Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg og samboeren kjøpte en liten chihuahua/pomeranien blanding i sommer, som nå er litt over 4 mnd, men han har plutselig begynt å hoste veldig mye, spesielt på kveld/natt/tidlig morgen. Noen som vet hva dette kan være eller hvert borti noe av det samme?

Jeg trodde kanskje det kunne være kennelhoste, men dette ble avkreftet hos dyrlege. De sier vi bare må se hva som skjer, og om vi kanskje må ta røntgen etterhvert hvis det ikke gir seg. Men stakkars valpen eller vi får noe søvn på natten pga mye hosting.

Skrevet

Hva slags type hoste er det? Høres den tørr eller slimete ut? Er det en bjeffete type hoste, eller mer harking, som om han prøver å få noe opp? Hva med snørr? Hva gjør han før og mens han begynner å hoste? Er han rolig, eller i aktivitet, og reiser han seg og strekker på halsen, eller fortsetter han med det han driver med?

Det første, og mest naturlige, og tenke når det kommer til småhunder, er trakealkollaps (luftrørskollaps), som da gjerne har den strekkingen på halsen og høres som som en and eller gås. Det beste for å sjekke ut dette er med et endoskop da røntgen kun tar bilde av et øyeblikk, mens med et skop kan man se hvordan luftrøret oppfører seg gjennom hele pusteprosessen. 

En annen mulighet er astma. Eller så kan det være en helt vanlig forkjølelse. Min chihuahua har vært utredet for trakealkollaps etter hosteanfall. Hun hadde da en lett halsbetennelse. Noen måneder senere begynte hun å hoste igjen, og da fant de ingenting, verken på bilder eller prøver av halsen. Hun snørret en del. Etter noen uker gikk hosten over, og nå snørrer hun bare bittelitt om morran, så både vi og veterinæren regner med at hun bare hadde en forkjølelse som satt litt hardt i. Sånt kan like gjerne ramme dyr som oss, og jeg har selv hosta og snørra i straks 2 mnd, så ting kan henge i lenge. 

Lykke til, jeg håper der finner ut av dette, og at det går over igjen snart :)

Skrevet

Jeg skulle også til å foreslå luftrørkollaps, men @Lene_S kom meg i forkjøpet. Virker som det dukker opp hos flere og flere småhunder for tiden. Den ene hunden jeg kjenner til med det problemet høres ut som ei gås, den andre høres litt mer ut som tørrhoste.

Skrevet
5 timer siden, Annik skrev:

Jeg skulle også til å foreslå luftrørkollaps, men @Lene_S kom meg i forkjøpet. Virker som det dukker opp hos flere og flere småhunder for tiden. Den ene hunden jeg kjenner til med det problemet høres ut som ei gås, den andre høres litt mer ut som tørrhoste.

På chi' f.eks så eksisterer ikke luftrørskollaps på svenske chi's.. I alle fall har lidelsen ikke engang vært nevnt i svenske RAS..  Så enten er svenske chi's mirakuløst forskånet for lidelsen eller så kan det forklaringen muligens være at luftrørskollaps er så utbredt i rasen at det blir svært vanskelig å selektere uten å sitte igjen med en svært snever avlsbase.. Omtrent det var nemlig svaret på forespørsel på 'norsk side'.. Lidelsen blir mange ganger bagatellisert, det er jo bare chihuahuahoste.. Hvilket er en veldig nonsjalant tilnærming. Det er slett IKKE 'bare' , det kan medføre alt fra sterkt redusert livskvalitet til død. 

  • Like 1
Skrevet
33 minutter siden, QUEST skrev:

På chi' f.eks så eksisterer ikke luftrørskollaps på svenske chi's.. I alle fall har lidelsen ikke engang vært nevnt i svenske RAS..  Så enten er svenske chi's mirakuløst forskånet for lidelsen eller så kan det forklaringen muligens være at luftrørskollaps er så utbredt i rasen at det blir svært vanskelig å selektere uten å sitte igjen med en svært snever avlsbase.. Omtrent det var nemlig svaret på forespørsel på 'norsk side'.. Lidelsen blir mange ganger bagatellisert, det er jo bare chihuahuahoste.. Hvilket er en veldig nonsjalant tilnærming. Det er slett IKKE 'bare' , det kan medføre alt fra sterkt redusert livskvalitet til død. 

Det er rett og slett bare trist :|

  • Like 2
Skrevet

Det høres nesten ut som snorkelyder når han hoster, veldig tørt.. kommer noen ganger når han leker, ellers så er det mens han er ute å luftet seg eller ligger å slapper av. Ingen strekning på hals eller lignende...

Blir helt rådvill da han er så liten å de ikke finner ut hva det er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...