Jump to content
Hundesonen.no

Om å ha hund og katt i samme hus :)


Recommended Posts

Mange her har vel eller har hatt katt i hjemmet, samtidig som man har har/har hatt hund. :)  Hva slags erfaring har dere med å ha katt og hund i samme hus? Hva slags forhold har hunden(e) og katten(e) til hverandre? Går de fritt sammen eller skilles de ad? Er det noen som har prøvd å ha katt og hund og funnet ut at det ikke  fungerer, på den ene eller annen måte? 

Selv har jeg nesten alltid hatt begge deler og jeg er egentlig imponert over hvor tålmodige kattene kan være med hundene og da særdeles hvalper. Jeg syns det ser ganske røfft ut til tider men når kattene har fått nok, så får hundene en smekk med labben eller hvis ikke det er nok, så freses det. Ingen skader på hverken hunder eller katter :) 

Link to post
Share on other sites

Vi hadde tre katter første gangen vi fikk hund, det endte med å ikke fungere overhodet. Kattene mislikte valpen fryktelig mye fra starten, og valpen (som etterhvert ble stor) syntes det bare var gøy å jage kattene. Så det ble bare en vond spiral, som aldri løste seg. Den ene katten begynte i tillegg å gjøre fra seg over alt inne, så det ble det stort problem. 

Da jeg flyttet ut, og fikk meg ny hund, da den nevnt over døde, så valgte min samboer og jeg å skaffe oss katter når hunden var litt over 1 år. Hunden hadde aldri bodd med katter på dette tidspunktet. Vi valgte da å få/kjøpe katt av noen som hadde hund fra før. Det har for oss fungert veldig bra! Hunden og kattene går veldig bra sammen, og det er veldig harmonisk hos oss :) kattene har heller ingen problemer med at det kommer inn en annen hund i ny og ned, de kjenner hunden men den er her ikke veldig ofte.

 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Da jeg fikk valp hadde jeg katteoppdrett og fem voksne katter, som aldri hadde sett en hund før. Valpen var et lite gnagsår som terroriserte kattene så mye som mulig, og de var alt for snille til å si ifra så det ble til at jeg satte opp en valpegård sånn at de kunne bli kjent med hverandre på kattenes premisser. Det tok ikke veldig lang tid før de kunne gå fritt sammen, men den ene katten ble dessverre aldri helt komfortabel med hunden. På den tiden bodde jeg i enebolig og hadde en leilighet over to etasjer, så øverste etasje ble innredet til kattene sånn at de kunne gå dit og trekke seg tilbake når de ville (hunden fikk aldri gå opp dit). De hadde selvsagt fri tilgang nede også.

Dette var ikke mange dagene etter at valpen hadde flytta inn. Katta hoppet selv inn i valpegården og la seg ned der, men han syntes nok ikke det var så veldig kult å få den lille rotta oppi trynet :lol: Hvorfor han valgte å bli liggende er ikke godt å si, men han var en utrolig snill katt som aldri ville gjort en flue fortred.

rinoariel.jpg

Ikke helt sikker på hva de plotter her... :fear:

styrem%C3%B8te.jpg

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Da jeg fikk valp hadde jeg katteoppdrett og fem voksne katter, som aldri hadde sett en hund før. Valpen var et lite gnagsår som terroriserte kattene så mye som mulig, og de var alt for snille til å si ifra så det ble til at jeg satte opp en valpegård sånn at de kunne bli kjent med hverandre på kattenes premisser. Det tok ikke veldig lang tid før de kunne gå fritt sammen, men den ene katten ble dessverre aldri helt komfortabel med hunden. På den tiden bodde jeg i enebolig og hadde en leilighet over to etasjer, så øverste etasje ble innredet til kattene sånn at de kunne gå dit og trekke seg tilbake når de ville (hunden fikk aldri gå opp dit). De hadde selvsagt fri tilgang nede også.

Dette var ikke mange dagene etter at valpen hadde flytta inn. Katta hoppet selv inn i valpegården og la seg ned der, men han syntes nok ikke det var så veldig kult å få den lille rotta oppi trynet :lol: Hvorfor han valgte å bli liggende er ikke godt å si, men han var en utrolig snill katt som aldri ville gjort en flue fortred.

rinoariel.jpg

Ikke helt sikker på hva de plotter her... :fear:

styrem%C3%B8te.jpg

Så søte de var :) HB ja? 

