Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrett som næringsvirksomhet og forbrukerkjøpsloven


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

6 timer siden, Siri skrev:

Men det BURDE kanskje henge sammen: man skatter ikke av hundeoppdrett om det ikke har et visst omfang, men like vel legger Forbrukerklageutvalget til grunn at man driver en virksomhet der hundesalget kommer inn under Forbrukerkjøpsloven. DET henger ikke på greip. 

Det her skjønner ikke jeg, for jeg ser ikke helt hvor sammenhengen mellom ansvar og skatt er. Det er to vidt forskjellige ting. Forbrukermyndighetene har sin definisjon av næring i forhold til forbrukere, altså hvilket ansvar selger skal ha overfor kjøper. Det har da ingenting med skatt å gjøre. Ansvaret skal og bør være det samme uansett. Generelt snakka. Hva det ansvaret innebærer, er jo et helt annet spørsmål, men jeg ser ikke poenget med å blande skatt borti dette, for det er en helt annen sak, forvaltet av andre myndigheter, med sine regler å forholde seg til. 

Så da lurer jeg på: Hvilken forskjell hadde det gjort for deg som oppdretter om du hadde betalt skatt, hadde du følt at du hadde et større eller mindre ansvar for valpene du solgte? Hadde du lagt ned mer eller mindre i arbeidet med oppdrettet, eller gitt høyere eller lavere rabatter, evt. tilbakebetalinger, for feil? 

6 timer siden, Siri skrev:

Problemet er at det sjelden sitter folk som er faglig kvalifisert til å si noe om kjøp og salg av levende vare. Levende vare er noe helt annet enn et kjøleskap. Derfor BURDE det være et eget lovverk som håndterte dette. 

Selvfølgelig burde det vært en egen lov for omsetning av dyr, som tar høyde for at man kjøper levende vesener som ingen kan forutse eller garantere hvordan blir. Dessverre må vi foreløpig forholde oss til det lovverket vi har per i dag. Og da er jeg glad for at forbrukerkjøpsloven er den som gjelder. Ikke fordi jeg mener man skal fly til oppdretter å klage på den minste lille ting, jeg er helt uenig at oppdretter skal være erstatningspliktig for en pomme som ender som kleinspitz, og slike ting som en oppdretter umulig kan påvirke eller gjette seg frem til. Men fordi at oppdrettere ikke skal kunne signere seg bort fra alt ansvar, og, kanskje enda viktigere, pålegge kjøpere alskens idiotiske og urimelige krav. Om kjøpsloven gjaldt her, så ville alle mulige tullete klausuler som pålegger kjøper å avle eller stille ut hunden så og så mange ganger også vært gyldige, og det tror jeg de aller færreste av oss mener er rett. Du vet, slike som spekulerer i at folk ikke klarer å stå i mot når de først har møtt valpen. Slik lovverket er i dag, så kan man ikke få både i pose og sekk. Og da er forbrukerkjøpsloven den som beskytter flest folk. Som flere har påpekt, seriøse oppdrettere vil jo sjelden oppleve dette som noen ekstra byrde, dere gjør jo allerede det forbrukermyndighetene mener dere skal gjøre. Så hva er da galt med å beskytte folk mot de useriøse? Kan jo brått hende en av dere får bruk for denne loven. Uenigheter vil alltid oppstå uansett hvilken lov som gjelder, og det vil det helt sikkert også med en evt kjøpslov spesifik for dyr. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, 2ne skrev:

Det kommer helt an på valpekjøperen, gjør det ikke? 

Men den ene gangen du helt misbedømmer en valpekjøper og selger til en "idiot" så tar du kanskje gladlig tilbake den hunden uten at  det blir nødvendig å dra frem regelverk av noe slag? Fremfor at hunden 1. Blir boende hos idioten som ikke vil ha den eller 2. Blir lagt ut på Finn.no ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Lene_S said:

Det her skjønner ikke jeg, for jeg ser ikke helt hvor sammenhengen mellom ansvar og skatt er. Det er to vidt forskjellige ting. Forbrukermyndighetene har sin definisjon av næring i forhold til forbrukere, altså hvilket ansvar selger skal ha overfor kjøper. Det har da ingenting med skatt å gjøre. Ansvaret skal og bør være det samme uansett. Generelt snakka. Hva det ansvaret innebærer, er jo et helt annet spørsmål, men jeg ser ikke poenget med å blande skatt borti dette, for det er en helt annen sak, forvaltet av andre myndigheter, med sine regler å forholde seg til. 

