Gå til innhold
Hundesonen.no

Om jakt og jegere..


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har et noe ambivalent forhold til jakt selv om jeg er jeger selv. Og jeg ser at jeg muligens har vanskeligheter med å argumentere rasjonelt for det.

Det er ingen i Norge som trenger å jakte for maten sin del. Jeg jakter fordi det er spennende. Det gir meg altså mer enn å gå ut å se på blomster. Eller å fotografere. Det gir spenning, motivasjon til å komme seg ut på lengre turer med flotte naturopplevelser. Spenningen og motivasjonen ligger i å kunne skaffe en ren, utsøkt råvare som kan deles i hyggelig lag med slekt eller venner senere. Spenningen ligger ikke i å drepe. Jeg kunne ikke gått ut å jaktet på noe som ikke gav meg noe ekstra. Noe ut over selve turen. Tenkte feks på å jakte rødrev da det trengs, men all den tid jeg ikke vet å nyttegjøre meg av rødreven så føles det helt meningsløst.

Ambivalensen og dobbeltmoralen ligger i at jeg rett og slett blir forbannet på jegere som feks jakter ulv og gaupe. Spesielt gaupe. Det at jeg sier «spesielt gaupe» er jo i seg selv et tegn på at jeg er på litt følelsesbasert grunn her. Det er det fineste dyret jeg vet, og jeg blir bokstavlig talt kvalm over at folk står på venteliste for å få drepe dem. At de skal glede seg over å ta livet av et dyr uten noen bruksverdi. Som egentlig er truet i tillegg. Jeg jakter altså selv fordi det er spennende, men tåler ikke at andre gjør det fordi jeg liker akkurat de dyra så godt. Og forsvarer denne tilsynelatende (?) dobbeltmoralen med at det hele er mer høyverdig når man kan bruke dyret til noen spesielt og hyggelig i etterkant. Jeg er ikke sikker på om det holder 100% vann som sagt, men det er nå slik jeg føler det.

Jeg har lingnende tanker om fisking. Jeg forakter at folk driver planlagt catch and release, feks. Jeg skjønner ikke hvordan det kan forsvares. Å dra på tur for å plage fisk liksom. Samtidig så gjør jeg jo det selv - det slippes ut en del fisk som jeg ikke anser som matfisk (for liten, feil art) per sjøørret jeg sitter igjen med. Så jeg gjør jo mye av det samme, men føler jeg kan forsvare det moralsk siden målet er noe annet. Matauk i lag med gode venner. Igjen er jeg ikke 100% sikker på om argumentet mitt holder vann, men så langt har jeg tenkt at det gjør det. Og jeg ser jo at det er en rød tråd med tanke på hvordan jeg dømmer folk og handlinger ellers i livet også: jeg er veldig opptatt av at folk har og ting gjøres med gode intensjoner. Det er av og til viktigere for meg en det endelige resultatet.

Ellers mener jeg trådstarter lager et litt dystert bilde av hvordan det står til med jegerstanden i Norge. De jeg kjenner er sort sett fornuftige jegere, med gode holdninger. Selv om det nok er mye rart der ute også. Det jeg er enig i, og som jeg også ser tendenser til hos ellers fornuftige folk, er den grådigheten. Folk poster bilder etter å ha slaktet 60-70 ryper på en dag. Etter god hjelp av et par settere som har støvsuget terrenget. Det gjør meg kvalm. Like kvalm som når folk har dratt opp 20 store sjøørret på en kveld. Hvorfor kan man ikke bare stoppe når man har fått seg et par gode middager? Så blir det mer til alle istedenfor at rype blir gammel eller sjøørret ligger og blir harsk i fryseboksen. For det er det som skjer med verstingene.

Til syvende og sist, så lenge jeg har valgt å spise kjøtt og fisk, så spiser jeg aller helst selvfanget. Skulle gjerne kommet dithen at jeg var selvforsynt med kjøtt og fisk, men så lenge jeg bare jakter rype så er jo det relativt urealistisk. Har imidlertid klart å være selvforsynt med rød fisk noen år, og det føles godt - jeg er ikke noen stor fan av oppdrettsnæringen. Da vet jeg at maten ikke er et resultat av langvarig dyreplageri. Jeg har ingen respekt for meninger (rundt dette temaet) fra folk som spiser kjøtt, men som samtidig er i mot jakt. Det gir ingen mening og er noe av det første jeg spør om dersom noen uttrykker noe negativt rundt det å jakte.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt!! Dette er faktisk strengt regulert. Både med maks antall dyr på terreng, og hvilket dyr som kan tas. Jeg har ingen problemer med å forstå at en stor taggokse er svært å få felt, men er den t

Nå kjenner jeg ganske så mange jegere (ja, jeg kjenner vel nesten bare jegere  ) Og kan dønn ærlig si at samtlige faller i denne kategorien. Mulig det er fordi de aller fleste er hundefolk, og setter

