Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som rir


Rocky1
 Share

Recommended Posts

Hei beklager om dette er feil forum.

Har en ung hund 10mnd, veldig aktiv og elsker å trene. Fra eg fikk han sosialiserte eg han med forskjellige dyr og hunder i alle aldrer. Trener lydighet hver dag i ca 90 min. Og andre øvelser under tur. 

 For 1 mnd siden skulle vi møte et vennepar som har samme rase. Dei lekte fint i ca 10 min til min hund begynte å ri på han andre. Han viste ikkje tegn til at han stresset eller var agressiv. Tok han vekk fra den andre hunden, roa han ned og når eg såg han va avslappet gikk vi rolig til han. Han gjor de igjen og igjen. Eg korigerte og korigerte til slutt reiste vi bare hjem igjen. 

  Noen dager etterpå møtte vi ei tispe og de samme skjedde igjen. Uansett kjønn så rir han. Jeg aksepterer ikke det så jeg tar han vekk fra situasjonen og gir klar beskjed at de der liker jeg ikke. 

  Vi hadde en time hos dyrelegen og der sa de at vi burde vurdere kastrering (hun vi var til holdt et kurs noen uker før dette skjedde, så hun hadde møtt og sett hvordan han var ellers) 

 Tenkte eg skulle høre med dere om hva som kan ha skjedd ell e entuelt trening av det, han er ikke agressiv, rir bare. Og er kastrering den eneste veien ut? NEKTER å ta kjemisk kastrering siden jeg har sett hunder i familien som har blitt værre i oppførsel etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye aktivitet får hunden hver dag? Sosialisering, tur og halvannentimes lydighetstrening høres mye ut, og min første tanke er at hunden er stresset fordi den er overstimulert. Selv om det er en aktiv rase.

Nå synes jeg ikke dette virker som grunnlag for kastrering, og synes det er svært useriøst av en veterinær å foreslå dette på en så ung hund som bare viser unghundadferd. Men om dere skal vurdere kastrering på sikt er kjemisk chip definitivt å anbefale. Effekten skal være den samme som kirurgisk kastrering, forskjellen er at chipen går ut etter en tid og ikke er en permanent løsning.

Men i dette tilfelle vil jeg nok først og fremst anbefale oppdragelse og tilpassing av aktivitetsnivå.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er 10 mnd - hunden er hormonell og det er bare å venne seg til å holde ham unna andre hunder.

Kastrering - foreslått av veterinær - så tidlig? Det er jeg særdeles skeptisk til. Alle unge hannhunder er hormonelle i en kortere eller lengre periode. Det er bare å jobbe seg gjennom det. Hold ham i bånd så han ikke plager andre hunder. Da slipper du også å mase på ham med nei og fy og styr. Det stresser bare han og deg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en unghund! Jeg stemmer for løpske hormoner. Kanskje roer han seg når han får litt tid på seg, kanskje ikke. Uansett er det i mine øyne alt for tidlig å kastrere.

La ikke hunden leke med andre hunder hvis han ikke kan oppføre seg. En rolig stabil eldre hannhund med godt språk kan være greit.

Det finnes mange tråder her inne om umulige pubertethunder med drital oppførsel. Gjør ett søk i forumet og ta til deg de tips og råd du synes høres fornuftige ut [emoji4]

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

90 min trening med pause på 15 min til snusing og leking, sover myee ellers og rolig turer fordelt på 1t til sammen + do turene da. Lørdagene går vi lengre men rolige så han får snuse, se og lytte på omgivelsene. Kan hende de er mye men merker ikke stress på han. Det sosiale e jo fra 8 uker til 9mnd perioden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Pringlen her - ut på tur - mye mer enn dere gjør. Gjerne med sykkel.

Fjortiser trenger mer fysisk enn psykisk trening, er min erfaring. Også ville jeg kanskje ikke latt ham drive med all denne snusingen. De ruser seg jo gjerne på tispetiss, og det blir neppe noe bedre om han får lov til å holde på med det. Nei - opp med farta sånn at han må bruke kroppen sin skikkelig. Dropp heller alle disse småturene, men gå en real og god tur med ham i løpet av dagen. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...