 

Har forresten lagt merke til ,at hvis kattene er utenfor når vi kommer hjem fra tur, så er det alltid uten unntak hundene som blir hilst på først :ahappy:

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, QUEST skrev:

Frister ikke med katt igjen? :)

Jooo, men jeg synes ikke det egner seg her jeg bor nå. Et lite kott av en hybelleilighet i øverst etasje i blokk :lol: Og nå eier jeg, så det er ingen fare for at jeg kommer til å flytte med det første heller :lol: 

Link to post
Share on other sites

Vi har katt og hund(er). Katten vår er mer glad i hunder/valper enn andre katter. Aldri vært noe problem egentlig.

Vokst opp med katter og hund/hunder samtidig og. Det var aldri noe problem, bortsett fra en uheldig hendelse med stor valp og kattunge. Kattungen hadde kommet seg ut uten at noen merket det (var for liten til å skulle ut), og valpen var alene ute. Det ente ikke bra, men tydelig et uhell, for valpen prøvde å "vekke" bestevennen til liv igjen :icon_cry: Over 15 år siden... 

Link to post
Share on other sites

Vi har fem voksne katter som ikke var vant til hund, tre av de tidligere hjemløse katter. Pga det var jeg skeptisk til å få tak i hund, men kjøpte valp i sommer etter å ha ønsket meg det i årevis. Og det har gått over all forventning. 

Noen av de mislikte ham sterkt i starten, men vi passet på å dele av mellom de to stuene våre i starten, så kattene hadde et rolig område, og nå går de overens alle. Vi deler fortsatt av litt, men de er ofte sammen også. Kattene vil jo gjerne være i sofaen med oss i TV-stua på kvelden de også. :)

Han jager de litt ute hvis de løper, men kattene har begynt å skjønne at hvis de stopper, så stopper han også. De har uansett mange steder å komme seg unna på, og det er ingen jaging inne.

Han har fått seg noen skikkelige kompiser i de også. :)

A36031DC-B6FC-4BFE-AF5C-30057598E255.thumb.jpeg.d780391c7147f7d4011777d2d4d96bb0.jpeg

(Ja, den katta er alt for feit, stadig på slanker’n, de andre er heldigvis ikke sånn)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Gikk fint veldig lenge med voksen hund og katt , voksen hund , valp og katt ... Og så gikk det ikke så fint lengre. Enda han på bildet vokste opp med katten i hus. Lenge klarte vi å styre om så katten var ute på natten og inne på sitt eget rom om dagen , slik at de aldri møtte hverandre lengre..  men det gikk galt en dag  . Dessverre. Veldig trist for katt :(  fjant.jpg.133068607866c916a4ec4e683e76cf0d.jpg

Link to post
Share on other sites

Har stortsett gode erfaringer. Alle 3 hundene har fungert godt med katt, spesielt han jeg har nå, han kaller jeg bare kattehviskeren:P Gamlekatta mi som bor hos familie i nabohuset likte ikke de to forrige hundene mine til tross for at han vokste opp med de, men selv han elsker Nano utrolig nok. Også har vi Nano og Zelda da, en av de to villkattene jeg nå har fra db, de to har vært bestekompiser fra dag 1.

14996AC5-4D20-42A8-AE7E-3E889C9A40FD.thumb.jpeg.4c938cd247fb254c746219e6be6bb6b7.jpegBDC8AC67-B09A-4F7E-BD83-3E04AA32E0A9.thumb.jpeg.6dacb5b87136488bc1cf1e20527c0915.jpeg

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Vi har 2 hunder og 3 katter per nå. Går veldig fint, kattene våre har vokst opp med hunder og vet ikke av noe annet egentlig :)

Yngstehunden vår er en liten terrorist da, han elsker å jage kattene... Rundet ett år, men fremdeles ikke gitt seg. Hun ene bryr seg ikke overhodet, bare snur seg og labber til han over nesa. De to andre løper unna, men ikke typ redd, bare hopper opp i høyden liksom. Vi stopper han naturligvis, men av og til flyr han avgårde før vi rekker reagere. Han er bare snill og vil jo bare leke naturligvis, men ingen av dem vil leke med han når han inviterer på den måten :P På tross av dette så har de null problemer med hverandre. Kattene gnir seg inntil han, legger seg ved han etc uten problemer :) 