Jeg har et noe ambivalent forhold til jakt selv om jeg er jeger selv. Og jeg ser at jeg muligens har vanskeligheter med å argumentere rasjonelt for det. Det er ingen i Norge som trenger å jakte f

@tillien For et forfriskende ærlig og innsiktsfullt innlegg :thumbsup: 

Jeg synes ikke du har noen grunn til å føle deg dobbeltmoralsk. Det ER stor forskjell på å drepe for å drepe, som er det man gjør med rovdyr, og å drepe for å nyttegjøre seg skrotten. Og å kaste ut igjen småfisk man får på kroken, vel og merke om de er sånn nogenlunde hele, handler jo om å forvalte. Man må la fiskene bli store, og småfisk er det jo ikke mat i. 
Jeg er helt enig i at intensjonen og motivasjonen er avgjørende. Som jeg skrev tidligere, hvis det går på prestisje og med trofeer som motivasjon, så burde man henge både hagle (eller hva fankern man skyter med, jeg har ikke peiling på våpen) og fiskestang på veggen. Da er man rett og slett ikke egnet for jakt eller fiske. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Lene_S skrev:

Det ER stor forskjell på å drepe for å drepe, som er det man gjør med rovdyr, og å drepe for å nyttegjøre seg skrotten.

Å jakte på rovdyr, handlar jo mykje om forvaltning det også. Her har i vert fall bestanden av hare, rype og anna småvilt økt det siste året, etter at det vart tatt ut ein del rev og rovfugl.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bellare skrev:

Å jakte på rovdyr, handlar jo mykje om forvaltning det også. Her har i vert fall bestanden av hare, rype og anna småvilt økt det siste året, etter at det vart tatt ut ein del rev og rovfugl.

Men hvis ikke folk hadde jaktet på rovdyrenes mat, så hadde det ikke vært nødvendig å forvalte rovdyrene. Og så er det en ting å forvalte arter hvor det er flust av individer, som rev, og en helt annen å "forvalte" arter som knapt klarer å klore seg til livet, som de fire store. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Marie skrev:

Men der rovdyr går etter svakeste individ som et lettest å felle, blir jegere stoltere jo flottere dyr de feller (?) Er det regler rundt dette? 

For det første er det som regel kvoter som regulerer hvilke dyr som kan felles under feks elgjakt (ungdyr, kalv, ku, okse - kanskje til og med med nærmere aldersbegrensing så som eldre ku). For det andre er elgjakt såpass krevende at de fleste nok ikke venter på premieoksen om en annen sjanse byr seg. Og så er det viktig å få med seg at de som jakter har et stort ønske om en bærekraftig bestand så man tar ikke ut dyr som sikrer den videre bestanden. Men klart, er det tidlig i jakta og det kommer ei skral ku gående så er det mulig man venter på neste sjanse  så det blir jo ikke det samme som det et rovdyr ville gjort. Men jeg ha ikke inntrykk av at det har gått helt av hengslene i motsatt retning heller - og kvotene er med på å regulere det hele.

9 timer siden, Marie skrev:

Leste også en sak tidligere i år om at rypa er utrysningstruet, for så utover høsten se bilder fra flere rypejegere stolte over byttet sitt. Noe jeg syntes var skuffende. Det er jo sikkert fellingstillatelse, men hvis de ikke er strenge nok (?) kan man jo tenke litt selv og. 

Det er en misforståelse at rypa er utrydningstruet. Ikke så merkelig at en slik misforståelse brer seg med det nivået stordelen av journalister ligger på i dette landet.

Rypa er på rødlista, men det er flere grunner til at arter havner der og det er flere kategorier de kan havne i. Rypa er i kategorien «nær truet» som følge av at bestanden bar gått kraftig ned siste tiår. Det betyr ikke at bestanden ikke kan være stor og bærekraftig. Foreløpig er rypebestanden det, men den havner altså på rødlista da fallet i bestanden er såpass bekymringsverdig at man må følge ekstra nøye med utviklingen framover. Det er imidlertid få, så vidt meg bekjent, som mener jakt har hatt særlig innvirkning på bestanden. Det er andre forhold, feks klimatiske, som er grunnen. Les feks her: https://forskning.no/2015/11/rypa-star-pa-rodlisten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, tillien skrev:

Jeg har et noe ambivalent forhold til jakt selv om jeg er jeger selv. Og jeg ser at jeg muligens har vanskeligheter med å argumentere rasjonelt for det.

