Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som rir


Rocky1
 Share

Recommended Posts

Hei beklager om dette er feil forum.

Har en ung hund 10mnd, veldig aktiv og elsker å trene. Fra eg fikk han sosialiserte eg han med forskjellige dyr og hunder i alle aldrer. Trener lydighet hver dag i ca 90 min. Og andre øvelser under tur. 

 For 1 mnd siden skulle vi møte et vennepar som har samme rase. Dei lekte fint i ca 10 min til min hund begynte å ri på han andre. Han viste ikkje tegn til at han stresset eller var agressiv. Tok han vekk fra den andre hunden, roa han ned og når eg såg han va avslappet gikk vi rolig til han. Han gjor de igjen og igjen. Eg korigerte og korigerte til slutt reiste vi bare hjem igjen. 

  Noen dager etterpå møtte vi ei tispe og de samme skjedde igjen. Uansett kjønn så rir han. Jeg aksepterer ikke det så jeg tar han vekk fra situasjonen og gir klar beskjed at de der liker jeg ikke. 

  Vi hadde en time hos dyrelegen og der sa de at vi burde vurdere kastrering (hun vi var til holdt et kurs noen uker før dette skjedde, så hun hadde møtt og sett hvordan han var ellers) 

 Tenkte eg skulle høre med dere om hva som kan ha skjedd ell e entuelt trening av det, han er ikke agressiv, rir bare. Og er kastrering den eneste veien ut? NEKTER å ta kjemisk kastrering siden jeg har sett hunder i familien som har blitt værre i oppførsel etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye aktivitet får hunden hver dag? Sosialisering, tur og halvannentimes lydighetstrening høres mye ut, og min første tanke er at hunden er stresset fordi den er overstimulert. Selv om det er en aktiv rase.

Nå synes jeg ikke dette virker som grunnlag for kastrering, og synes det er svært useriøst av en veterinær å foreslå dette på en så ung hund som bare viser unghundadferd. Men om dere skal vurdere kastrering på sikt er kjemisk chip definitivt å anbefale. Effekten skal være den samme som kirurgisk kastrering, forskjellen er at chipen går ut etter en tid og ikke er en permanent løsning.

Men i dette tilfelle vil jeg nok først og fremst anbefale oppdragelse og tilpassing av aktivitetsnivå.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er 10 mnd - hunden er hormonell og det er bare å venne seg til å holde ham unna andre hunder.

Kastrering - foreslått av veterinær - så tidlig? Det er jeg særdeles skeptisk til. Alle unge hannhunder er hormonelle i en kortere eller lengre periode. Det er bare å jobbe seg gjennom det. Hold ham i bånd så han ikke plager andre hunder. Da slipper du også å mase på ham med nei og fy og styr. Det stresser bare han og deg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en unghund! Jeg stemmer for løpske hormoner. Kanskje roer han seg når han får litt tid på seg, kanskje ikke. Uansett er det i mine øyne alt for tidlig å kastrere.

La ikke hunden leke med andre hunder hvis han ikke kan oppføre seg. En rolig stabil eldre hannhund med godt språk kan være greit.

Det finnes mange tråder her inne om umulige pubertethunder med drital oppførsel. Gjør ett søk i forumet og ta til deg de tips og råd du synes høres fornuftige ut [emoji4]

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

90 min trening med pause på 15 min til snusing og leking, sover myee ellers og rolig turer fordelt på 1t til sammen + do turene da. Lørdagene går vi lengre men rolige så han får snuse, se og lytte på omgivelsene. Kan hende de er mye men merker ikke stress på han. Det sosiale e jo fra 8 uker til 9mnd perioden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Pringlen her - ut på tur - mye mer enn dere gjør. Gjerne med sykkel.

Fjortiser trenger mer fysisk enn psykisk trening, er min erfaring. Også ville jeg kanskje ikke latt ham drive med all denne snusingen. De ruser seg jo gjerne på tispetiss, og det blir neppe noe bedre om han får lov til å holde på med det. Nei - opp med farta sånn at han må bruke kroppen sin skikkelig. Dropp heller alle disse småturene, men gå en real og god tur med ham i løpet av dagen. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...