Eldstehunden vår og ene katta er bestevenner. De sover sammen, leker og koser hele tiden :heart: 

Sånn her ligger de hele tiden. Aske steller med Banzai :wub: 
12510340_10153710374841293_6425216925031


Shensi hadde også helt ekstremt god kjemi med katter. Vi har vært fosterhjem til en hel drøss med kattunger og alle ble tatt imot med åpne labber :heart: 
263885_10150310285336293_4803797_n.jpg?o

267435_10150310287316293_4045840_n.jpg?o

268845_10150315311146293_1437742_n.jpg?o

267806_10150315312266293_1818006_n.jpg?o

281434_10150315313191293_252154_n.jpg?oh


Så ja, egentlig bare gode erfaringer her. Selv med han ene som ikke var spesielt fan av katter gikk det helt fint! De kom fram til en løsning som fungerte for alle parter helt på egenhånd :) 

  • Like 5
Link to post
Share on other sites
3 timer siden, yurij skrev:

Gikk fint veldig lenge med voksen hund og katt , voksen hund , valp og katt ... Og så gikk det ikke så fint lengre. Enda han på bildet vokste opp med katten i hus. Lenge klarte vi å styre om så katten var ute på natten og inne på sitt eget rom om dagen , slik at de aldri møtte hverandre lengre..  men det gikk galt en dag  . Dessverre. Veldig trist for katt :(  fjant.jpg.133068607866c916a4ec4e683e76cf0d.jpg

Hvordan fungerer/fungerte han med mindre hunder? Kjente en borzoihann for en del år siden som eieren ikke hadde særlig rosa tanker om.. Hen ville ikke godt god for at denne hannen ikke ville knertet tom  ei løpetidstispe..Nå hadde vel forsåvidt ikke det noe med jakt å gjøre mer allmenn hundeaggresjon. 

Link to post
Share on other sites

Ååå @Sanne:wub::wub:

Vi hadde en stor vennlig Berner som lå på trappa og luftet seg i sommerferien. Da bestemte katten seg for at hos oss ville han bo. Hoppet rett over ryggen på hunden og spankulerte inn. Ble kastet ut igjen og gjentok prosessen. :heart:189073_5933411398_1944_n.jpg?efg=eyJpIjo

Tigern- verdens beste katt det. Vi lette etter en eier - sjekket for øremerking som var det man hadde på den tiden, og hang opp lapper, uten å finne noen. Han ble hos oss i nesten 20 år, og gikk godt overens med hunden, de to senere hundene, kaniner, marsvin og rotter. Ved sistnevnte ble det passet godt på da.

Link to post
Share on other sites

Jeg har en gammel (og ekstremt skeptisk) omplasseringskatt, og hadde derfor ingen voldsomme forventninger da valpen flyttet inn for et år siden. Men det har gått utrolig bra og de er gode venner. Hvis katten krangler med en nabokatt så ser hunden på det som sin oppgave å skremme den vekk :lol: Men de leker ikke sammen og sover ikke i armene på hverandre. Det er etter min erfaring vanligere når man har hatt voksen hund og kattunge enn omvendt, sikkert fordi hunder tilpasser seg lettere. 

Jeg valgte en liten rase av hensyn til katten, og det tror jeg har hjulpet en del. De er sammen alene, men katten har områder i høyden som ikke hunden når opp til.

20171109_150809.png

20171109_151003.png

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Her fungerer ikke Tuva med katt, vi hadde katt når vi fikk henne og hun var stygg mot den fra dag en (reiv tak i den og kastet den rundt) katten forsvant bare en dag og kom aldri tilbake... Prøvde med en omplasseringskatt når hun var eldre, tilfelle det kun var valpetakter. Gikk ikke, hun var helt manisk mot den. Så Fia måtte bo ute (hun var vandt til det fra før) prøvde igjen å ha Fia inne for litt siden, siden vi skal flytte til et sted hvor det ikke er forenelig med at en katt kun bor ute. Ikke **** om det gikk, så nå har Fia flytta til en annen gård med hunder som faktisk ikke vil drepe henne :lol:

Så ingen flere katter mens Tuva lever!