Det er ingen i Norge som trenger å jakte for maten sin del. Jeg jakter fordi det er spennende. Det gir meg altså mer enn å gå ut å se på blomster. Eller å fotografere. Det gir spenning, motivasjon til å komme seg ut på lengre turer med flotte naturopplevelser. Spenningen og motivasjonen ligger i å kunne skaffe en ren, utsøkt råvare som kan deles i hyggelig lag med slekt eller venner senere. Spenningen ligger ikke i å drepe. Jeg kunne ikke gått ut å jaktet på noe som ikke gav meg noe ekstra. Noe ut over selve turen. Tenkte feks på å jakte rødrev da det trengs, men all den tid jeg ikke vet å nyttegjøre meg av rødreven så føles det helt meningsløst.

Ambivalensen og dobbeltmoralen ligger i at jeg rett og slett blir forbannet på jegere som feks jakter ulv og gaupe. Spesielt gaupe. Det at jeg sier «spesielt gaupe» er jo i seg selv et tegn på at jeg er på litt følelsesbasert grunn her. Det er det fineste dyret jeg vet, og jeg blir bokstavlig talt kvalm over at folk står på venteliste for å få drepe dem. At de skal glede seg over å ta livet av et dyr uten noen bruksverdi. Som egentlig er truet i tillegg. Jeg jakter altså selv fordi det er spennende, men tåler ikke at andre gjør det fordi jeg liker akkurat de dyra så godt. Og forsvarer denne tilsynelatende (?) dobbeltmoralen med at det hele er mer høyverdig når man kan bruke dyret til noen spesielt og hyggelig i etterkant. Jeg er ikke sikker på om det holder 100% vann som sagt, men det er nå slik jeg føler det.

Jeg har lingnende tanker om fisking. Jeg forakter at folk driver planlagt catch and release, feks. Jeg skjønner ikke hvordan det kan forsvares. Å dra på tur for å plage fisk liksom. Samtidig så gjør jeg jo det selv - det slippes ut en del fisk som jeg ikke anser som matfisk (for liten, feil art) per sjøørret jeg sitter igjen med. Så jeg gjør jo mye av det samme, men føler jeg kan forsvare det moralsk siden målet er noe annet. Matauk i lag med gode venner. Igjen er jeg ikke 100% sikker på om argumentet mitt holder vann, men så langt har jeg tenkt at det gjør det. Og jeg ser jo at det er en rød tråd med tanke på hvordan jeg dømmer folk og handlinger ellers i livet også: jeg er veldig opptatt av at folk har og ting gjøres med gode intensjoner. Det er av og til viktigere for meg en det endelige resultatet.

Ellers mener jeg trådstarter lager et litt dystert bilde av hvordan det står til med jegerstanden i Norge. De jeg kjenner er sort sett fornuftige jegere, med gode holdninger. Selv om det nok er mye rart der ute også. Det jeg er enig i, og som jeg også ser tendenser til hos ellers fornuftige folk, er den grådigheten. Folk poster bilder etter å ha slaktet 60-70 ryper på en dag. Etter god hjelp av et par settere som har støvsuget terrenget. Det gjør meg kvalm. Like kvalm som når folk har dratt opp 20 store sjøørret på en kveld. Hvorfor kan man ikke bare stoppe når man har fått seg et par gode middager? Så blir det mer til alle istedenfor at rype blir gammel eller sjøørret ligger og blir harsk i fryseboksen. For det er det som skjer med verstingene.

Til syvende og sist, så lenge jeg har valgt å spise kjøtt og fisk, så spiser jeg aller helst selvfanget. Skulle gjerne kommet dithen at jeg var selvforsynt med kjøtt og fisk, men så lenge jeg bare jakter rype så er jo det relativt urealistisk. Har imidlertid klart å være selvforsynt med rød fisk noen år, og det føles godt - jeg er ikke noen stor fan av oppdrettsnæringen. Da vet jeg at maten ikke er et resultat av langvarig dyreplageri. Jeg har ingen respekt for meninger (rundt dette temaet) fra folk som spiser kjøtt, men som samtidig er i mot jakt. Det gir ingen mening og er noe av det første jeg spør om dersom noen uttrykker noe negativt rundt det å jakte.

 

Gratulerer! :) Du fremstår som en ekte jeger , etter dette innlegget! Du beskriver i store trekk akkurat det som jeg definerer som en ekte jeger. 

Det kan nok være at jeg fremstår som noe 'dyster' i forhold til jegerstanden men etter ganske mange år, der man har både hørt/ sett ting og lest om andres opplevelser, så mener jeg oppriktig at en ikke helt ubetydelig del aldri skulle vært sluppet løs med hverken skytevåpen eller stang..

Apropos stang ja..det med å tømme fryseren for gammel laks/ørret før ny sesong starter..Jepp, det er ikke noe ukjent fenomen. Den slags grådighet blir dog ikke godt mottatt blandt de fiskerne som er opptatt av bevaring av stammene. 

Angående catch and release, så mener jeg  selvsagt ikke at hvis man ved uhell får for små elker feil art, ikke skal sette de ut hvis det er mulig. Derimot hvis hensikten med fisket er catch and release, dropp det! Fisker gjør man for å spise det man får. 

