Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvalpekjøperen du IKKE solgte valp til..


QUEST
 Share

Recommended Posts

49 minutes ago, CrazyTerrierLady said:

Dere som snakker om dårlig magefølelse selv om alt annet høres bra ut, hva er det som har gitt dere det? Er det at det høres ut som det pyntes på sannheten, eller er det noe annet som skurrer? 

Jeg hadde en som bare var for perfekt. Samme hva jeg spurte om, samme hva slags problemstilling jeg tok opp, så svarte vedkommende helt rett i forhold til hva jeg mener og tenker om hund. En førstegangskjøper.. Sånt gjør meg mistenksom, særlig fordi jeg ikke er spesielt vanskelig å finne på nett. Men der hadde jeg faktisk ikke en valp til vedkommende, så jeg slapp å finne ut om jeg hadde missa drømmevalpekjøperen over alle drømmevalpekjøpere eller ikke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vel når man skal selge ting "offentlig" man oppdager at:  1) Livets harde skole har store mangler i læreplanen 2) Normal høflighet ikke er medfødt 3) Alt for mange aldri stilte seg opp i

Å gud... Jeg har jo bare hatt ett valpekull, men jeg glemmer aldri telefonsamtalen som foregikk noe a la dette:  Siri: Hallo, det er Siri?  Valpekjøper: Hællæ! Ærre du som selger sånne derre harra

Jeg har hatt en raseinteressert som kom på besøk og synes hundene mine burde vært mindre sosiale. Hun hadde nemlig besøkt en annen oppdretter, og der var til og med de 7 uker gamle valpene SÅ veloppdr

On 27.10.2017 at 7:56 AM, Siri said:

Det er vel når man skal selge ting "offentlig" man oppdager at: 
1) Livets harde skole har store mangler i læreplanen
2) Normal høflighet ikke er medfødt
3) Alt for mange aldri stilte seg opp i køen da IQ skulle deles ut

:aww: 

Dessverre altfor mange sånne folk der ute... 

 

23 hours ago, Margrete said:

men hva gjør dere oppdrettere? Tar dere en hvit løgn, eller er dere så tøffe at dere sier at dette blir ikke noe av? 

Jeg synes det er litt vanskelig greie. Det er jo ikke så hyggelig å si at jeg synes vedkommende virker smårar akkurat... Men på en eller annen måte, tilpasset den det gjelder, så får jeg jo formidla at her blir det ikke noen valp. 
Problemet blir enda verre når samme person henvender seg igjen i neste kull. Måtte til slutt fortelle vedkommende at jeg ikke solgte til noen som ikke virket til å ha så stødige planer rundt dette med oppdrett basert på hvilke kull vedkommende tidligere hadde hatt (for denne personen sa ikke noe galt, men heldigvis - for meg - visste jeg om noe vedkommende hadde gjort/gjør). Sikkert fine familiehunder altså, men det var liksom ingen mål og mening med saker og ting. Jeg kan fint spare meg for å selge en valp til slike folk. 

 

22 hours ago, Meg said:

de som påstår at siberians kan gå løs, det er bare snakk om "gjensidig tillit og respekt" og dressur. Eller de som vil ha en siberian fordi den kan bo ute alene . de har(hadde) jeg dessverre ikke valp til

De + de som kun er interessert i type svart/hvit og blåøyd fordi de er så fine. Joda de er fine, men jeg ser helst at de har en litt annen grunn til å ønske seg en Siberian. De gjør seg dårlig som sofaputer :aww: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Michellus skrev:

Blir jo bekymra for å sitte igjen med 10 bikkjer. Det har man ikke kapasitet til. :hmm:

Det var denne som fikk meg til å tenke på,følgende problemstilling men, det er altså IKKE rettet mot deg , om du forstår? :) 

 

Hvis man blir sittende igjen med et stort kull av en relativt stor rase, er det fare for at man slakker på kravene til hvalpekjøperne? 

