Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg og samboeren kjøpte en liten chihuahua/pomeranien blanding i sommer, som nå er litt over 4 mnd, men han har plutselig begynt å hoste veldig mye, spesielt på kveld/natt/tidlig morgen. Noen som vet hva dette kan være eller hvert borti noe av det samme?

Jeg trodde kanskje det kunne være kennelhoste, men dette ble avkreftet hos dyrlege. De sier vi bare må se hva som skjer, og om vi kanskje må ta røntgen etterhvert hvis det ikke gir seg. Men stakkars valpen eller vi får noe søvn på natten pga mye hosting.

Skrevet

Hva slags type hoste er det? Høres den tørr eller slimete ut? Er det en bjeffete type hoste, eller mer harking, som om han prøver å få noe opp? Hva med snørr? Hva gjør han før og mens han begynner å hoste? Er han rolig, eller i aktivitet, og reiser han seg og strekker på halsen, eller fortsetter han med det han driver med?

Det første, og mest naturlige, og tenke når det kommer til småhunder, er trakealkollaps (luftrørskollaps), som da gjerne har den strekkingen på halsen og høres som som en and eller gås. Det beste for å sjekke ut dette er med et endoskop da røntgen kun tar bilde av et øyeblikk, mens med et skop kan man se hvordan luftrøret oppfører seg gjennom hele pusteprosessen. 

En annen mulighet er astma. Eller så kan det være en helt vanlig forkjølelse. Min chihuahua har vært utredet for trakealkollaps etter hosteanfall. Hun hadde da en lett halsbetennelse. Noen måneder senere begynte hun å hoste igjen, og da fant de ingenting, verken på bilder eller prøver av halsen. Hun snørret en del. Etter noen uker gikk hosten over, og nå snørrer hun bare bittelitt om morran, så både vi og veterinæren regner med at hun bare hadde en forkjølelse som satt litt hardt i. Sånt kan like gjerne ramme dyr som oss, og jeg har selv hosta og snørra i straks 2 mnd, så ting kan henge i lenge. 

Lykke til, jeg håper der finner ut av dette, og at det går over igjen snart :)

Skrevet

Jeg skulle også til å foreslå luftrørkollaps, men @Lene_S kom meg i forkjøpet. Virker som det dukker opp hos flere og flere småhunder for tiden. Den ene hunden jeg kjenner til med det problemet høres ut som ei gås, den andre høres litt mer ut som tørrhoste.

Skrevet
5 timer siden, Annik skrev:

Jeg skulle også til å foreslå luftrørkollaps, men @Lene_S kom meg i forkjøpet. Virker som det dukker opp hos flere og flere småhunder for tiden. Den ene hunden jeg kjenner til med det problemet høres ut som ei gås, den andre høres litt mer ut som tørrhoste.

På chi' f.eks så eksisterer ikke luftrørskollaps på svenske chi's.. I alle fall har lidelsen ikke engang vært nevnt i svenske RAS..  Så enten er svenske chi's mirakuløst forskånet for lidelsen eller så kan det forklaringen muligens være at luftrørskollaps er så utbredt i rasen at det blir svært vanskelig å selektere uten å sitte igjen med en svært snever avlsbase.. Omtrent det var nemlig svaret på forespørsel på 'norsk side'.. Lidelsen blir mange ganger bagatellisert, det er jo bare chihuahuahoste.. Hvilket er en veldig nonsjalant tilnærming. Det er slett IKKE 'bare' , det kan medføre alt fra sterkt redusert livskvalitet til død. 

  • Like 1
Skrevet
33 minutter siden, QUEST skrev:

På chi' f.eks så eksisterer ikke luftrørskollaps på svenske chi's.. I alle fall har lidelsen ikke engang vært nevnt i svenske RAS..  Så enten er svenske chi's mirakuløst forskånet for lidelsen eller så kan det forklaringen muligens være at luftrørskollaps er så utbredt i rasen at det blir svært vanskelig å selektere uten å sitte igjen med en svært snever avlsbase.. Omtrent det var nemlig svaret på forespørsel på 'norsk side'.. Lidelsen blir mange ganger bagatellisert, det er jo bare chihuahuahoste.. Hvilket er en veldig nonsjalant tilnærming. Det er slett IKKE 'bare' , det kan medføre alt fra sterkt redusert livskvalitet til død. 

Det er rett og slett bare trist :|

  • Like 2
Skrevet

Det høres nesten ut som snorkelyder når han hoster, veldig tørt.. kommer noen ganger når han leker, ellers så er det mens han er ute å luftet seg eller ligger å slapper av. Ingen strekning på hals eller lignende...

Blir helt rådvill da han er så liten å de ikke finner ut hva det er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...