Så da lurer jeg på: Hvilken forskjell hadde det gjort for deg som oppdretter om du hadde betalt skatt, hadde du følt at du hadde et større eller mindre ansvar for valpene du solgte? Hadde du lagt ned mer eller mindre i arbeidet med oppdrettet, eller gitt høyere eller lavere rabatter, evt. tilbakebetalinger, for feil? 

Selvfølgelig burde det vært en egen lov for omsetning av dyr, som tar høyde for at man kjøper levende vesener som ingen kan forutse eller garantere hvordan blir. Dessverre må vi foreløpig forholde oss til det lovverket vi har per i dag. Og da er jeg glad for at forbrukerkjøpsloven er den som gjelder. Ikke fordi jeg mener man skal fly til oppdretter å klage på den minste lille ting, jeg er helt uenig at oppdretter skal være erstatningspliktig for en pomme som ender som kleinspitz, og slike ting som en oppdretter umulig kan påvirke eller gjette seg frem til. Men fordi at oppdrettere ikke skal kunne signere seg bort fra alt ansvar, og, kanskje enda viktigere, pålegge kjøpere alskens idiotiske og urimelige krav. Om kjøpsloven gjaldt her, så ville alle mulige tullete klausuler som pålegger kjøper å avle eller stille ut hunden så og så mange ganger også vært gyldige, og det tror jeg de aller færreste av oss mener er rett. Du vet, slike som spekulerer i at folk ikke klarer å stå i mot når de først har møtt valpen. Slik lovverket er i dag, så kan man ikke få både i pose og sekk. Og da er forbrukerkjøpsloven den som beskytter flest folk. Som flere har påpekt, seriøse oppdrettere vil jo sjelden oppleve dette som noen ekstra byrde, dere gjør jo allerede det forbrukermyndighetene mener dere skal gjøre. Så hva er da galt med å beskytte folk mot de useriøse? Kan jo brått hende en av dere får bruk for denne loven. Uenigheter vil alltid oppstå uansett hvilken lov som gjelder, og det vil det helt sikkert også med en evt kjøpslov spesifik for dyr. 

Men det er jo det som er resultatet av dommer som denne. Hvis en veterinær har sett på hunden som valp, valpekjøper har sett på hunden som valp, oppdretter har sett på hunden som valp, og ingen av de har klart å gjette at testikler i minus er lik tvekjønna hund - som forøvrig skjer sånn omtrent i 0 promille av gangene, jeg tror det er første gangen jeg har hørt om en hund som faktisk er tvekjønna - og det ikke er noe en oppdretter kan forutse, allikevel blir oppdretter dømt til å betale 10.000 kr. 

Jeg har pudler. Selv om begge foreldrene er mellompudler, må ikke nødvendigvis avkommene bli det. Det er allerede flere puddeloppdrettere som ikke skriver størrelsesvarianten i sine kontrakter fordi at folk har klaget over at de har kjøpt dverg som ble mellom, mellom som ble dverg, toy som ble dverg eller dverg som ble toy. Fordi de betaler for noe de ikke har fått. Jeg har ikke hatt det i mine kontrakter, men jeg ser jo nå at det blir nødvendig - jeg mener å lage friske, mentalt gode mellompudler som kan fungere til konkurranser, men fra nå av selger jeg pudler til kos - det er det folk kjøper, det er det de betaler for, så kan størrelse, mentalitet og helse være underordnet, kan den koses med har de fått det de betalte for. 

Dette fremmer ikke seriøst oppdrett med seriøse avtaler. Dette er med på å gjøre det lite attraktivt å legge mye tid og tanker rundt det å drive oppdrett.

Just now, yurij said:

Men den ene gangen du helt misbedømmer en valpekjøper og selger til en "idiot" så tar du kanskje gladlig tilbake den hunden uten at  det blir nødvendig å dra frem regelverk av noe slag? Fremfor at hunden 1. Blir boende hos idioten som ikke vil ha den eller 2. Blir lagt ut på Finn.no ? 

Regelverk? Det er ikke noe regelverk hverken nå eller med dommer som dette som gir meg som oppdretter noen rettigheter ved tilbakekjøp, jeg er helt og holdent avhengig av idiotens goodwill. Det ligger ikke helt i idioters natur å ha goodwill. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, 2ne skrev:

 

Regelverk? Det er ikke noe regelverk hverken nå eller med dommer som dette som gir meg som oppdretter noen rettigheter ved tilbakekjøp, jeg er helt og holdent avhengig av idiotens goodwill. Det ligger ikke helt i idioters natur å ha goodwill. 