Hva gjør man i slike tilfeller? En ting er å bli sittende med 3 dverpuddelhvalper , om ikke en ideell situasjon så antagelig overkommelig for de fleste. Litt anderledes blir det jo hvis du blir sittende med 10 dobermanhvalper.. Det blir vel noe i overkant, både på den ene og den andre måten for de aller fleste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

De + de som kun er interessert i type svart/hvit og blåøyd fordi de er så fine. Joda de er fine, men jeg ser helst at de har en litt annen grunn til å ønske seg en Siberian. De gjør seg dårlig som sofaputer :aww: 

Så s/h er altså mest populær blandt ehem..de ikke så egna kjøperne? Pussig skulle tro viltfarget var mer populær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det var denne som fikk meg til å tenke på,følgende problemstilling men, det er altså IKKE rettet mot deg , om du forstår? :) 

 

Hvis man blir sittende igjen med et stort kull av en relativt stor rase, er det fare for at man slakker på kravene til hvalpekjøperne? 

Hva gjør man i slike tilfeller? En ting er å bli sittende med 3 dverpuddelhvalper , om ikke en ideell situasjon så antagelig overkommelig for de fleste. Litt anderledes blir det jo hvis du blir sittende med 10 dobermanhvalper.. Det blir vel noe i overkant, både på den ene og den andre måten for de alker fleste. 

Sånn sett har jeg, heldigvis, en rase hvor det å sitte igjen men litt mange ikke er superkrise. Det er en sosial rase som fungerer ypperlig i flokk. Nå har jeg ikke hatt dette problemet med mine kull, men om det skulle bli værende noen ekstra så fikk det liksom bare bli sånn. Jeg tar uansett aldri et kull uten å tenke at jeg skal ha i alle fall en av valpene selv. 

 

Just now, QUEST said:

Så s/h er altså mest populær blandt ehem..de ikke så egna kjøperne? Pussig skulle tro viltfarget var mer populær. 

Viltfarga har kanskje fått et oppsving, men sånn totalt sett så er ikke det noe stas virker det som :aww: 
De skal helst se sånn ut: 
075u_Serina.jpg

Hun er fra mitt oppdrett, og bor ikke hos noen "fargeentusiaster", men hjelpes jeg fikk mange rare henvendelser på den frøkna der. :rolleyes:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Sånn sett har jeg, heldigvis, en rase hvor det å sitte igjen men litt mange ikke er superkrise. Det er en sosial rase som fungerer ypperlig i flokk. Nå har jeg ikke hatt dette problemet med mine kull, men om det skulle bli værende noen ekstra så fikk det liksom bare bli sånn. Jeg tar uansett aldri et kull uten å tenke at jeg skal ha i alle fall en av valpene selv. 

 

Viltfarga har kanskje fått et oppsving, men sånn totalt sett så er ikke det noe stas virker det som :aww: 
De skal helst se sånn ut: 
075u_Serina.jpg

Hun er fra mitt oppdrett, og bor ikke hos noen "fargeentusiaster", men hjelpes jeg fikk mange rare henvendelser på den frøkna der. :rolleyes:

Pen ja men jeg innbildte meg muligens at disse mindre egna var av type ' åh..jeg ville så gjerne hatt en ulv' fjolsene, derav trodde jeg at viltfarget var mer interessant for disse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
29 minutter siden, QUEST skrev:

Pen ja men jeg innbildte meg muligens at disse mindre egna var av type ' åh..jeg ville så gjerne hatt en ulv' fjolsene, derav trodde jeg at viltfarget var mer interessant for disse. 

Folk tror vel at ulver ser sånn ut :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Skal oppdatere tråden. Jeg er dessverre for notorisk uflink til å ta bilder. :icon_redface:

@QUEST Det går helt fint, altså, har vært innom tanken selv på hva som er greit å selge til, ift valpekjøpere.

Jeg har snakket med 3 interesserte. Den ene personen var min drømmevalpekjøper, hadde belger fra før og ønsket å konkurrere, men fikk tilbud om en annen valp og takket ja til den. En annen dame kunne tilby et aktivt liv som jeg synes er bra, selv om jeg skulle ønske konkurreringsbiten var der også, men jeg hadde solgt til denne personen uten problem. Endte opp med å ta over hunden for en venn som ikke hadde kapasitet til hund. Siste var en familie som ønsket en aktiv tur og treningshund til agility. Alt virket bra der også, men de endte opp med å trekke seg grunnet en ferie.

