Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannproblemer/smerter- oversett lidelse?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg undres om ikke mange hunder går rundt med uoppdagede/oversette smerter, knyttet til tennene..?  Hunder gir jo ikke bestandig tydelige signaler på smerte,  eventuellt hvor det gjør vondt. Tannsmerter kan etter det jeg har erfart gi seg utslag som nedstemthet, grettenhet eller ulyst/forsiktighet ved inntak av mat/tyggesaker. Siden jeg har en viss erfaring med hvor vondt problemer med tennene kan være, så er jeg muligens mer opptatt av det, enn de som har hatt 'null hull' bestandig. 

Jeg har brukt ikke ubetydelige summer hos  veterinær pga trekking av tenner og det er utrolig å se hvilken forskjell det gjør på hundens oppførsel/livskvalitet. :) Den eldste var nærmere 15 år og det ga betydelige positive utslag. Den eldste jeg kjenner til var nærmere 16 da tenner ble trukket, hunden lever ennå og er sprek  bortsett fra redusert hørsel. 

Hvor ofte sjekker du tennene på hunden(e) både selv og hos veterinær? De bakerste tennene i munnen kan være vanskelig å sjekke selv, i noen tilfeller. Ikke alle hunder syns det er greit at man roter bakerst i gapet..

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag om hundens tannhelse, og der kom det frem nettopp det du sier at tannsmerter kan komme til uttrykk på veldig mange forskjellige måter. Min veterinær anbefaler faktisk en grundig tannsjekk som første ledd i utredning hos hunder som plutselig endrer atferd eller få andre diffuse symptomer.

Min hund får rens og sjekk (inkludert røntgen) 1-2 ganger i året. I tillegg pusser vi hver dag. Jeg kom dessverre alt for seint i gang med tannstell, og det har medført at frøkna har mistet noen tenner. Med neste hund skal jeg være mye mer bevisst på tannhelsen fra dag  én.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg var på et foredrag om hundens tannhelse, og der kom det frem nettopp det du sier at tannsmerter kan komme til uttrykk på veldig mange forskjellige måter. Min veterinær anbefaler faktisk en grundig tannsjekk som første ledd i utredning hos hunder som plutselig endrer atferd eller få andre diffuse symptomer.

Min hund får rens og sjekk (inkludert røntgen) 1-2 ganger i året. I tillegg pusser vi hver dag. Jeg kom dessverre alt for seint i gang med tannstell, og det har medført at frøkna har mistet noen tenner. Med neste hund skal jeg være mye mer bevisst på tannhelsen fra dag  én.

Jeg mistenker at en del hunder som har blitt 'aggressive' og kanskje avlivet , har endret adferd nettopp på grunn av tannsmerter. :hmm:  Av erfaring så kan jeg hilse og si, at smerter i tenner/kjeve ( og nå snakker jeg ikke om litt 'murring' i tennene) påvirker humøret i betydelig grad..

Flott om hunden tillater pussing/rens hjemme :) Før jeg fikk erfare at det ikke bestandig lar seg gjøre ( omplasseringshund , liten) så renset jeg tennene selv. Likevel ser det ut til at man ikke kan forhindre alle problemer ved egeninnsats, sjekk hos veterinær bør inngå :) Kanskje i særdeleshet på raser der 'skrale' tenner er vanlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått omplasseringshund på 5 år nå med litt dårlige tenner. De er bare litt dårlige, men jeg er vant til pearly whites :P så nå går det i tannpuss hver dag og plack off for å se hva jeg kan fikse selv også skal han få en tannrens når jeg ser hva som gjenstår. Han liker ikke så godt å pusse tenner, men det blir bedre for hver dag. Får pusse mer og mer - tar det forsiktig og roser mye. Neste valp skal vennes til å pusse tenner fra første dag, tror det er en god invistering.

Ellers er jeg enig i at det nesten er umulig å vite om tannproblemer bakerst - men man kan jo holde et øye med matinntaket (og passe på å gi tørre/harde godbiter og se hvordan de tar de) - vet om flere som har oppdaget knekte tenner fordi hunder ikke har villet spise tørrfor eller endret tyggeatferd på bein eller tørre kjeks

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Ellers er jeg enig i at det nesten er umulig å vite om tannproblemer bakerst - men man kan jo holde et øye med matinntaket (og passe på å gi tørre/harde godbiter og se hvordan de tar de) - vet om flere som har oppdaget knekte tenner fordi hunder ikke har villet spise tørrfor eller endret tyggeatferd på bein eller tørre kjeks

Ja, jeg har jo selv en på snart tolv som alltid har hatt fine tenner med omtrent null tannsten. En rutinesjekk viste at en av de aller bakerste tennene, som er både små og utilgjengelige, var veldig løs og dårlig. Nå er jo ikke dette en liten hund og er i tillegg meget medgjørlig, likevel klarte jeg ikke å se det, så lenge hunden ikke var sedert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...