Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaska husky og sånn..


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har inntrykk av at omtrent alt som det er husky i, blir oppfattet /omtalt som alaska husky. Er nå egentlig dette korrekt? Det føres vel stambøker over i alle fall en del AH'er , så hva med alle de som ikke er stambokført? Jeg syns det formelig kryr av AH eller såkalte AH'er rundt omkring..  Noe beklagelig kan man vel si, siden disse ofte selges unna veldig billig og mange uegna folk kjøper derfor en slik, uten å egentlig ha peiling på hva de får seg..

Disse som 'bare' er huskyblandinger, hva blir det korrekt å kalle dem? God gammeldags blandingsrase? :P

Trekkhundfolket, opplys meg :)

@Snøfrost, @Mud ? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Ja, der er blandinger. 
Det ER jo en AH også, men for min del er AH en trekkavlet blanding, ikke en hvilken som helst hund med noe huskylignende i sin bakgrunn. 

Det bar det jeg også tenkte men det er ingen 'regler' som sier at en 'ekte' AH må være blandet sånn eller slik?  Hvis jeg f.eks hadde en SH tispe og parret den med en vorsteh, så kunne jeg med full rett kalle den AH? Øhm..litt krøkkete forklart men jeg håper du forstår poenget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Mye kalles for Alaska husky uten å trengt tatt ha noe med Alaska husky å gjøre ja. Alaska husky er en type hund som avles for å bli gode trekkhunder. Etter min mening er intensjonen bak avlen med på å definere at det er en Alaska husky. De kan variere en del i utseende, pelstykkelse, størrelse og temperament, men de er alle avlet for å trekke (i hovedsak slede) og de egenskapene som følger med det.  En tilfeldig huskyblanding etter foreldre som ikke brukes til trekk (utover 5 km skitur med familien) har etter min mening ingen ting med Alaska husky avl å gjøre. Det er en huskyblanding, hverken mer eller mindre. Alaska huskyer er middels store hunder med en dobbel pels. De har gode poter, god appetitt, er omgjengelige og enkle rundt andre hunder, og viktigst av alt: de vil trekke og kjempe seg framover samme hva. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Mye kalles for Alaska husky uten å trengt tatt ha noe med Alaska husky å gjøre ja. Alaska husky er en type hund som avles for å bli gode trekkhunder. Etter min mening er intensjonen bak avlen med på å definere at det er en Alaska husky. De kan variere en del i utseende, pelstykkelse, størrelse og temperament, men de er alle avlet for å trekke (i hovedsak slede) og de egenskapene som følger med det.  En tilfeldig huskyblanding etter foreldre som ikke brukes til trekk (utover 5 km skitur med familien) har etter min mening ingen ting med Alaska husky avl å gjøre. Det er en huskyblanding, hverken mer eller mindre. Alaska huskyer er middels store hunder med en dobbel pels. De har gode poter, god appetitt, er omgjengelige og enkle rundt andre hunder, og viktigst av alt: de vil trekke og kjempe seg framover samme hva. 

Trenger det i hele tatt være husky i en Alaska Husky? Er det ikke bare at den er avlet i mot trekk som er kritere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Avani said:

Trenger det i hele tatt være husky i en Alaska Husky? Er det ikke bare at den er avlet i mot trekk som er kritere?

Ja, det må være husky i en AH. Men det trenger ikke være Siberian Husky. Husky er et begrep som omfatter alle polare trekkhunder, enten de er av registrert og godkjent rase eller ikke. 
Har man trekkhunder uten noe husky i, er ikke disse AH. 

Det finnes en del sånne som ikke har, eller har veldig lite, f.eks. Greyster og Eurohound (stort sett brukt i sprint, men noen brukes også i mellomdistanse)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg har inntrykk av at omtrent alt som det er husky i, blir oppfattet /omtalt som alaska husky. Er nå egentlig dette korrekt? Det føres vel stambøker over i alle fall en del AH'er , så hva med alle de som ikke er stambokført? Jeg syns det formelig kryr av AH eller såkalte AH'er rundt omkring..  Noe beklagelig kan man vel si, siden disse ofte selges unna veldig billig og mange uegna folk kjøper derfor en slik, uten å egentlig ha peiling på hva de får seg..

Disse som 'bare' er huskyblandinger, hva blir det korrekt å kalle dem? God gammeldags blandingsrase? :P

Trekkhundfolket, opplys meg :)

@Snøfrost, @Mud ? :) 

En AH for meg er en polar trekkhund som er avlet på trekk. De har jo gjerne vel så lang stamtavle som en hvilken som helst renraset hund , de er bare ikke registrert i nkk og de blir ikke avlet på annet enn egenskaper. 

Jeg synes folk flest er flinke til å skille AH og huskyblanding.  Det er noen som prøver seg med å kalle alt som har litt husky i seg for AH , men det er vel helst når de skal selge unna valpene på Finn :P

Jeg møter i hvertfall mye "jeg har/har hatt en hund med husky i seg " eller " Jeg har/har hatt  en huskyblanding " blandt de jeg treffer på når jeg er ute med Toddy. Det er sjeldent jeg møter på en huskyblanding som blir presentert som AH i rl . 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...