Jeg har ikke fått noen dårlige henvendelser enda. Tvert imot har de virket bra alle sammen, men de finner alltid andre løsninger eller vil ikke allikevel. Jeg ønsker ikke fyre på noen kravene vi har, og betyr det at de blir igjen noe lenger, må de jo det. Det må jo bare gå på en eller annen måte. Ser noen har typ "sosialiseringshjem" om oppdretter ikke har kapasitet. Det er jo kanskje en løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå driver jeg med katt, men dog - får en del rare henvendelser. Den som for meg står seg mest ut som negativ hendelse er ei dame som ble sur før hun i det hele tatt hadde vært på besøk(hun var hjertelig velkommen, og besøket var bestemt), fordi hun bare viste at jeg kom til å velge noen andre. Dette hadde alltid skjedd med de tidligere. I tillegg var dette en kattunge med spesielle behov, og jeg ville at rette vedkommende skulle vite  om dette, og at livet til kattungen skulle være tilpasset situasjonen. Hun virket heller ikke se på det som noe stort problem, og etter en stund sa jeg til henne at jeg fikk så negativt inntrykk at de kunne spare seg for turen. Også dukket det perfekte hjemmet opp rett etterpå :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Chako skrev:

Nå driver jeg med katt, men dog - får en del rare henvendelser. Den som for meg står seg mest ut som negativ hendelse er ei dame som ble sur før hun i det hele tatt hadde vært på besøk(hun var hjertelig velkommen, og besøket var bestemt), fordi hun bare viste at jeg kom til å velge noen andre. Dette hadde alltid skjedd med de tidligere. I tillegg var dette en kattunge med spesielle behov, og jeg ville at rette vedkommende skulle vite  om dette, og at livet til kattungen skulle være tilpasset situasjonen. Hun virket heller ikke se på det som noe stort problem, og etter en stund sa jeg til henne at jeg fikk så negativt inntrykk at de kunne spare seg for turen. Også dukket det perfekte hjemmet opp rett etterpå :) 

Ser for meg to muligheter her..A; hun hadde ombestemt seg og håpet du skulle si nei, ved å gjøre seg vanskelig. B; hun hadde faktisk fått nei andre plasser og det er jo mulig det var en grunn til det.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Ser for meg to muligheter her..A; hun hadde ombestemt seg og håpet du skulle si nei, ved å gjøre seg vanskelig. B; hun hadde faktisk fått nei andre plasser og det er jo mulig det var en grunn til det.. 

Tenker at det var alternativ B som var årsaken. Jeg husker ikke i detalje, men var mye som skurret med hele dama..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Michellus skrev:

Ser noen har typ "sosialiseringshjem" om oppdretter ikke har kapasitet. Det er jo kanskje en løsning.

Michellus; godt at du ikke tok det ille opp! :flowers:

Ja, det kunne kanskje være en mulig løsning :) Får dog håpe at du finner gode hjem til de aller fleste i alle fall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Jeg hadde en som bare var for perfekt. Samme hva jeg spurte om, samme hva slags problemstilling jeg tok opp, så svarte vedkommende helt rett i forhold til hva jeg mener og tenker om hund. En førstegangskjøper.. Sånt gjør meg mistenksom, særlig fordi jeg ikke er spesielt vanskelig å finne på nett. Men der hadde jeg faktisk ikke en valp til vedkommende, så jeg slapp å finne ut om jeg hadde missa drømmevalpekjøperen over alle drømmevalpekjøpere eller ikke :) 

Det var ca det som skjedde her, bare at jeg hadde en valp. Jeg slapp også å finne ut noe mer om det, da steinene ikke hadde falt ned ved 6 ukers alder og han ikke ønsket å kjøpe den med tanke på senere avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en henvendelse fra en dame vedrørende mitt første kull. Da hadde jeg bare en tispevalp igjen. Hun skulle bare ha en familie/turhund men virket grei nok. Helt til jeg fortalte at det var en annen mulig kjøper som var interessert i valpen og at disse stod "foran henne i køen". Da ble damen ekstremt intens og pågående og tilbød meg å betale kontant om jeg satte meg i bilen umiddelbart og kjørte valpen hjem til henne. Hun hadde ikke bil selv så jeg måtte levere valpen på døra. Da jeg beklaget og sa at den andre kjøperen fikk tilbudet om de aksepterte, så skrek hun til meg i telefonen at jeg var en utrolig useriøs oppdretter som ikke valgte henne :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, Margrete said:

Det var ca det som skjedde her, bare at jeg hadde en valp. Jeg slapp også å finne ut noe mer om det, da steinene ikke hadde falt ned ved 6 ukers alder og han ikke ønsket å kjøpe den med tanke på senere avl. 