Link to post
Share on other sites
54 minutter siden, QUEST skrev:

Hvordan fungerer/fungerte han med mindre hunder? Kjente en borzoihann for en del år siden som eieren ikke hadde særlig rosa tanker om.. Hen ville ikke godt god for at denne hannen ikke ville knertet tom  ei løpetidstispe..Nå hadde vel forsåvidt ikke det noe med jakt å gjøre mer allmenn hundeaggresjon.

Det gikk greit med småhunder . De var to om det. Den andre var han med øra. Italienervalp ble litt mye kanin for den var så kvikk og "nervøs" i bevegelsene. Ellers fungerte han fint med småhunder. Når det gikk galt satt hun ute på morgenen inni en busk ved inngangsdøra og begge hundene kom ut med meg i bånd. Jeg så ikke katten men de heiv seg i busken fra hver sin side. Helt ******. Hjalp ingenting med kobbel på for å si det sånn ?

Link to post
Share on other sites

Vår valp (BC-blanding) har gått overraskende bra overens med kattene våre. Vi har to katter, på 10 og 5 år. Hun på 10 er sær, og blir bare særere og særere for hvert år, mens han på 5 er en ganske bedagelig type. Hunden har til vår overraskelse blitt godkjent av hun på 10, mens han på 5 velger å legge seg der valpen ikke kommer til. Det å ha fristeder for kattene er virkelig gull verdt. 
I dag går hunden og hun på 10 år så bra overens at de kan spise (middagsrester) ut av samme skål. Men det er ikke slik at de ligger å sover sammen. Tror de har innsett at det er hjemmet til alle og at alle skal bo sammen:P 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Så mange flotte bilder <3 

Vi hadde 10 katter da Ayla kom til oss. Alle uten om en var omplasseringskatter eller tidligere hjemløse, han siste er en somali. Alle sammen var redd for hunder, men ble de siste månedene før vi fikk Ayla vant til naboens chi. Han var her også på tre ukers ferie. De var liksom ikke redde for han, tror de ikke helt skjønte at han var hund :P

Jeg har liksom alltid hørt at der hund og katt bor sammen, så er katten sjefen. Så jeg trodde kattene ville sette grenser for Ayla. Men nei, sånt er det alt for lite av. Kun gamlingene gir henne en ørefik om hun kommer helt opp i fleisen på dem, men alle som en forlater matskåla eller flytter seg når hun vil stjele mat fra dem. I tillegg skal hun blande seg når de diskuterer noe seg i mellom, eller klorer på møblene (det er forsåvidt helt greit). Det har gått så langt at jeg må passe på tonefallet mitt når jeg bruker navnene til kattene, for sier jeg det feil, oppfatter Ayla det som at jeg vil kjefte på dem, og da skal hun være med på kjeftingen. 

Med fosterkattungene vi har, så er Ayla annerledes. De skal hun passe på, og nåde den voksne katten som forsøker å oppdra en liten en. De små får ikke kjeft for å klore eller klatre på møblene, men hun liker ikke at de lekeslåss. Hun skjønner rett og slett ikke forskjellen på en krangle mellom de voksne, og lek mellom de små. Og så synes hun at de løper for fort, så de hender hun stopper dem når de beinflyr frem og tilbake :P 
Er i grunn veldig fascinerende å se hvor forskjellig hun behandler voksne og barn. Spesielt når man legger til at hun ikke tar spesielt mye hensyn til valper, og faktisk synes helt små valper, altså under 8 uker, er litt skumle.

Jeg innser jo at vi har gjort flere feil her, og vi har prøvd å endre på Aylas reaksjoner, men har ikke vært flinke nok til å følge opp. Heldigvis ser det ikke ut til at kattene plages så veldig av henne. Det er spesielt to stykker hun liker å ha styring på, og hun ene løser det enkelt med å ligge oppe i et av kattemøblene, mens han andre gir blanke, og oppsøker henne fortsatt for å få stelt pelsen (noe hun liker å gjøre, pussig nok). 

