Gå til innhold
Hundesonen.no

Kroppspress blandt nybakte mødre


QUEST
 Share

Recommended Posts

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..:P) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med :)   Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) Altså fordi flere og flere føler seg "truffet" av alle skriverier som reklamerer for helse og kosthold?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med :)   Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) 

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. :) For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, ja og nei. Opplever ikke at det er noe særlig prat om vekt verken i vennekretsen og jeg tror ikke det ble nevnt med et ord i barselgruppa. Har snakket litt om kropp og vekt med noen få, men vi har vel strengt tatt blitt enige om at det betyr lite når ungene er små. Om det betyr noe i det hele tatt. På internett er det noe annet, der skrives det mye om. Jeg opplevde også at en kollega som var gravid samtidig som meg var veldig opptatt av at hun hadde gått opp så og så mye (vi hadde bare to uker i mellom terminene). Jeg hadde faktisk gått opp mer enn henne, men jeg ga f i det. Synes ikke det er så mye kroppspress, jeg. Det er irriterende å måtte kjøpe nye bukser, men that's it. Kjenner at sjokoladen betyr mer for meg enn lav vekt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, QUEST said:

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. :) For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge? :P Usunn kost i gamle dager? :lol:  

Er enig i at det er et voldsomt kroppsideal online, särlig pä blogg, instagram osv. Alt skal bare väre tightsräver og flate mager og blondt här pä en hvit sand i solnedgang. Men men. Det gjör jo noe med alle og en hver, for det er jo ikke virkeligheten. Men det SER jo estetisk pent ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emnet ble jo veldig diskutert da fotballfrue la ut magen sin som var helt flat etter fødsel. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an, fordi livmoren trenger tid på å trekke seg tilbake. 

Jeg fikk en negativ kommentar om at jeg så fortsatt gravid ut dagen etter fødsel  (ehh ja, det er helt vanlig...) , og ja det har vært delt vekt osv på grupper jeg har vært på. Det et også et visst press om å trene etter fødsel, finnes endel tilbud om å komme i form igjen. Personlig koser jeg meg heller med babyen og har nok med å komme gjennom dagene uten søvn, ammeproblemer, renselse o.l i den første barseltiden. Nå som hun har blitt 5 mndr fungerer ting litt greiere og vi har fått økt lengden på trilleturene og kommet oss langt inn i marka, i tillegg til turer med bæresele i terrenget. Å få gitt hundene nok mosjon og slanket den ene litt er min motivasjon, så blir det at jeg også får mer mosjon en bonus. Å ha baby er slitsomt nok, så det å trene meg selv stresser jeg ikke med det første året etter fødsel. 

Har også lest at det fødes babyer med alt for lav vekt pga mor ikke har spist nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Red Merle skrev:

Fikk barn i juni og har ikke merket noe kroppspress hverken før eller etter fødselen :)

Ammepress der i mot :mad:

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge? :P Usunn kost i gamle dager? :lol:  

 

Selvfølgelig, det var jo ikke sånn at overvektige ikke fanns men det var et mye sjeldnere syn enn nå til dags. :) Særdeles blant helt unge mennesker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ikke for å være frekk, men etterkrigstiden med sult, dårlige levekår og barkebrød er neppe så innmari mye sunnere enn sukker og fett. 

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, QUEST said:

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..:P) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. :|

Kan ikke si jeg føler noe på det, mulig det er der, men jeg orker ikke å legge det på meg ihvertfall. Og rundt meg synes jeg folk er ganske som vanlig (dvs, det varierer) , noen går ned fort , med eller uten innsats, noen stapper innpå godis som om det sto om liv for å bote på søvnmangel og utmattelse, og alt der imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er sunnere å sulte enn å være overvektig, prinsippielt/teoretisk/fra naturens side.