Har du hørt noe mer om de siden, så du veit om det var dømmevalpekjøper eller ikke? Og har valpen fått ned steina sine? 

14 minutes ago, Easy said:

Jeg fikk en henvendelse fra en dame vedrørende mitt første kull. Da hadde jeg bare en tispevalp igjen. Hun skulle bare ha en familie/turhund men virket grei nok. Helt til jeg fortalte at det var en annen mulig kjøper som var interessert i valpen og at disse stod "foran henne i køen". Da ble damen ekstremt intens og pågående og tilbød meg å betale kontant om jeg satte meg i bilen umiddelbart og kjørte valpen hjem til henne. Hun hadde ikke bil selv så jeg måtte levere valpen på døra. Da jeg beklaget og sa at den andre kjøperen fikk tilbudet om de aksepterte, så skrek hun til meg i telefonen at jeg var en utrolig useriøs oppdretter som ikke valgte henne :huh:

Jada, oppdrett er litt sånn "De ringer, vi bringer" :rolleyes: Folk ass.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Har du hørt noe mer om de siden, så du veit om det var dømmevalpekjøper eller ikke? Og har valpen fått ned steina sine? 

 

Nei, valpene er ikke levert ennå. Så jeg kan hverken vite det ene eller det andre, og steinen har ikke etter falt ned ennå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Margrete said:

Nei, valpene er ikke levert ennå. Så jeg kan hverken vite det ene eller det andre, og steinen har ikke etter falt ned ennå. 

Okay, krysser fingrene for at steina faller ned da, om ikke noe annet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, QUEST said:

Pen ja men jeg innbildte meg muligens at disse mindre egna var av type ' åh..jeg ville så gjerne hatt en ulv' fjolsene, derav trodde jeg at viltfarget var mer interessant for disse. 

Litt derfor (peke nedover)

15 hours ago, Snusmumrikk said:

Folk tror vel at ulver ser sånn ut :lol: 

og litt fordi blå øyne trumfer alt, spesielt i en svart/hvit hund for det ser vel "dramatisk" ut eller noe i den dur. 
Blå øyne er fint det altså, men jeg merker jeg er litt glad for at jeg ikke til stadighet har valper med blå øyne (har hatt 2 så langt, ulike kull) :P 
Ville riktignok ha blåøyd jeg også, for 24 år siden. Fikk en grå/hvit og brunøyd. Hunden var langt viktigere enn fargene, og det er det selvsagt fortsatt. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.10.2017 at 5:41 PM, QUEST skrev:

Det jeg lurer på her..er; hvis de kuperingslystne likevel kjøper valp av deg, hva skjer med hvalpen etter at de har kjøpt den..? 

Forundrer meg ikke overhodet.. Enkelte foreldre anser smådyr som levende leker for barna. Går det 'istykker' , så kjøper vi bare ny.. 

Takk for at du la til et nytt krisescenario oppi hodet mitt...! hahah ;-) Hva skal jeg si? Jeg må krysse den broen om jeg kommer til den. Og skulle det noensinne skje at en av mine valper ble kupert uten gyldig grunn godt dokumentert, så kommer det til å bli et sant *******. Jeg tør ikke tenke på hvor langt jeg er villig til å dra det *******:blink: Enn så lenge så er de som har fått ja til å kjøpe her, godt undersøkt via via, og de er alle oppegående sunne mentalt mennesker. Et neste kull her blir ikke før om 2 år etter planen, og land som Ukraina har og fått kuperingsforbud med eiere/intresserte som godtar dette fint. Folk kan tenke litt lenger enn en haletupp heldigvis. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Calina skrev:

Takk for at du la til et nytt krisescenario oppi hodet mitt...! hahah ;-) Hva skal jeg si? Jeg må krysse den broen om jeg kommer til den. Og skulle det noensinne skje at en av mine valper ble kupert uten gyldig grunn godt dokumentert, så kommer det til å bli et sant *******. Jeg tør ikke tenke på hvor langt jeg er villig til å dra det *******:blink: Enn så lenge så er de som har fått ja til å kjøpe her, godt undersøkt via via, og de er alle oppegående sunne mentalt mennesker. Et neste kull her blir ikke før om 2 år etter planen, og land som Ukraina har og fått kuperingsforbud med eiere/intresserte som godtar dette fint. Folk kan tenke litt lenger enn en haletupp heldigvis. :)

Jeg har mange ganger tenkt ; hvordan tør folk i det hele selge hvalper til noen, når man vet hvor skremmende mange skrullinger det er der ute.. :blink: Og ikke alle disse har 'stempel i panna' , så man kan plukke de ut heller..

