på seg minst mulig under svangerskapet i den grad at fødselsvekt går ned. 

 

Skrevet
15 timer siden, rosinbolle skrev:

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Red Merle skrev:

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

:hug: Det hørtes ikke noe kjekt ut! Det viktigste er at du gjorde det som skulle til for at ungen din ble mett og gikk tilstrekkelig opp i vekt. Helsepersonell må også respektere og støtte mors avgjørelse, mener jeg. Og heller støtte opp og veilede amming hvis mor ønsker å amme igjen. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...