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tuvane said:

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

Men dette har jo egentlig ikke noe med kroppsPRESS å gjøre, kroppspress består av mer enn å være "tjukk eller tynn" og "å spise sunt eller usunt". Kroppspress består av et kunstig bilde av et ikke-naturlig menneske som idoliseres på instagram, facebook, reklame, film og så videre. Et kunstig bilde av noe unaturlig og plastisk, skapt av en ikke-naturlig levemåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutes ago, Tuvane said:

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

Jeg har aldri påberopt meg å ha noe dyperegående fagkunnskap på feltet, utover personlig direkte-erfaring gjennom familiemedlemmer. Beklager at jeg ikke brukte riktige fagbegreper slik at du trodde jeg påstod noe som selv 6åringer vet bedre enn :| Til neste gang er det lov å tro litt bedre om sine motdebattanter, selv om jeg har en aldri så liten mistanke om at det i dette tilfelle står mer på vilja og et sterkere ønske om å motargumentere, enn å åpenbar neglisjering av vanlig folkeskikk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det var så veldig stort kroppspress i graviditeten av dem rundt meg, men så og si alt av infohefter om svangerskap var proppa av mas om vekt, vektoppgang, og mat. Det gikk liksom i det samt røyk og alkohol. Og inntrykket mitt etter å ha lest blogger, artikler og forum var at det nærmest er konkurranse om å gå opp minst mulig, og helst gå ned i vekt (på tross av at de ikke nødvendigvis veide så mye i utgangspunktet). Det virker som det blant mange er status å se minst mulig gravid ut, og gjerne også få små babyer.

Nå fikk jeg dessverre ikke fullført svangerskapet, så vet ikke hvordan det hadde vært etterpå - men virker som de rundt her er rimelig jordnære på det. Siden svangerskapet mitt endte som det gjorde var det ingen som forventa at jeg spratt tilbake til normal form sånn med en gang heller, mulig det hadde vært annerledes om ting hadde gått som normalt. 

Følte heller ikke noe press av fotballfrues bilde, jeg ble mest bare fascinert. Både av det etter fødselen, og de hun la ut underveis i svangerskapet. Det er jo ikke det som er normalen, men for enkelte så spretter kroppen tilbake rimelig raskt. Har sett det hos noen "vanlige" folk også, som bare er sånn genetisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

Som sagt, jeg skal selvsagt ikke snakke for alle men jeg vil tro at det hadde en hel del med hvor man bodde f.eks. Hvis man hadde gårdsbruk og jaktet/fisket i tillegg, så var det langt fra barkebrød.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det alltid har vært litt konkurranse om hvor fort man går ned igjen i vekt. Det var det da jeg fikk mine i forrige årtusen også. Jeg var en av de "heldige" da jeg fikk førstemann, jeg var nede i normalvekt på bare noen uker, og det var det ubehagelig mye oppmerksomhet rundt. Ikke fullt så "heldig" da jeg fikk andremann, men like fordømt mye oppmerksomhet rundt det. Hvor mye gikk du opp under svangerskapet, hvor mye skal du ned igjen. 

Forskjellen på da og nå var at vi ikke hadde sosiale medier eller fotballfrueblogger som øste på i det maset. Det er et ekstra press av at alt skal være så fint og flott på internetten hele tiden. Det er ikke sånn det er på ordentlig. Joda, det finnes sånne som fotballfrue, som man nesten ikke ser at var gravid, og som går ned alt på en fødsel, men hun er ikke normalen. Hun burde ikke være malen. Og det burde ikke være en trend å legge på seg minst mulig under svangerskapet i den grad at fødselsvekt går ned. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, rosinbolle skrev:

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Red Merle skrev:

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

:hug: Det hørtes ikke noe kjekt ut! Det viktigste er at du gjorde det som skulle til for at ungen din ble mett og gikk tilstrekkelig opp i vekt. Helsepersonell må også respektere og støtte mors avgjørelse, mener jeg. Og heller støtte opp og veilede amming hvis mor ønsker å amme igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...