Ekstra vanskelig må det jo være å selge hvalper av raser der man kan si at det er hm.. interessenter med skal vi si, litt blandede motiver for å skaffe seg hund/denne rasen..

IKKE ment som kritikk av deg! :) Dette er tanker på generellt grunnlag :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg har mange ganger tenkt ; hvordan tør folk i det hele selge hvalper til noen, når man vet hvor skremmende mange skrullinger det er der ute.. :blink: Og ikke alle disse har 'stempel i panna' , så man kan plukke de ut heller..

Ekstra vanskelig må det jo være å selge hvalper av raser der man kan si at det er hm.. interessenter med skal vi si, litt blandede motiver for å skaffe seg hund/denne rasen..

IKKE ment som kritikk av deg! :) Dette er tanker på generellt grunnlag :) 

Jeg overtok en skakkjørt omplasseringshund . Som valp ble han solgt til en legedame med samboer , de hadde en borzoi fra før ,bodde i stort hus med hage uten barn  og hun var også etolog og hadde jobbet med ulver sammen med den fremste her i landet. Perfekt hjem altså. Når vi overtok ham var han 9 år og dessverre helt ødelagt på alle måter pga eiers helse og oppbevaringen i mellomtiden før hun bestemte seg å kvitte seg med hunden. Han burde vært avlivet , ikke omplassert. Historien hans var så trist og gjør jeg ikke kunne tenkt meg valpekull. Man kan aldri forsikre seg om at det blir bra for hunden enda alt ser perfekt ut fra start. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Jeg overtok en skakkjørt omplasseringshund . Som valp ble han solgt til en legedame med samboer , de hadde en borzoi fra før ,bodde i stort hus med hage uten barn  og hun var også etolog og hadde jobbet med ulver sammen med den fremste her i landet. Perfekt hjem altså. Når vi overtok ham var han 9 år og dessverre helt ødelagt på alle måter pga eiers helse og oppbevaringen i mellomtiden før hun bestemte seg å kvitte seg med hunden. Han burde vært avlivet , ikke omplassert. Historien hans var så trist og gjør jeg ikke kunne tenkt meg valpekull. Man kan aldri forsikre seg om at det blir bra for hunden enda alt ser perfekt ut fra start. 

Nei, det er akkurat det jeg også tenker.. At selv de tilsynelatende mest 'perfekte' eiere, kan være skrekkhjem.. :no:

I tillegg kan det jo være så godt som umulig å hente hvalpen/hunden tilbake, så lenge dyr definerers som vare og er eiers eiendom , når den er kjøpt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg har mange ganger tenkt ; hvordan tør folk i det hele selge hvalper til noen, når man vet hvor skremmende mange skrullinger det er der ute.. :blink: Og ikke alle disse har 'stempel i panna' , så man kan plukke de ut heller..

Ekstra vanskelig må det jo være å selge hvalper av raser der man kan si at det er hm.. interessenter med skal vi si, litt blandede motiver for å skaffe seg hund/denne rasen..

IKKE ment som kritikk av deg! :) Dette er tanker på generellt grunnlag :) 

Innenfor en del raser må det jo rett og slett være et mareritt å selge valper. Vi hadde jo en tid små planer om et dogokull, og jeg er fryktelig glad for at det aldri ble.  Hørte jo nok historier fra andre oppdrettere. Narkomane som plutelig dukket opp på døra midt på natta med en bærepose de ville hente valp i, osv...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei Vi har planer om å stille ut snart og er nå på utstillingstreninger. Valpen er 11 måneder så hun er fortsatt i vekst. Det som er er at skulderen ligger litt høyt i forhold til der den egentlig skal være.. har noen vært borti at det kan forandre seg når de blir større? ☺️ 
    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...