Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på kommando


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har hørt at hvis en hund bjeffer en del kan man lære den å bjeffe på kommando, for så å lære den stille. Da lærer og skjønner hunden hva du vil at den skal gjøre når du sier stille.

Hunden vår bjeffer ikke ekstremt, men noen ganger kan han plutselig starte et bjeffeshow, og da hadde det jo vært fint om han skjønte hva stille betyr, men er redd for at hvis jeg oppmuntrer han til å bjeffe på kommando, så får jeg han kanskje ikke til å lære stille. Og da vil han jo prøve å bjeffe for å få godbit, og kanskje bjeffe mer enn før.

Spørsmålet er vel egentlig om det er lurt å lære han snakk/stille.

Noen andre som var prøvd dette og vet hvor lang tid det tok å lære det inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lært en hund å bjeffe eller være stille på kommando før, men har erfart det at etter å ha lært en hund en kommando, så prøver den å gjøre dette senere for å få oppmerksomhet. Du har en rase som bjeffer mye, så sånn sett kan det ikke komme som en overraskelse. Jeg ville heller distrahert den i situasjoner den bjeffer mye og gitt mye ros/godbit når den er stille. Vent 3 sekunder eller mer etter den har bjeffet, så ros.  Dette er egentlig ikke relevant for spørsmålet, men jeg vet av noen som kjefter på hundene sine hver gang de bjeffer. Nå er de vel over 7 år. Tror du de fortsatt bjeffer? Ja, og det har blitt verre. :no: Så jeg ville enten ignorert eller distrahert den og rose for å være stille.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for svar.

Hvordan burde jeg distrahere ham? Noen ganger slutter ham når jeg har godbit, mens andre ganger bryr han seg ikke om jeg har godbit eller leke. Hva annet kan man gjøre for å få oppmerksomheten hans, når han liksom har kommet i en sånn bjeffeboble?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, musli skrev:

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Ja vi forventet han kom til å bjeffe da han er en samojed, og han får jo så klart lov å bjeffe litt når vi leker o.l. Men jeg synes ikke det er greit han han skal få bjeffe på andre folk eller hunder. Det er liksom ikke bare ett bjeff, men mange i et sett, og det blir slitsomt i lengden.

Når vi er hjemme og noen kommer på besøk, da bjeffer han skikkelig. Der er et sånt «vaktsomt» bjeff, han prøver liksom å bjeffe dem bort, og han kan holde på i mange minutter før han endelig skjønner at de ikke er farlig. Han roer seg jo til slutt, men gjestene blir nok veldig irriterte da han bjeffer så høyt at man ikke kan snakke sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.10.2017 at 7:20 PM, musli skrev:

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Ganske sikker på at det er et vaktsomt bjeff. Ble selv overrasket da samojed ikke er en typisk vakthund, men han bjeffer ikke av glede eller iver, slik når vi leker. For da er bjeffene lyse. Når besøkende kommer blir bjeffene mørke, nesten morske. Han får hilse på dem, men han vil ikke. Han hopper bare unna dem mens han bjeffer. Når han endelig motvillig går bort å hilser roer bjeffingen seg, men det kan ta en stund før han oppsøker dem. Vi presser han ikke til å hilse, hvis han ikke vil, vil han ikke, men da bjeffer han. Han pleier å gjemme seg bak meg når han bjeffer, og han kan også bjeffe slikt på ting som er skummel eller lager lyder (dype bjeff)

Har gått på valpekurs med ham, og vi er nesten ukentlig på trening med andre hunder. Da bjeffer han av glede og iver fordi han har lyst å hilse på de andre hundene (lyst bjeff), men han roer seg etterhvert når han har fått hilst på dem.  Vet egentlig ikke hvorfor han reagerer slikt på andre mennesker. Vi har ikke hatt noen dårlige episoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...