Ambivalensen du selv føler mener jeg er et meget godt tegn på at du er et reflektert menneske :) 

De som er fanatiske motstandere av all form for jakt/fiske ,uansett form og utførelse  og som ikke er veganere, kan være underholdende til tider men jeg legger ingen vekt på deres argumenter. Noen av disse later oppriktig til å tro at kjøttet vokser i frysedisken..:P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, tillien skrev:

Det er ingen i Norge som trenger å jakte for maten sin del. Jeg jakter fordi det er spennende. Det gir meg altså mer enn å gå ut å se på blomster. Eller å fotografere. Det gir spenning, motivasjon til å komme seg ut på lengre turer med flotte naturopplevelser. Spenningen og motivasjonen ligger i å kunne skaffe en ren, utsøkt råvare som kan deles i hyggelig lag med slekt eller venner senere. Spenningen ligger ikke i å drepe. Jeg kunne ikke gått ut å jaktet på noe som ikke gav meg noe ekstra. Noe ut over selve turen. Tenkte feks på å jakte rødrev da det trengs, men all den tid jeg ikke vet å nyttegjøre meg av rødreven så føles det helt meningsløst.

Her beskriver du det som mange nok har vansker med å forstå og det er kanskje ikke så rart, all den tid jeg har vanskelig for å forklare det dor meg selv..

Nettopp det at det ikke er selve drepingen som er høydepunktet, akkurat det kan faktisk føles som en 'nedtur' eller antiklimaks. Det er spenningen og følelsen av at man selv har skaffet maten som er selve opplevelsen :) At ikke alle har det på den måten, tja det kan vel vanskelig bortforklares..

Når det kommer til rovdyr/fugl er det skremmende mange ( kan man få inntrykk av i alle fall..) jegere som nærer et tilnærmet brennende hat mot alt som ikke spiser gress.. Her later det til at alt som lever av noe annet enn vegetabiler, bør drepes! Argumentene for denne utryddingen kan mildt sagt være 'interessante'..og en del av disse fremstår rett og slett ikke som helt stabile..

Det er forstemmende å se bilder på fb f.eks av vettskremte skadeskutte rovfugler med påfølgend tekst; ' Haha! Der fikk du din jævel! ' postet av forholdvis unge 'jegere'.. Man hadde kanskje håpet at den yngre generasjon hadde et noe mer balansert syn på naturen. 

Det må dog sies å være gledelig, at slike postinger får mange negative reaksjoner, også fra aktive jegere. 

 

 

Til moderator; beklager dobbeltpost men jeg fikk ikke til å poste en quote i et allerede eksisterende innlegg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare jeg som syns det er ironisk at catch and release er dyreplaging, helt til man har fiska opp en for liten fisk eller en feil art? For fisken det gjelder er det ett fett hvorfor den slippes ut igjen, så dyreplage-argumentet høres hult ut i mine ører. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Stine skrev:

Det er ikke alle steder rypa er fredet @Marie, noen steder finnes det mange av de mens andre steder lite. De er fredet der vi har hytte nå pga dårlig vår/sommer og små eller ingen kull. Mens på f.eks Finmarksvidda kan de ha hatt lemen/museår og god vår/sommer som resulterer i store og mange kull. 

Noen området er også "flinke" til å holde rovdyrbestanden liten (rev,mår,røyskatt etc) som også gjør at det blir flere fugl.

Ellers er de jegerene jeg kjenner oppegående folk med respekt for dyra og naturen.

Takk for svar. Jeg mente mer i retning av det tillien skrev i et innlegg lenger opp. Hvis den er på rødlista så er det lov å bruke hodet å ikke ta alt du har lov til å ta, selv om den ikke er fredet i ditt område. Ta til en middag eller to og la resten være, ikke skyt bare fordi du kan. 

17 timer siden, Pringlen skrev:

Det er en merkelig myte, det der at rovdyr tar svake individer. Eller - på en måte stemmer det jo, men ikke slik folk liker å tro, at de tar syke og gamle dyr. De tar tilveksten, altså kalver og kje, først og fremst. Drektige dyr er også lettere bytter. Ut over det benytter de seg av alt som byr seg av sjanser.

Tror på at de tar kalver og drektige dyr, men klarer ikke flokken til en viss grad å beskytte disse? Har du noe å vise til om at de ikke tar syke og eldre? 

Ellers takk for svar og godt å høre at det er regulert hva som kan felles. :) Er det noe kontroll der man må vise hva man har felt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

Takk for svar. Jeg mente mer i retning av det tillien skrev i et innlegg lenger opp. Hvis den er på rødlista så er det lov å bruke hodet å ikke ta alt du har lov til å ta, selv om den ikke er fredet i ditt område. Ta til en middag eller to og la resten være, ikke skyt bare fordi du kan. 

