Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund eller ikke jakthunder.


Aea
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

 

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Ja, jeg ser den.. Det er en av grunnene til at jeg er litt tilbakeholden med å skaffe en av de større vokterhundrasene. Det er måte på hvor mange blomsterbed man kan anlegge i hagen, uten at naboene blir mistenksomme og det er slitsomt å dra med seg spiss-spade på tur :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Jeg har også hatt "brukshund" med jaktlyst. Dober som jaget alt mulig. Regner med at det var den jaktlysta som gjorde ham til en j** avven trekkhund. Han var nok ikke byttebevisst som en faktisk jakthund, men var såpass skarp at han stilte grevling på bakken. Selv dogoen hadde en form for jaktlyst, stilte elg og jaget rådyr (om enn svært kort, 10 min maks) Det er alikevel, som du sier, mange mil mellom litt tilfeldig "jaktlyst" og egenskaper som er avlet sammen med jaktlysta i mange generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

1 hour ago, Aea said:

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Tja, det er vel mang en border collie som har bitt sau, men de får fort beskjed i klartekst om at det er helt uaktuelt. Selv om gjetinga ligger der "genetisk", så må man jo forme hunden slik man ønsker den via trening. Har man harde sauer, så må man kanskje også ha en gjeterhund som kan gå fysisk inn ved behov for å "sette seg i respekt". :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, QUEST skrev:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

 

4 timer siden, Tuvane skrev:

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

Border Collie tispa mi "beit"/nappa i heler og buksebein et par ganger på både joggere og skatere. 

 

Hun kunne også hoppe opp/mot mennesker som kom brått på/virket truende. Igjen er jo dette vokt, men mange ganger kan det gå over i hverandre tenker jeg, slik som 2ne nevner. 

 

Hun er også ganske hard mot sau, siden det ble tatt opp over her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er kanskje greit å huske på at arten hund er et rovdyr som i utgangspunktet har alle instinkter til å både lete opp bytte, jage og felle bytte. Så har vi avla det "bort" i en del raser og foredla det i andre. Men det ligger bak der i genene og dukker opp i alle raser oftere enn folk vil innrømme.

Eurasier skal i teorien omtrent ikke eie instinkter. Det er litt av poenget med dem. Allikevel kjente jeg en som jaga som en tulling og drepte familiens kaniner. Selv om vi de siste årene har avla oss vekk fra instinktene der, så ligger det i genene og slår forskjellig ut i hvert individ. Berner sennen er langt fra noen jakthund. Min jaga grevling som en helt. Hun var mindre interessert i annet vilt, så det kan jo selvfølgelig komme fra å beskytte flokken mot rovdyr, men det er forsatt de samme genene som spiller inn. Klarte hun å ta dem igjen før de krøp ned i hi eller gjemte seg under noe, så stilte hun dem i ro. Det gir ingen mening i vokting av flokken på beite. Da vil du ikke ha rovdyret stående stille inni saueflokken :P Det var jaktinstinkt. En del av det ihvertfall. Belgerne er gjeterhunder, men de har ofte mye jaktinstinkt. Jeg vil faktisk si at tervene mine har hatt like mye jaktinstinkt som alle huskyene mine (unntatt en, han er litt ekstrem). Eneste forskjellen er fokuset deres ifht lydighet. Terven er så lydig at jeg kan bryte gjennom og rope han inn. Det er det litt usikkert om jeg klarer med huskyene. Men jaktinstinktet er omtrent likt. Vil tippe det er omtrent 50-50 om huskyene vil avslutte jakta eller ikke. Terven tror jeg ganske sikkert at ikke vil avslutte. Men det finnes nok av eksempler på belgiske fårehunder som gjør det.

Folk er litt naive og tror at det bare er å finne seg en rase som ikke eier jaktinstinkt, så er det bare å slippe den løs. Alle raser har individer med mye jaktinstinkt (nå har riktignok noen hunder en fysikk som gjør at de ikke utgjør noen fare uansett, men det er en annen sak). Men så er det selvfølgelig forskjell på hvor vanlig det er at genene for jaktinstinkt slår gjennom. Det varierer selvfølgelig mye etter hva rasen har blitt brukt til. Men poenget mitt er at det burde ikke være noen overraskelse at det er hunder av alle raser som både jager, leter opp bytte og dreper. De er samme art med samme utgangspunkt. Et rovdyr. Selv søte lille fluffy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...