Men hva gjør du nå da? Når idiot vil reklamere på hund? Og hva slags rettigheter vil du ha? Anledning til å nekte gjøre om kjøpet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, yurij said:

Men hva gjør du nå da? Når idiot vil reklamere på hund? Og hva slags rettigheter vil du ha? Anledning til å nekte gjøre om kjøpet?

Jeg har til nå ikke solgt til idioter, heldigvis. Hva jeg ville gjort om jeg hadde solgt denne tvekjønna hunden? Jeg ville antageligvis ikke solgt en testikkelløs hann til noen som var klare på at de ville ha en hannhund i utgangspunktet, men om jeg så hadde gjort, ville jeg tilbydt det normalen har vært for krypte hanner - 2.000 kr, tror jeg det er? Om det ikke var nok, ville jeg tilbydt å kjøpe tilbake hunden for full valpepris, men da vil jeg ha igjen hunden også, i og med at de var så misfornøyd med den. 

Jeg vil ikke ha "anledning til å nekte å gjøre om kjøpet", jeg vil ha anledning til å kjøpe igjen hele bikkja om valpekjøper er så misfornøyd med den at de vil ha igjen halve eller mer av kjøpesummen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har til nå ikke solgt til idioter, heldigvis.

Akkurat. Sannsynligvis så vil disse sakene her muligens ramme slike som ikke er så nøye med det ene eller det andre når de selger?  Altså de som ikke er fullt så seriøse? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, yurij said:

Akkurat. Sannsynligvis så vil disse sakene her muligens ramme slike som ikke er så nøye med det ene eller det andre når de selger?  Altså de som ikke er fullt så seriøse? 

Jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til. Du syns at useriøse valpekjøpere skal få sette standarden for hvordan kjøp og salg av hund skal foregå? Er det bedre enn useriøse oppdrettere? Eller kan vi være enige med @Line i at det hadde vært greit med et lovverk som faktisk handla om levende vesener, og ikke kjøleskap? 

Jeg vil tippe at alle oppdrettere, gitt nok tid og valper solgt, har en useriøs valpekjøper eller to. Jeg har 4 valpekjøpere på mitt puddelkull, statistikken er enn så lenge på min side. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lovverk laget spesielt for dyr må jo være en fordel for alle parter, både kjøper og selger. Det ville kunne være mer forutsigbart, og skape et tydeligere rammeverk. Slik det er nå så vil det være mye avhengig av tolkninger ved eventuelle tvister, hvor det igjen avhenger av de som sitter i forbrukertvistutvalg, forliksråd osv sin kompetanse om dyr. Vet et tilfelle kan man treffe på noen som tenker som om dyret er et kjøleskap, mens man i andre saker kan treffe på folk med annen kompetanse - og da vil jo gjerne utfallene i de forskjellige sakene være veldig avvikende.

Det er for meg imidlertid komplett uforståelig at en oppdretter skal straffes hardere om vedkommende er en seriøs oppdretter som gjør sitt beste for å ale frem gode hunder. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til. Du syns at useriøse valpekjøpere skal få sette standarden for hvordan kjøp og salg av hund skal foregå? Er det bedre enn useriøse oppdrettere? Eller kan vi være enige med @Line i at det hadde vært greit med et lovverk som faktisk handla om levende vesener, og ikke kjøleskap? 

Jeg vil tippe at alle oppdrettere, gitt nok tid og valper solgt, har en useriøs valpekjøper eller to. Jeg har 4 valpekjøpere på mitt puddelkull, statistikken er enn så lenge på min side. 

Nei, men jeg kan ikke helt se at det blir noe reelt problem for noen. Om det er ca 20 saker i året og 3/4 gir varierende beløp tilbakebetalt er det jo ikke noe stort problem om du slår ut det på alle hunder som fødes i løpet av et år... Jeg er helt enig med det dere skriver om eget lovverkk for levende vesner, jeg lagde en tråd her engang med samme spørsmål, men da var ingen enige med meg :D:D Ironisk nok...  Men som sagt, jeg kan ikke helt se at det kan bli noe stort problem for dere seriøse? Dere har vel som regel avtalene i orden med garantier o.l. i tillegg til at dere er kritiske og nøye med hvem dere selger til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Men det er jo det som er resultatet av dommer som denne. Hvis en veterinær har sett på hunden som valp, valpekjøper har sett på hunden som valp, oppdretter har sett på hunden som valp, og ingen av de har klart å gjette at testikler i minus er lik tvekjønna hund - som forøvrig skjer sånn omtrent i 0 promille av gangene, jeg tror det er første gangen jeg har hørt om en hund som faktisk er tvekjønna - og det ikke er noe en oppdretter kan forutse, allikevel blir oppdretter dømt til å betale 10.000 kr. 