Tror på at de tar kalver og drektige dyr, men klarer ikke flokken til en viss grad å beskytte disse? Har du noe å vise til om at de ikke tar syke og eldre? 

Ellers takk for svar og godt å høre at det er regulert hva som kan felles. :) Er det noe kontroll der man må vise hva man har felt? 

Det er helt sant, men selv om den ikke er fredet så har man fortsatt ikke lov til å skyte så mye man vil :)

Elg og rådyr går ikke i flokk, rådyrkje ligger og trykker i gresset og er derfor et enkelt bytte hvis rev kommer over et.

Man skal sende inn kort på hva man har skutt, det er også (litt usikker på om det er politi eller SNO) som er ute og sjekker jaktkort, våpenlisens og om du forholder deg til din kvote og riktig dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, 2ne skrev:

Bare jeg som syns det er ironisk at catch and release er dyreplaging, helt til man har fiska opp en for liten fisk eller en feil art? For fisken det gjelder er det ett fett hvorfor den slippes ut igjen, så dyreplage-argumentet høres hult ut i mine ører. 

Jeg ser hva du tenker men i mine øyne blir det  stor forskjell :) Hvis jeg f.eks stiller meg opp for å fiske laks for konsum men får en liten ørret på kroken, som er for liten til å spise, så er det jo synd for ørreten . Hvis den er relativt uskadet slipper man den ut igjen. Fisk føler smerte ( noe annet ville jo også vært helt ulogisk) og å påføre fisken stress og smerte pluss at slett ikke alle tåler selve innkjøringen( de dør etter utsetting) bare fordi man syns det er gøy, nei det hører absolutt ikke hjemme i min bok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg ser hva du tenker men i mine øyne blir det  stor forskjell :) Hvis jeg f.eks stiller meg opp for å fiske laks for konsum men får en liten ørret på kroken, som er for liten til å spise, så er det jo synd for ørreten . Hvis den er relativt uskadet slipper man den ut igjen. Fisk føler smerte ( noe annet ville jo også vært helt ulogisk) og å påføre fisken stress og smerte pluss at slett ikke alle tåler selve innkjøringen( de dør etter utsetting) bare fordi man syns det er gøy, nei det hører absolutt ikke hjemme i min bok. 

For deg er det en stor forskjell ja. For fisken er det ikke forskjell på om den er for liten, du ikke vil spise den eller om du gjør det bare for moro skyld, det blir ikke noe mindre vondt og det er ikke en mindre fare for at den ikke tåler innkjøring bare fordi at du ikke syns den er stor nok eller smaker godt nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

For deg er det en stor forskjell ja. For fisken er det ikke forskjell på om den er for liten, du ikke vil spise den eller om du gjør det bare for moro skyld, det blir ikke noe mindre vondt og det er ikke en mindre fare for at den ikke tåler innkjøring bare fordi at du ikke syns den er stor nok eller smaker godt nok. 

Igjen jeg ser hva du mener. Men er det riktig å påføre en art smerte og stress og mulig død, bare for moro skyld? Når du ikke engang skal spise det du fanger? 

Det skjer mye bedritent i forhold til matproduksjon, ingen tvil om det. Og man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt mye av det som skjer, overhodet kan forsvares, på noen som helst måte..

Hvis vi tar melkeproduksjon som eksempel. Uten tvil, der er det mye å sette fingeren på. 'Unnskyldningen' vi har er at vi konsumerer melk. Om det i det hele er et valid argument, ja det er en annen dans..

Men, hvis Ola skulle utsette melkekyrne og kalvene for samme behandling, bare for 'morro skyld'..så tror jeg de fleste ville reagere.. Selvsagt kan man si at for kyrne og kalvene vil det være ett fett, hva intensjonen bak var. 

Men..igjen, sistnevnte eksempel ville være å påføre lidelse, uten noen som helst forsvarlig grunn bak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Igjen jeg ser hva du mener. Men er det riktig å påføre en art smerte og stress og mulig død, bare for moro skyld? Når du ikke engang skal spise det du fanger? 

Det riktige spørsmålet er vel heller: er det riktig å påføre en art smerte og stress. Punktum. Den opplever jo det uansett hvilken hensikt man har med å fange den. Selv små fisk er spiselige liksom - kanskje er det til og med bedre på smak enn de digre ruggene ALLE fiskere elsker å skryte av. 

Dobbeltmoralen lenge leve?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Igjen jeg ser hva du mener. Men er det riktig å påføre en art smerte og stress og mulig død, bare for moro skyld? Når du ikke engang skal spise det du fanger? 

Men vi snakker ikke om fisk du fanger som ender opp som mat, vi snakker om fisk som fanges og slipper ut igjen. Om det er fordi det er gøy å fiske, eller om det er fordi det ikke er en sjøørret, er ett fett for fisken.