Link to post
Share on other sites
17 minutter siden, Lene_S skrev:

I tillegg skal hun blande seg når de diskuterer noe seg i mellom, eller klorer på møblene (det er forsåvidt helt greit). Det har gått så langt at jeg må passe på tonefallet mitt når jeg bruker navnene til kattene, for sier jeg det feil, oppfatter Ayla det som at jeg vil kjefte på dem, og da skal hun være med på kjeftingen. 
 

Akkurat sånn er det her og :D Jeg prøver å kremte eller lage lyder som katten skjønner at betyr nei uten at hunden skjønner det :P

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
11 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg har liksom alltid hørt at der hund og katt bor sammen, så er katten sjefen. 

Artig at du nevner det , for jeg har i mange år stusset på hvorfor kattefolk i særdeleshet er så opphengt i å poengtere at katter er 'sjefen', smartere enn hunder o.s.v.. For det første er det tullete å sammenligne to så vidt forskjellige arter, som ikke har annet til felles at de begge er rovdyr og knyttet til mennesker og for det andre så mistenker jeg at det dreier seg om mindreverdskomplekser hos katte-eierne..:P

Men for å kommentere det med 'sjefen', så er min og mange andres  erfaring, at det stemmer slett ikke. 

Ja og så kan man jo lure på hvorfor kattefolk som ellers er så opphengt i å betegne seg selv som slaver for kattene, er så opptatt at katter skal være sjefen i husholdet..også over andre dyr? Mat for psykologer dette...:D

  • Like 7
Link to post
Share on other sites
5 timer siden, QUEST skrev:

Artig at du nevner det , for jeg har i mange år stusset på hvorfor kattefolk i særdeleshet er så opphengt i å poengtere at katter er 'sjefen', smartere enn hunder o.s.v.. For det første er det tullete å sammenligne to så vidt forskjellige arter, som ikke har annet til felles at de begge er rovdyr og knyttet til mennesker og for det andre så mistenker jeg at det dreier seg om mindreverdskomplekser hos katte-eierne..:P

Men for å kommentere det med 'sjefen', så er min og mange andres  erfaring, at det stemmer slett ikke. 

Ja og så kan man jo lure på hvorfor kattefolk som ellers er så opphengt i å betegne seg selv som slaver for kattene, er så opptatt at katter skal være sjefen i husholdet..også over andre dyr? Mat for psykologer dette...:D

Tja, jeg er fullt inneforstått med at jeg er kattenes slave, stort sett. Vi pleier å si at det er kattene som eier huset, vi bare betaler regningene :P Kattene har oss godt trente, det er ingen tvil om det. Og når det kommer til smarthet, vel, det er mange ulike måter å være smart på, men i mitt hode er den smarteste som regel den som tenker selv, og der er jo katter som hovedregel flinkere enn hunder. Selvfølgelig finnes det unntak i begge ender. Har hatt katter som knapt vet frem og tilbake på seg selv, og Ayla tenker mye selv (litt for mye innimellom :P). At katter er egenrådige og selvstendige er jo ikke bare myter, og det er faktisk noe i at vi er deres slaver. 

Jeg har forøvrig ikke mindreverdighetskomplekser, og jeg elsker både hunder og katter. Jeg er aller mest knytta til Ayla, fordi hunder gir mer tilbake enn katter gjør. Det bunner mye i deres sosiale natur, katter har ikke de samme sosiale behovene, og de er ikke lojale slik hunder er. De fleste katter tar ikke fem øre for å være utro, og flytter gjerne til et annet hjem om de ikke trives der de bor. Det har jeg sett og hørt om utallige ganger. Derfor setter jeg stor pris på det hver gang kattene kommer hjem, for da vet jeg at jeg har det beste tilbudet i området fortsatt :D

Link to post
Share on other sites
6 hours ago, QUEST said:

Artig at du nevner det , for jeg har i mange år stusset på hvorfor kattefolk i særdeleshet er så opphengt i å poengtere at katter er 'sjefen', smartere enn hunder o.s.v.. For det første er det tullete å sammenligne to så vidt forskjellige arter, som ikke har annet til felles at de begge er rovdyr og knyttet til mennesker og for det andre så mistenker jeg at det dreier seg om mindreverdskomplekser hos katte-eierne..:P

Men for å kommentere det med 'sjefen', så er min og mange andres  erfaring, at det stemmer slett ikke. 

