Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund eller ikke jakthunder.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

 

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Skrevet
Just now, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Ja, jeg ser den.. Det er en av grunnene til at jeg er litt tilbakeholden med å skaffe en av de større vokterhundrasene. Det er måte på hvor mange blomsterbed man kan anlegge i hagen, uten at naboene blir mistenksomme og det er slitsomt å dra med seg spiss-spade på tur :P

  • Like 1
Skrevet

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Jeg har også hatt "brukshund" med jaktlyst. Dober som jaget alt mulig. Regner med at det var den jaktlysta som gjorde ham til en j** avven trekkhund. Han var nok ikke byttebevisst som en faktisk jakthund, men var såpass skarp at han stilte grevling på bakken. Selv dogoen hadde en form for jaktlyst, stilte elg og jaget rådyr (om enn svært kort, 10 min maks) Det er alikevel, som du sier, mange mil mellom litt tilfeldig "jaktlyst" og egenskaper som er avlet sammen med jaktlysta i mange generasjoner.

Skrevet
3 hours ago, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

1 hour ago, Aea said:

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Tja, det er vel mang en border collie som har bitt sau, men de får fort beskjed i klartekst om at det er helt uaktuelt. Selv om gjetinga ligger der "genetisk", så må man jo forme hunden slik man ønsker den via trening. Har man harde sauer, så må man kanskje også ha en gjeterhund som kan gå fysisk inn ved behov for å "sette seg i respekt". :)

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, QUEST skrev:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

 

4 timer siden, Tuvane skrev:

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

Border Collie tispa mi "beit"/nappa i heler og buksebein et par ganger på både joggere og skatere. 

 

Hun kunne også hoppe opp/mot mennesker som kom brått på/virket truende. Igjen er jo dette vokt, men mange ganger kan det gå over i hverandre tenker jeg, slik som 2ne nevner. 

 

Hun er også ganske hard mot sau, siden det ble tatt opp over her.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er kanskje greit å huske på at arten hund er et rovdyr som i utgangspunktet har alle instinkter til å både lete opp bytte, jage og felle bytte. Så har vi avla det "bort" i en del raser og foredla det i andre. Men det ligger bak der i genene og dukker opp i alle raser oftere enn folk vil innrømme.

Eurasier skal i teorien omtrent ikke eie instinkter. Det er litt av poenget med dem. Allikevel kjente jeg en som jaga som en tulling og drepte familiens kaniner. Selv om vi de siste årene har avla oss vekk fra instinktene der, så ligger det i genene og slår forskjellig ut i hvert individ. Berner sennen er langt fra noen jakthund. Min jaga grevling som en helt. Hun var mindre interessert i annet vilt, så det kan jo selvfølgelig komme fra å beskytte flokken mot rovdyr, men det er forsatt de samme genene som spiller inn. Klarte hun å ta dem igjen før de krøp ned i hi eller gjemte seg under noe, så stilte hun dem i ro. Det gir ingen mening i vokting av flokken på beite. Da vil du ikke ha rovdyret stående stille inni saueflokken :P Det var jaktinstinkt. En del av det ihvertfall. Belgerne er gjeterhunder, men de har ofte mye jaktinstinkt. Jeg vil faktisk si at tervene mine har hatt like mye jaktinstinkt som alle huskyene mine (unntatt en, han er litt ekstrem). Eneste forskjellen er fokuset deres ifht lydighet. Terven er så lydig at jeg kan bryte gjennom og rope han inn. Det er det litt usikkert om jeg klarer med huskyene. Men jaktinstinktet er omtrent likt. Vil tippe det er omtrent 50-50 om huskyene vil avslutte jakta eller ikke. Terven tror jeg ganske sikkert at ikke vil avslutte. Men det finnes nok av eksempler på belgiske fårehunder som gjør det.

Folk er litt naive og tror at det bare er å finne seg en rase som ikke eier jaktinstinkt, så er det bare å slippe den løs. Alle raser har individer med mye jaktinstinkt (nå har riktignok noen hunder en fysikk som gjør at de ikke utgjør noen fare uansett, men det er en annen sak). Men så er det selvfølgelig forskjell på hvor vanlig det er at genene for jaktinstinkt slår gjennom. Det varierer selvfølgelig mye etter hva rasen har blitt brukt til. Men poenget mitt er at det burde ikke være noen overraskelse at det er hunder av alle raser som både jager, leter opp bytte og dreper. De er samme art med samme utgangspunkt. Et rovdyr. Selv søte lille fluffy.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...