Just now, QUEST said:

Det skjer mye bedritent i forhold til matproduksjon, ingen tvil om det. Og man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt mye av det som skjer, overhodet kan forsvares, på noen som helst måte..

Hvis vi tar melkeproduksjon som eksempel. Uten tvil, der er det mye å sette fingeren på. 'Unnskyldningen' vi har er at vi konsumerer melk. Om det i det hele er et valid argument, ja det er en annen dans..

Men, hvis Ola skulle utsette melkekyrne og kalvene for samme behandling, bare for 'morro skyld'..så tror jeg de fleste ville reagere.. Selvsagt kan man si at for kyrne og kalvene vil det være ett fett, hva intensjonen bak var. 

Utsette melkekyr og kalver for et liv som produksjonsdyr moro skyld? :lol: Det argumentet holder ikke vann what so ever, kuer og kalver holdes sånn fordi vi konsumerer dem, ikke fordi at det er morsomt å melke kyr og slakte kalver. 

Just now, QUEST said:

Men..igjen, sistnevnte eksempel ville være å påføre lidelse, uten noen som helst forsvarlig grunn bak. 

At det er feil størrelse eller feil art er ikke noe mer forsvarlig grunn til catch and release enn moro skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det riktige spørsmålet er vel heller: er det riktig å påføre en art smerte og stress. Punktum. Den opplever jo det uansett hvilken hensikt man har med å fange den. Selv små fisk er spiselige liksom - kanskje er det til og med bedre på smak enn de digre ruggene ALLE fiskere elsker å skryte av. 

Dobbeltmoralen lenge leve?

Jeg ser poenget til både deg og 2ne og jeg benekter på ingen måte at det kan diskuteres, hvorvidt det ene er bedre enn det andre. Omtrent alle dyr som vi konsumerer, enten de er ville eller i fangenskap, vil bli utsatt for stress, redsel og smerte enten forut sin død eller i forbindelse med den. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt 'hensikten helliger middelet' men for meg er det fortsatt forskjell på å f.eks  skyte ender for at man skal spise dem og å skyte ender fordi det er 'gøy'.. I begge tilfeller må man gå ut fra at en rimelig andel vil føle både redsel og smerte . For meg er det i alle fall ikke etisk eller moralsk forsvarlig å skyte av sistnevnte grunn. Godt mulig det er dobbeltmoral men for meg er det vesentlig forskjell på de to grunnene for drap. 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Men vi snakker ikke om fisk du fanger som ender opp som mat, vi snakker om fisk som fanges og slipper ut igjen. Om det er fordi det er gøy å fiske, eller om det er fordi det ikke er en sjøørret, er ett fett for fisken.

Utsette melkekyr og kalver for et liv som produksjonsdyr moro skyld? :lol: Det argumentet holder ikke vann what so ever, kuer og kalver holdes sånn fordi vi konsumerer dem, ikke fordi at det er morsomt å melke kyr og slakte kalver. 

At det er feil størrelse eller feil art er ikke noe mer forsvarlig grunn til catch and release enn moro skyld.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser poenget til både deg og 2ne og jeg benekter på ingen måte at det kan diskuteres, hvorvidt det ene er bedre enn det andre. Omtrent alle dyr som vi konsumerer, enten de er ville eller i fangenskap, vil bli utsatt for stress, redsel og smerte enten forut sin død eller i forbindelse med den. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt 'hensikten helliger middelet' men for meg er det fortsatt forskjell på å f.eks  skyte ender for at man skal spise dem og å skyte ender fordi det er 'gøy'.. I begge tilfeller må man gå ut fra at en rimelig andel vil føle både redsel og smerte . For meg er det i alle fall ikke etisk eller moralsk forsvarlig å skyte av sistnevnte grunn. Godt mulig det er dobbeltmoral men for meg er det vesentlig forskjell på de to grunnene for drap. 

Såååå, det må liksom være enten eller? Kan det tenkes at de som går på jakt kanskje BÅDE synes det er moro OG synes det er flott matauk? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, QUEST said:

Jeg ser poenget til både deg og 2ne og jeg benekter på ingen måte at det kan diskuteres, hvorvidt det ene er bedre enn det andre. Omtrent alle dyr som vi konsumerer, enten de er ville eller i fangenskap, vil bli utsatt for stress, redsel og smerte enten forut sin død eller i forbindelse med den. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt 'hensikten helliger middelet' men for meg er det fortsatt forskjell på å f.eks  skyte ender for at man skal spise dem og å skyte ender fordi det er 'gøy'.. I begge tilfeller må man gå ut fra at en rimelig andel vil føle både redsel og smerte . For meg er det i alle fall ikke etisk eller moralsk forsvarlig å skyte av sistnevnte grunn. Godt mulig det er dobbeltmoral men for meg er det vesentlig forskjell på de to grunnene for drap. 

