Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund eller ikke jakthunder.


Aea
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

 

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Ja, jeg ser den.. Det er en av grunnene til at jeg er litt tilbakeholden med å skaffe en av de større vokterhundrasene. Det er måte på hvor mange blomsterbed man kan anlegge i hagen, uten at naboene blir mistenksomme og det er slitsomt å dra med seg spiss-spade på tur :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Jeg har også hatt "brukshund" med jaktlyst. Dober som jaget alt mulig. Regner med at det var den jaktlysta som gjorde ham til en j** avven trekkhund. Han var nok ikke byttebevisst som en faktisk jakthund, men var såpass skarp at han stilte grevling på bakken. Selv dogoen hadde en form for jaktlyst, stilte elg og jaget rådyr (om enn svært kort, 10 min maks) Det er alikevel, som du sier, mange mil mellom litt tilfeldig "jaktlyst" og egenskaper som er avlet sammen med jaktlysta i mange generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

1 hour ago, Aea said:

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Tja, det er vel mang en border collie som har bitt sau, men de får fort beskjed i klartekst om at det er helt uaktuelt. Selv om gjetinga ligger der "genetisk", så må man jo forme hunden slik man ønsker den via trening. Har man harde sauer, så må man kanskje også ha en gjeterhund som kan gå fysisk inn ved behov for å "sette seg i respekt". :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, QUEST skrev:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

 

4 timer siden, Tuvane skrev:

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

Border Collie tispa mi "beit"/nappa i heler og buksebein et par ganger på både joggere og skatere. 

 

Hun kunne også hoppe opp/mot mennesker som kom brått på/virket truende. Igjen er jo dette vokt, men mange ganger kan det gå over i hverandre tenker jeg, slik som 2ne nevner. 

 

Hun er også ganske hard mot sau, siden det ble tatt opp over her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er kanskje greit å huske på at arten hund er et rovdyr som i utgangspunktet har alle instinkter til å både lete opp bytte, jage og felle bytte. Så har vi avla det "bort" i en del raser og foredla det i andre. Men det ligger bak der i genene og dukker opp i alle raser oftere enn folk vil innrømme.

Eurasier skal i teorien omtrent ikke eie instinkter. Det er litt av poenget med dem. Allikevel kjente jeg en som jaga som en tulling og drepte familiens kaniner. Selv om vi de siste årene har avla oss vekk fra instinktene der, så ligger det i genene og slår forskjellig ut i hvert individ. Berner sennen er langt fra noen jakthund. Min jaga grevling som en helt. Hun var mindre interessert i annet vilt, så det kan jo selvfølgelig komme fra å beskytte flokken mot rovdyr, men det er forsatt de samme genene som spiller inn. Klarte hun å ta dem igjen før de krøp ned i hi eller gjemte seg under noe, så stilte hun dem i ro. Det gir ingen mening i vokting av flokken på beite. Da vil du ikke ha rovdyret stående stille inni saueflokken :P Det var jaktinstinkt. En del av det ihvertfall. Belgerne er gjeterhunder, men de har ofte mye jaktinstinkt. Jeg vil faktisk si at tervene mine har hatt like mye jaktinstinkt som alle huskyene mine (unntatt en, han er litt ekstrem). Eneste forskjellen er fokuset deres ifht lydighet. Terven er så lydig at jeg kan bryte gjennom og rope han inn. Det er det litt usikkert om jeg klarer med huskyene. Men jaktinstinktet er omtrent likt. Vil tippe det er omtrent 50-50 om huskyene vil avslutte jakta eller ikke. Terven tror jeg ganske sikkert at ikke vil avslutte. Men det finnes nok av eksempler på belgiske fårehunder som gjør det.

Folk er litt naive og tror at det bare er å finne seg en rase som ikke eier jaktinstinkt, så er det bare å slippe den løs. Alle raser har individer med mye jaktinstinkt (nå har riktignok noen hunder en fysikk som gjør at de ikke utgjør noen fare uansett, men det er en annen sak). Men så er det selvfølgelig forskjell på hvor vanlig det er at genene for jaktinstinkt slår gjennom. Det varierer selvfølgelig mye etter hva rasen har blitt brukt til. Men poenget mitt er at det burde ikke være noen overraskelse at det er hunder av alle raser som både jager, leter opp bytte og dreper. De er samme art med samme utgangspunkt. Et rovdyr. Selv søte lille fluffy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...