Dessverre så er det slik lovverket er i dag, og det må vi foreløpig bare leve med. Selv om noen av dommene blir feil etter slik jeg vil at det skal være, så foretrekker jeg at det er forbrukerkjøpsloven som gjelder fremfor kjøpsloven, av grunnene jeg nevnte over. Men aller helst hadde jeg sett at det kom en ny lov, det har jeg skrevet sikker hundre ganger på dette forumet tidligere. For sånn jeg ser det, så dekker ingen av loven godt nok for levende dyr.

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har pudler. Selv om begge foreldrene er mellompudler, må ikke nødvendigvis avkommene bli det. Det er allerede flere puddeloppdrettere som ikke skriver størrelsesvarianten i sine kontrakter fordi at folk har klaget over at de har kjøpt dverg som ble mellom, mellom som ble dverg, toy som ble dverg eller dverg som ble toy. Fordi de betaler for noe de ikke har fått. Jeg har ikke hatt det i mine kontrakter, men jeg ser jo nå at det blir nødvendig - jeg mener å lage friske, mentalt gode mellompudler som kan fungere til konkurranser, men fra nå av selger jeg pudler til kos - det er det folk kjøper, det er det de betaler for, så kan størrelse, mentalitet og helse være underordnet, kan den koses med har de fått det de betalte for. 

Jeg forstår deg godt. Personlig ville jeg aldri drømme om å klage til oppdretter om ting som ingen rimelig person kunne forstått på det tidspunktet jeg overtok hunden (eller hvilket som helst annet dyr). Det inkluderer altså denne tvekjønna saken (har forresten hørt om det en gang tidligere, det var en sånn hund på Bondi vet en gang). Ta Ayla som eksempel. Hun hadde navlebrokk, og det fikk jeg avslag for. Selv om det dessverre slo seg vrangt, og måtte opereres, så var vi ferdig med den saken. Så har hun en fontanell som aldri grodde igjen. Det kunne selvfølgelig ingen gjette på forhånd, og dermed ingenting å sutre over. Det samme gjelder hennes allergi. Og så er hun jo for stor, men hvem kunne skjønt det? Snåsamannen, kanskje, men det var ikke han jeg kjøpte hund av. Ergo, heller ingenting å kreve noe som helst for. 

Jeg kan ikke si at jeg aldri kommer til å klage til en oppdretter, det kan jo godt skje, man vet aldri hva man plutselig står med, men jeg er fullstendig inneforstått med at om jeg kjøper et levende vesen, spesielt en unge, så er det et uferdig produkt, som vil utvikle seg ganske tilfeldig. 

1 time siden, 2ne skrev:

Dette fremmer ikke seriøst oppdrett med seriøse avtaler. Dette er med på å gjøre det lite attraktivt å legge mye tid og tanker rundt det å drive oppdrett.

Tror du det vil bli så mange flere klager fremover at dere vil merke så stor forskjell? Som jeg skrev tidligere, dere som driver seriøst, og betaler tilbake der det er gjengs, for dere vil det jo ikke spille så stor rolle om det er den eller den av de lovene vi har nå som gjelder. Altså, hvis det plutselig blir storm av klager på filleting, så kan jeg forstå negativiteten, men lag nå for all del ikke storm i vannglasset før det blåser mer enn lett bris ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Det er for meg imidlertid komplett uforståelig at en oppdretter skal straffes hardere om vedkommende er en seriøs oppdretter som gjør sitt beste for å ale frem gode hunder. 

Men er det faktisk sånn det er? Det vet vi vel ikke, det er bare teorier på dette forumet, så kanskje vi skal slutte å ta sorger på forskudd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lene_S said:

Men er det faktisk sånn det er? Det vet vi vel ikke, det er bare teorier på dette forumet, så kanskje vi skal slutte å ta sorger på forskudd?

Nå er det jo listet opp som et av ankepunktene:

"Etter utvalgets syn gir de opplistede momentene oppdretten et preg av profesjonalitet, systematikk og vedvarenhet."