Poenget mitt er at det virker bittelitt fjernt å være i mot catch and release av dyrevernshensyn i en setning, for så si at man slipper ut igjen fisk man ikke syns er matfisk nok selv i neste setning. Hverken mer eller mindre. Jeg ser ikke helt relevansen til hverken andejakt eller storfeindustri, da det var dobbeltmoralen jeg syns var latterlig, ikke konsum av dyr i seg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Såååå, det må liksom være enten eller? Kan det tenkes at de som går på jakt kanskje BÅDE synes det er moro OG synes det er flott matauk? 

Nei, det har og vel heller ikke påstått? Jeg forventer ikke at de som jakter for mataukens del skal snufse seg gjennom hele  jakturen og være deppa etterpå.. 

Igjen; for meg er det forskjell på å drepe for moro skyld , fordi man har liten p..k , lav selvfølelse , mangler vett, er generellt idiot, skal ha noe å skryte av eller andre 'gode grunner og å drepe fordi man skal spise byttet. 

Hvis man skal tenke seg at drap er galt i utgangspunktet, så bør det i alle fall være rimelig forsvarlige grunner for å drepe eller utsette andre for frykt og smerte. 

Hvis man tenker seg at 1000 ender blir drept av folk og mer eller mindre alle disse føler frykt /smerte før eller mens de dør. 200 av disse blir drept fordi ens formål med å drepe dem var å spise dem. 800 blir drept fordi det er 'gøy' og lite annet. 

Som jeg ser det, så har man utsatt 800 levende individer for smerte/redsel og død, av helt uforsvarlige grunner. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Poenget mitt er at det virker bittelitt fjernt å være i mot catch and release av dyrevernshensyn i en setning, for så si at man slipper ut igjen fisk man ikke syns er matfisk nok selv i neste setning. Hverken mer eller mindre. Jeg ser ikke helt relevansen til hverken andejakt eller storfeindustri, da det var dobbeltmoralen jeg syns var latterlig, ikke konsum av dyr i seg selv. 

Forskjellen som JEG ser det, er om man utsetter dyr eller mennesker for den del for smerte/redsel eller død for morro skyld, eller om man har en forsvarbar ( kan jo selvsagt diskuteres..) grunn  til det. Hvis hverken jeg eller noen i familien liker fisk eller vilt, fisker eller skyter, uten å spise byttet, så anser jeg det for unødvendig påført lidelse. Da har jeg påført smerte/død bare fordi jeg syns det er gøy..

Man kan selvsagt diskutere hvorvidt det finnes grunner overhodet for å drepe dyr for konsum. Men uansett hva enkelte veganere liker å tro, så er mennesket en omnivor art, der animalske produkter inngår i dietten. Av den grunn så er det for meg forsvarbart å drepe dyr for konsum. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, QUEST said:

Forskjellen som JEG ser det, er om man utsetter dyr eller mennesker for den del for smerte/redsel eller død for morro skyld, eller om man har en forsvarbar ( kan jo selvsagt diskuteres..) grunn  til det. Hvis hverken jeg eller noen i familien liker fisk eller vilt, fisker eller skyter, uten å spise byttet, så anser jeg det for unødvendig påført lidelse. Da har jeg påført smerte/død bare fordi jeg syns det er gøy..

Men fisk du kaster ut igjen fordi det er for lite eller feil art, er ikke noe bedre eller verre enn "for moro skyld" annet enn i hodet ditt. For fisken utgjør det ingen forskjell. 

1 minute ago, QUEST said:

Man kan selvsagt diskutere hvorvidt det finnes grunner overhodet for å drepe dyr for konsum. Men uansett hva enkelte veganere liker å tro, så er mennesket en omnivor art, der animalske produkter inngår i dietten. Av den grunn så er det for meg forsvarbart å drepe dyr for konsum. 

Ser ikke helt hva det har med saken å gjøre heller, jeg er ikke veganer. Jeg har få problemer med mitt kjøtt- og meieri-konsum dog, jeg er inneforstått at mine matvaner gjør at dyr vil bli utsatt for angst, smerte og stress. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, det har og vel heller ikke påstått? Jeg forventer ikke at de som jakter for mataukens del skal snufse seg gjennom hele  jakturen og være deppa etterpå.. 

Du har vel hele tida dratt fram enten-eller... jeg ser ikke helt at du greier å nyansere dette særlig bra. 

23 minutter siden, QUEST skrev:

Igjen; for meg er det forskjell på å drepe for moro skyld , fordi man har liten p..k , lav selvfølelse , mangler vett, er generellt idiot, skal ha noe å skryte av eller andre 'gode grunner og å drepe fordi man skal spise byttet. 

Og igjen drar du fram aspeket bare for moro skyld... Jeg må innrømme at av de jegerne jeg kjenner, så er det ingen som mangler vett, ingen som er generelle idioter eller har lav selvfølelse (pikkstørrelsen skal jeg ikke uttale meg om). 

