Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som rir


Rocky1
 Share

Recommended Posts

Hei beklager om dette er feil forum.

Har en ung hund 10mnd, veldig aktiv og elsker å trene. Fra eg fikk han sosialiserte eg han med forskjellige dyr og hunder i alle aldrer. Trener lydighet hver dag i ca 90 min. Og andre øvelser under tur. 

 For 1 mnd siden skulle vi møte et vennepar som har samme rase. Dei lekte fint i ca 10 min til min hund begynte å ri på han andre. Han viste ikkje tegn til at han stresset eller var agressiv. Tok han vekk fra den andre hunden, roa han ned og når eg såg han va avslappet gikk vi rolig til han. Han gjor de igjen og igjen. Eg korigerte og korigerte til slutt reiste vi bare hjem igjen. 

  Noen dager etterpå møtte vi ei tispe og de samme skjedde igjen. Uansett kjønn så rir han. Jeg aksepterer ikke det så jeg tar han vekk fra situasjonen og gir klar beskjed at de der liker jeg ikke. 

  Vi hadde en time hos dyrelegen og der sa de at vi burde vurdere kastrering (hun vi var til holdt et kurs noen uker før dette skjedde, så hun hadde møtt og sett hvordan han var ellers) 

 Tenkte eg skulle høre med dere om hva som kan ha skjedd ell e entuelt trening av det, han er ikke agressiv, rir bare. Og er kastrering den eneste veien ut? NEKTER å ta kjemisk kastrering siden jeg har sett hunder i familien som har blitt værre i oppførsel etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye aktivitet får hunden hver dag? Sosialisering, tur og halvannentimes lydighetstrening høres mye ut, og min første tanke er at hunden er stresset fordi den er overstimulert. Selv om det er en aktiv rase.

Nå synes jeg ikke dette virker som grunnlag for kastrering, og synes det er svært useriøst av en veterinær å foreslå dette på en så ung hund som bare viser unghundadferd. Men om dere skal vurdere kastrering på sikt er kjemisk chip definitivt å anbefale. Effekten skal være den samme som kirurgisk kastrering, forskjellen er at chipen går ut etter en tid og ikke er en permanent løsning.

Men i dette tilfelle vil jeg nok først og fremst anbefale oppdragelse og tilpassing av aktivitetsnivå.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er 10 mnd - hunden er hormonell og det er bare å venne seg til å holde ham unna andre hunder.

Kastrering - foreslått av veterinær - så tidlig? Det er jeg særdeles skeptisk til. Alle unge hannhunder er hormonelle i en kortere eller lengre periode. Det er bare å jobbe seg gjennom det. Hold ham i bånd så han ikke plager andre hunder. Da slipper du også å mase på ham med nei og fy og styr. Det stresser bare han og deg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en unghund! Jeg stemmer for løpske hormoner. Kanskje roer han seg når han får litt tid på seg, kanskje ikke. Uansett er det i mine øyne alt for tidlig å kastrere.

La ikke hunden leke med andre hunder hvis han ikke kan oppføre seg. En rolig stabil eldre hannhund med godt språk kan være greit.

Det finnes mange tråder her inne om umulige pubertethunder med drital oppførsel. Gjør ett søk i forumet og ta til deg de tips og råd du synes høres fornuftige ut [emoji4]

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

90 min trening med pause på 15 min til snusing og leking, sover myee ellers og rolig turer fordelt på 1t til sammen + do turene da. Lørdagene går vi lengre men rolige så han får snuse, se og lytte på omgivelsene. Kan hende de er mye men merker ikke stress på han. Det sosiale e jo fra 8 uker til 9mnd perioden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Pringlen her - ut på tur - mye mer enn dere gjør. Gjerne med sykkel.

Fjortiser trenger mer fysisk enn psykisk trening, er min erfaring. Også ville jeg kanskje ikke latt ham drive med all denne snusingen. De ruser seg jo gjerne på tispetiss, og det blir neppe noe bedre om han får lov til å holde på med det. Nei - opp med farta sånn at han må bruke kroppen sin skikkelig. Dropp heller alle disse småturene, men gå en real og god tur med ham i løpet av dagen. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...