Slik jeg leser det så brukes det faktisk mot oppdretter her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, yurij said:

Nei, men jeg kan ikke helt se at det blir noe reelt problem for noen. Om det er ca 20 saker i året og 3/4 gir varierende beløp tilbakebetalt er det jo ikke noe stort problem om du slår ut det på alle hunder som fødes i løpet av et år... Jeg er helt enig med det dere skriver om eget lovverkk for levende vesner, jeg lagde en tråd her engang med samme spørsmål, men da var ingen enige med meg :D:D Ironisk nok...  Men som sagt, jeg kan ikke helt se at det kan bli noe stort problem for dere seriøse? Dere har vel som regel avtalene i orden med garantier o.l. i tillegg til at dere er kritiske og nøye med hvem dere selger til

Igjen. Det kommer an på hvor man setter grensene hen. For som nevnt. Jeg har mellompudler. En liten mellompuddel er brått en dvergpuddel. Da har ikke valpekjøper fått det h*n betalte for - og nei, jeg konstruerer ikke et problem, det er som sagt allerede puddeloppdrettere som skriver "puddel" i sine kontrakter og ikke hvilken størrelse det er - og brått må jeg betale tilbake en haug med penger for ei bikkje det ikke er noe galt med annet enn at den mangler en cm eller to? Og samme hvor mye forarbeid jeg gjør (som gjør hobbyen min til næring fordi det er gjennomtenkt :rolleyes: Jeg fatter ikke hvordan dere kan forsvare det argumentet..), så kan jeg ikke garantere noe annet enn at jeg har gjort mitt beste. Det hadde jo oppdretteren her gjort og, og det gjorde jo at hun måtte betale 10 lapper for ei bikkje ikke veterinæren så var tvekjønna, ikke h*n selv og ikke valpekjøperen. Jeg tør vedde ganske mye på at det ikke finnes veldig mange tvekjønna hunder i verden, så hvordan f... i h... skal man kunne ta forhåndsregler mot det? 

Just now, Lene_S said:

Dessverre så er det slik lovverket er i dag, og det må vi foreløpig bare leve med. Selv om noen av dommene blir feil etter slik jeg vil at det skal være, så foretrekker jeg at det er forbrukerkjøpsloven som gjelder fremfor kjøpsloven, av grunnene jeg nevnte over. Men aller helst hadde jeg sett at det kom en ny lov, det har jeg skrevet sikker hundre ganger på dette forumet tidligere. For sånn jeg ser det, så dekker ingen av loven godt nok for levende dyr.

Det er ikke det at man selger dyr som gjør det til næring og ikke hobby, det er det at man bruker tid på å opprette et samarbeid med raseklubb og andre oppdrettere, studere stamtavler og legge jobb i det som gjør at det er en næring, ref dommen som er linket til i begynnelsen her. Så sånn jeg ser det, så lønner det seg ikke å være seriøs oppdretter. Det at man har avtaler og garantier vil også være med å jobbe mot deg, om denne dommen skal være malen for senere saker. 

Just now, Lene_S said:

Jeg forstår deg godt. Personlig ville jeg aldri drømme om å klage til oppdretter om ting som ingen rimelig person kunne forstått på det tidspunktet jeg overtok hunden (eller hvilket som helst annet dyr). Det inkluderer altså denne tvekjønna saken (har forresten hørt om det en gang tidligere, det var en sånn hund på Bondi vet en gang). Ta Ayla som eksempel. Hun hadde navlebrokk, og det fikk jeg avslag for. Selv om det dessverre slo seg vrangt, og måtte opereres, så var vi ferdig med den saken. Så har hun en fontanell som aldri grodde igjen. Det kunne selvfølgelig ingen gjette på forhånd, og dermed ingenting å sutre over. Det samme gjelder hennes allergi. Og så er hun jo for stor, men hvem kunne skjønt det? Snåsamannen, kanskje, men det var ikke han jeg kjøpte hund av. Ergo, heller ingenting å kreve noe som helst for. 

Jeg kan ikke si at jeg aldri kommer til å klage til en oppdretter, det kan jo godt skje, man vet aldri hva man plutselig står med, men jeg er fullstendig inneforstått med at om jeg kjøper et levende vesen, spesielt en unge, så er det et uferdig produkt, som vil utvikle seg ganske tilfeldig. 

At du og jeg ikke ville klaget til oppdretter fordi at bikkja ble for stor, betyr ikke at folk ikke klager til oppdretter når bikkja blir for stor, ref det du skreiv tidligere om spitzene.. 