Forøvrig er enkelte her inne overraskende opptatt av de mannlige genialier??? 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Men fisk du kaster ut igjen fordi det er for lite eller feil art, er ikke noe bedre eller verre enn "for moro skyld" annet enn i hodet ditt. For fisken utgjør det ingen forskjell. 

Jeg tror du taler for døve ører... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Marie skrev:

Takk for svar. Jeg mente mer i retning av det tillien skrev i et innlegg lenger opp. Hvis den er på rødlista så er det lov å bruke hodet å ikke ta alt du har lov til å ta, selv om den ikke er fredet i ditt område. Ta til en middag eller to og la resten være, ikke skyt bare fordi du kan. 

Tror på at de tar kalver og drektige dyr, men klarer ikke flokken til en viss grad å beskytte disse? Har du noe å vise til om at de ikke tar syke og eldre? 

Ellers takk for svar og godt å høre at det er regulert hva som kan felles. :) Er det noe kontroll der man må vise hva man har felt? 

Rådy, hare og fugl legger igjen barna sine for å "skjule dem" Det gjør dem til de mest realistiskebyttene til smårovvilt som rev, mår (og katt)

Større rovdyr har ulike preferanser. Gaupa er en utrolig dyktig jeger, og tar lett voksne, friske rådyr. Ulv foretrekker kalver, da de er enklest bytter. Nå er det selvsagt ikke kalver hele året, da går de for enhver sjanse som byr seg. De har rett og slett ikke mulighet til å sile byttedyr, de må bare forsøke. Derfor ser man jo mer og mer skadde dyr, der rovdyret har måttet gi opp (måtte avlives et stort friskt ungdyr her senest for tre uker siden, full i bitemerker. Går en enslig ungulv her, den øver seg vel...) Elgen prøver selvsagt å forsvare avkommene, men lykkes oftest dårlig. Reinsdyr går jo i flokk, men har ingen mulighet til å beskytte avkommet mot jerv og ørn (som de er mest utsatt for)

På de store hjorteviltene er kvotene strengt regulert, og det er kontroller av hva som er skutt. Ved siden av det, har man selvsagt en stående plikt til å avlive skadde dyr (dyr skadd av påkjørsel er desverre ikke uvanlig) selv om det betyr at dyret må kasseres som mat.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, 2ne skrev:

Men fisk du kaster ut igjen fordi det er for lite eller feil art, er ikke noe bedre eller verre enn "for moro skyld" annet enn i hodet ditt. For fisken utgjør det ingen forskjell. 

Nei, for det aktuelle individet som blir dratt på land, så betyr det nok ikke noe om det var et uhell ( feil art eller for liten) eller om jeg fisker uten mål og mening( catch and release) . Det er jeg ikke uenig i. Men det er godt mulig at den aldri hadde havnet på kroken, hadde jeg ikke stått der og bare fisket for gøy, uten  tanke for konsum. For å,ta et annet eksempel; hvis jeg er på harejakt å ved uhell/ feiltagelse skyter naboens hvite katt så er det selvfølgelig kjipt. Skulle jeg derimot se katten og skyte den med viten og vilje 'for morro', så er det en vesentlig forskjell, i alle fall i mitt hode. Selv om den aktuelle katten hadde vært like død i begge tilfeller.   Sånn rent etisk så kan ikke den siste hendelsen forsvares. Etter mitt syn. 

13 minutter siden, Siri skrev:

Du har vel hele tida dratt fram enten-eller... jeg ser ikke helt at du greier å nyansere dette særlig

Beklager men igjen, det er ingen motsetning mellom det å syns jakt /fiske er 'en opplevelse/givende' og spise det man dreper. Derimot er det noe helt annet å drepe, bare for å drepe. Eller å utsette levende vesener for stress/smerte bare for 'morro skyld' ( catch and release) Etter mitt syn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, QUEST said:

Nei, for det aktuelle individet som blir dratt på land, så betyr det nok ikke noe om det var et uhell ( feil art eller for liten) eller om jeg fisker uten mål og mening( catch and release) . Det er jeg ikke uenig i. Men det er godt mulig at den aldri hadde havnet på kroken, hadde jeg ikke stått der og bare fisket for gøy, uten  tanke for konsum. For å,ta et annet eksempel; hvis jeg er på harejakt å ved uhell/ feiltagelse skyter naboens hvite katt så er det selvfølgelig kjipt. Skulle jeg derimot se katten og skyte den med viten og vilje 'for morro', så er det en vesentlig forskjell, i alle fall i mitt hode. Selv om den aktuelle katten hadde vært like død i begge tilfeller.   Sånn rent etisk så kan ikke den siste hendelsen forsvares. Etter mitt syn. 

Hvis du skyter katta til naboen i den tro at det er en hare, så burde du vel strengt tatt ikke jakte i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...