Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg og samboeren kjøpte en liten chihuahua/pomeranien blanding i sommer, som nå er litt over 4 mnd, men han har plutselig begynt å hoste veldig mye, spesielt på kveld/natt/tidlig morgen. Noen som vet hva dette kan være eller hvert borti noe av det samme?

Jeg trodde kanskje det kunne være kennelhoste, men dette ble avkreftet hos dyrlege. De sier vi bare må se hva som skjer, og om vi kanskje må ta røntgen etterhvert hvis det ikke gir seg. Men stakkars valpen eller vi får noe søvn på natten pga mye hosting.

Skrevet

Hva slags type hoste er det? Høres den tørr eller slimete ut? Er det en bjeffete type hoste, eller mer harking, som om han prøver å få noe opp? Hva med snørr? Hva gjør han før og mens han begynner å hoste? Er han rolig, eller i aktivitet, og reiser han seg og strekker på halsen, eller fortsetter han med det han driver med?

Det første, og mest naturlige, og tenke når det kommer til småhunder, er trakealkollaps (luftrørskollaps), som da gjerne har den strekkingen på halsen og høres som som en and eller gås. Det beste for å sjekke ut dette er med et endoskop da røntgen kun tar bilde av et øyeblikk, mens med et skop kan man se hvordan luftrøret oppfører seg gjennom hele pusteprosessen. 

En annen mulighet er astma. Eller så kan det være en helt vanlig forkjølelse. Min chihuahua har vært utredet for trakealkollaps etter hosteanfall. Hun hadde da en lett halsbetennelse. Noen måneder senere begynte hun å hoste igjen, og da fant de ingenting, verken på bilder eller prøver av halsen. Hun snørret en del. Etter noen uker gikk hosten over, og nå snørrer hun bare bittelitt om morran, så både vi og veterinæren regner med at hun bare hadde en forkjølelse som satt litt hardt i. Sånt kan like gjerne ramme dyr som oss, og jeg har selv hosta og snørra i straks 2 mnd, så ting kan henge i lenge. 

Lykke til, jeg håper der finner ut av dette, og at det går over igjen snart :)

Skrevet

Jeg skulle også til å foreslå luftrørkollaps, men @Lene_S kom meg i forkjøpet. Virker som det dukker opp hos flere og flere småhunder for tiden. Den ene hunden jeg kjenner til med det problemet høres ut som ei gås, den andre høres litt mer ut som tørrhoste.

Skrevet
5 timer siden, Annik skrev:

Jeg skulle også til å foreslå luftrørkollaps, men @Lene_S kom meg i forkjøpet. Virker som det dukker opp hos flere og flere småhunder for tiden. Den ene hunden jeg kjenner til med det problemet høres ut som ei gås, den andre høres litt mer ut som tørrhoste.

På chi' f.eks så eksisterer ikke luftrørskollaps på svenske chi's.. I alle fall har lidelsen ikke engang vært nevnt i svenske RAS..  Så enten er svenske chi's mirakuløst forskånet for lidelsen eller så kan det forklaringen muligens være at luftrørskollaps er så utbredt i rasen at det blir svært vanskelig å selektere uten å sitte igjen med en svært snever avlsbase.. Omtrent det var nemlig svaret på forespørsel på 'norsk side'.. Lidelsen blir mange ganger bagatellisert, det er jo bare chihuahuahoste.. Hvilket er en veldig nonsjalant tilnærming. Det er slett IKKE 'bare' , det kan medføre alt fra sterkt redusert livskvalitet til død. 

  • Like 1
Skrevet
33 minutter siden, QUEST skrev:

På chi' f.eks så eksisterer ikke luftrørskollaps på svenske chi's.. I alle fall har lidelsen ikke engang vært nevnt i svenske RAS..  Så enten er svenske chi's mirakuløst forskånet for lidelsen eller så kan det forklaringen muligens være at luftrørskollaps er så utbredt i rasen at det blir svært vanskelig å selektere uten å sitte igjen med en svært snever avlsbase.. Omtrent det var nemlig svaret på forespørsel på 'norsk side'.. Lidelsen blir mange ganger bagatellisert, det er jo bare chihuahuahoste.. Hvilket er en veldig nonsjalant tilnærming. Det er slett IKKE 'bare' , det kan medføre alt fra sterkt redusert livskvalitet til død. 

Det er rett og slett bare trist :|

  • Like 2
Skrevet

Det høres nesten ut som snorkelyder når han hoster, veldig tørt.. kommer noen ganger når han leker, ellers så er det mens han er ute å luftet seg eller ligger å slapper av. Ingen strekning på hals eller lignende...

Blir helt rådvill da han er så liten å de ikke finner ut hva det er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...