Ja og så kan man jo lure på hvorfor kattefolk som ellers er så opphengt i å betegne seg selv som slaver for kattene, er så opptatt at katter skal være sjefen i husholdet..også over andre dyr? Mat for psykologer dette...:D

Fordi bikkjer sånn generelt sett er kørka, antageligvis :P 

Skal vi virkelig psykoanalysere, så bør man huske på at hunder er flokkdyr, sånn som vi mennesker er. De trives i flokk, de overlever bedre i flokk, de trenger en flokk. Katter er solitære dyr, de velger å leve sammen med oss fordi det lønner seg for dem. Kanskje vi beundrer det, innerst inne? Blir vi flattert når de velger å bo sammen med oss? 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg kjenner til problemet med hunder som gjør ugang for oppmerksomhet. Min erfaring er at det beste er å bryte uvanen ved å fjerne tilgang en periode, f.eks. med kompostgrinder, eller fjerne møblene i noen uker. Dersom det er umulig så ville jeg sett om jeg fikk til å kjøpe rør på biltema og lage midlertidige beskyttere til bord- og stolben. Har aldri prøvd det selv, men tenker det er verdt et forsøk hvis ingenting annet fungerer. En meget midlertidig løsning (som jeg bruker på graving i sofaen) er å spraye eddik så snart hunden begynner med tullet sitt. Da henter jeg sprayflasken med eddik og sprayer området uten å gi hunden oppmerksomhet. Men eddik forsvinner raskt, så det er en løsning som kun fungerer i øyeblikket.
    • Kule videoer! Takk! Hvis man tenker seg at det sitter en Julius K9 sele på tredemøllehunden, så vil den ligge utenpå bevegelig musklatur/ledd uten å hindre bevegelse. Jeg vet at brystseler er populært på korte, kraftige bullehunder som har trøbbel med å få seler som passer. Når man må velge selen som passer minst dårlig i stedet for en god sele, så blir vanligvis ikke resultatet så bra. Når det er sagt; turseler SKAL hindre fri bevegelse ved uønsket trekking. Når mine hunder trekker så er det jeg som hindrer fri bevegelse (med vilje), og da er det viktig at den holder igjen uten å skade. Da er problemstillingen om selen holder seg såpass på plass at den ikke legger press på halsen, og det er avhengig av hund/sele kombinasjon. Jeg ser ikke problemet med brystseler som passer, men for meg personlig er de best som gå-løs sele. Da vil jeg ha en sele hundene kan komme seg ut av dersom uhellet er ute og de kommer bort fra meg. Vil ikke at de skal bli sittende fast i noe, og brystseler er de enkleste å rygge ut av.   
    • Burde vel være mulig å finne noe på Etsy etc, service dog vester, seler og tilbehør er jo et relativt stort marked i statene. Ellers hadde jeg nok bare sydd på en borrelås bit på en webmaster eller hurtta weekend warrior/active selene eller lignende, både feel active og nonstop har vel slike. Om rent plass til borrelåsmerker er det du er ute etter. 
    • Pingeling: De har vært skikkelig fy fy i mange år nå. Men, så går de der da, eierene som synes de er fy fy med y seler og hunder som holder på stryke med av pustenesvær pga de drar sånn. Er ikke det spor bedre da. Hunder som drar i bånd er det jo kun trekksele som duger🙂
    • Når man ser hvordan hunder beveger seg, ser man at reimene på brystseler ligger tvers over skulderen og skulderleddet. Det skjer ganske mye bevegelse der som vil bli hindret straks selen blir stram, og det er også min erfaring at den gjør på muskuløse hunder. På hunder med smalt bryst og lite utstikkende muskulatur (hiterrier) var det ingen synlig forskjell på bevegelse, men jeg kommer aldri til å bruke det igjen fordi jeg tviler på at det er noe bra å ha en reim der. Har man en hund som går med slakt bånd for det meste og selen er tilpasset slik at den er romslig nok til at skulderen kan bevege seg fritt, har det jo mindre betydning selvfølgelig.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...