Just now, Lene_S said:

Tror du det vil bli så mange flere klager fremover at dere vil merke så stor forskjell? Som jeg skrev tidligere, dere som driver seriøst, og betaler tilbake der det er gjengs, for dere vil det jo ikke spille så stor rolle om det er den eller den av de lovene vi har nå som gjelder. Altså, hvis det plutselig blir storm av klager på filleting, så kan jeg forstå negativiteten, men lag nå for all del ikke storm i vannglasset før det blåser mer enn lett bris ;) 

Nei, for nå kommer det til å stå i kontraktene at jeg selger puddel som familiehunder, ikke noe mer. Ingen garantier, ingen tilbakebetalinger fastsatt i kontrakten, ikke noe om forventa størrelse. Fader heller, akkurat nå er jeg ikke motivert til å gidde å bruke timesvis på å finne riktige hanner til tispene mine engang, jeg kjenner jo folk med puddelhanner, jeg kan jo bare bruke dem, uavhengig av hvordan de passer sammen eller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Igjen. Det kommer an på hvor man setter grensene hen. For som nevnt. Jeg har mellompudler. En liten mellompuddel er brått en dvergpuddel. Da har ikke valpekjøper fått det h*n betalte for - og nei, jeg konstruerer ikke et problem, det er som sagt allerede puddeloppdrettere som skriver "puddel" i sine kontrakter og ikke hvilken størrelse det er - og brått må jeg betale tilbake en haug med penger for ei bikkje det ikke er noe galt med annet enn at den mangler en cm eller to?

Det kan nok være fornuftig det.. Se bare  her ; https://www.dinside.no/okonomi/pomeranian-var-for-stor--far-erstatning/61311559

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
9 timer siden, Line skrev:

Det er for meg imidlertid komplett uforståelig at en oppdretter skal straffes hardere om vedkommende er en seriøs oppdretter som gjør sitt beste for å ale frem gode hunder. 

Det er ingen straff. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Kåre Lise said:

Javisst. Fra den siden: 

Forbrukerrådets kontrakt for kjøp/salg av hund:

Lite egnet for salg av hunder, passer bedre for vanlig ?
•Bør i så fall væreutarbeidet av noen som både kjenner rettsområdet og har kunnskap om hund/avl av hund –ikke nødvendigvis så enkelt hvis man ikke driver oppdrett i større skala
•Kan regulere både det juridiske og gi veiledning til kjøper

Hva bør kontrakten inneholde?

•Dette avhenger av hvilken lov som gjelder for overdragelsen, et minimum er de bestemmelser og vilkår som fremkommer av NKKs standardkontrakt. Men, bør uansett ta inn «as-is»-klausul (selges som den er)
•Eventuelle krav som stilles av oppdretter bør tas inn i kontrakten, selv om de kan være vanskelige å håndheve i ettertid, for eksempel bestemmelser om HD og AD-røntgen av valpen ved angitt alder. Har en oppdragende effekt.
•Angivelse av prisavslagets størrelse ved konkrete feil, f.eks.  bitt- eller testikkelfeil, kan med fordel angis også i kontrakter etter forbrukerkjøpsloven. Jo mer som er regulert i avtalen, jo mindre rom for tvister.
•Tips: Send kontrakten til kjøper før valp/hund skal hentes, slik at kjøper kan lese den i ro og mak før henting. Da blir det lettere for kjøper å sette seg inn i hva avtalen går ut på, og eventuelle spørsmål kan avklares før henting

Mine uthevelser i rødt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
27 minutter siden, 2ne skrev:

Javisst. Fra den siden: 

Forbrukerrådets kontrakt for kjøp/salg av hund:

 

Fra en side om hvilken lov som gjelder (det som diskuteres) så har du klart å plukke ut noe om kjøpskontrakt.

Congrats, det er din dag i dag. joy joy. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kåre Lise said:

Fra en side om hvilken lov som gjelder (det som diskuteres) så har du klart å plukke ut noe om kjøpskontrakt.

Congrats, det er din dag i dag. joy joy. :)

Men heller ikke kilden din er klar på hvilken lov som gjelder. Det kunne kanskje lønt seg for deg å lese litt før du linket til den? 

Det er ikke lenger slik at alt oppdrett av hund alltid vil anses som hobbyvirksomhet, jf Klagenemnda for merverdiavgifts vedtak fra 2014: KMVA 8207
Vilkår: aktivitet med økonomisk karakter
Rt-1985-319: «[d]et sentrale i virksomhetsbegrepet […] er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke det år ligningen gjelder, så iallfall på noe lengre sikt.»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...