Gå til innhold
Hundesonen.no

Innekatter er det god dyrevelferd?


QUEST
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, QUEST skrev:

Hvis kattene ikke vil ut, selv om de har mulighet, så vlir det jo noe annet :) Den med balansefeil kunne man jo heller ikke sluppet ut. Jeg har hatt rasekatter tidligere og var usikker på om jeg turde å slippe de ut..Jeg hadde gitter i utgangsdøra og de satt å så lengselsfullt ut.. Jeg prøvde sele men det var ingen suksess, kattene så i alle fall ikke ut til å ha noe større utbytte av det. Så jeg tenkte, shit heller,det  får gå som det går, jeg orker ikke å se på at de sitter og ønsker seg ut..( alle var kastrerte) Det var glade katter som fikk være ute! :) 

Jeg er 100% for at katter skal kunne velge selv. En av mine er mer eller mindre selvvalgt innekatt. Hun var hjemløs lenge, så det er vel naturlig. En annen av mine går omtrent ikke ut vinterstid, og er da innekatt. Hennes valg. Resten får gå inn og ut som dem vil, katteluke er kjekke saker.

Jeg har forøvrig en rasekatt, en somali, som er maskotten blant alle redningsprosjektene. Han er kastert, og blir behandlet akkurat som resten. Var aldri en diskusjon om han skulle få gå ut, han vet jo ikke at han har fine papirer. Det var forøvrig heller ikke noe oppdretteren hans hadde noe i mot, flere av hennes unger er utegående i sine hjem.

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Alle mine katter har vært innekatter. Både huskatten (som blir 18 år i neste uke), og rasekattene. Min erfaring er at det går helt fint, så lenge man tilrettelegger for det. Har de aldri vært ute vet de ikke hva de går glipp av. Men et optimalt katteliv blir det nok aldri.

Nei, optimalt blir det ikke, uansett hvor dedikert man legger opp heimen. 

Jeg tror dog at mange av dem har en anelse om hva de går glipp av. Instinktene deres ber dem om å gjøre ting de ikke har anledning til å utføre, som å snike i gresset om natta, luske rundt og sjekke revir osv. Det er en del behov man rett og slett ikke kan finne gode nok løsninger for innendørs.

----

Det er sikkert åpenbart innen nå, men jeg er altså ingen fan av innekatter, dvs katter som holdes inne ved tvang. Jeg ville aldri bodd sånn til at jeg ikke kunne la kattene gå fritt ute. Et argument jeg har møtt flere ganger er: Jeg er så glad i kattene mine at jeg ikke vil risikere noe med å la dem går ute. Vel, min kontring er at jeg er så glad i mine at jeg setter til side min frykt for at det skal skje dem noe, for deres behov for frihet er viktigere enn mitt ønske om å beskytte dem.
Når det er sagt, så vil jeg ikke kalle det verken plaging eller mishandling å ha innekatter. Men jeg synes det er mer egoistisk enn nødvendig. Alt dyrehold er jo egoistisk, men egoisme trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Man kan være egoistisk uten at det får negative konsekvenser for noen andre. Når det kommer til innekatter, synes jeg dog egoismen tipper over til å få negative konsekvenser, selv om jeg absolutt ikke tror at de fleste innekatter lider stor nød. De kunne bare hatt det bedre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutes ago, Mari said:

Mente selvsagt ikke at det gjelder for alle rexer :) Derfor skrev jeg også "skal" i anførselstegn. Klart det er individuelle forskjeller, det var mer eller mindre hovedpoenget mitt. :D For meg er det en kjip tanke at katter skal tilbringe hele livet sitt innendørs. Det rører ved noen prinsipper i meg, noe grunnleggende etisk og respekt for artsspesifikke behov. Det bare føles... feil. Samtidig har jeg ingen grunn til å betvile det når Wachita skriver at hennes katter lever fint inne, og til og med har valgt det selv. Derfor blir det også noen nyanser her, og et skille mellom katter generelt og en eller annen spesifikk katt. Men ja, denne debatten danner hele grunnlaget for hvorfor vi ikke har skaffet oss katt.

Vet. :) Vi skulle jo liksom ha han som innekatt, for det var jo opplest og vedtatt at rexer skulle være innekatter. Han skulle IKKE være innekatt, vi gav opp :aww: .  

Det er også mitt poeng. Det strider i mot mitt prinsipp å sperre katter inne, men noen trives best inne, da kan de få være inne :)  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har innekatter, Den eldste er interessert i å være ute, den yngste ikke. Derfor bygget jeg kattegård i vår, og nå har de trygge ute-omgivelser de kan oppholde seg på. Hun eldste kan også gå turer i bånd. Jeg ønsker ikke ha frittgående katter her jeg bor nå pga ulike årsaker, og da har jeg heller lagt til rette så godt jeg kan. 

Jeg tror absolutt at innekatter har gode liv selv om de ikke er ute, eller har begrenset området utendørs. Tenker det blir litt som at mange har problemer med hunder som kun bor ute, det er mange meninger, og man kan kun gjøre det man selv mener er best for seg og sine dyr. Så for folk mene hva de vil, men forhåpentligvis respektere andres valg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

Nå er det, for det første, vanskelig å sammenligne katter og hunder. Det har alt for mange ulikheter til det. Bl.a. er deres historier med mennesker svært forskjellige. Hunder stammer fra ulver, men ble temmet for 50 000 år siden. De har altså hatt laaang tid til å tilpasse seg mennesker. De er også flokkdyr, og trives generelt bedre sammen med sin familie. Det er en av de få tingene vi mennesker ikke har skapt, slik er ulver også.
Katter, derimot, har ikke vært domestiserte særlig lenge. De er ikke engang fullstendig domestisert nå. De har alltid levd selvstendige liv, en symbiose med folk, etter eget valg. De oppsøkte mennesker fordi det var enkel mat i nærheten, og folk satte pris på kattene fordi de holdt kornlagre rene for mus og rotter. Kattene tok dog i stor grad vare på seg selv. Kattene har i tillegg forandret seg lite fra sin opprinnelige villkatt. I motsetning til hundene, som er menneskeskapte, har kattene mer eller mindre fortsatt i sin opprinnelige natur (kanskje med unntak av enkelte raser). Katter er heller ikke flokkdyr, de er mer knyttet til sted enn folk, og de blir kun hos mennesker de mener har et godt nok tilbud. Det finnes nok av såkalte utrokatter, som selv velger å flytte til et sted der de trives bedre. Hunder er skapt lojale, det er en av de egenskapene som har gjort hunder til det de er i dag. 

Jeg klarer ikke å se logikken i å dra hund og katt over en kam, og mene at de bør ha like regler. De er ikke like. En av de tingene jeg setter stor pris på hos katter er deres selvstendighet. Og jeg er takknemlig for at de ikke er mer domestiserte enn de er. Jeg skal ikke dele ut noen kreditt for det, for det har bare blitt sånn, men nå kan vi ta aktive valg, og jeg synes at vi rett og slett bør slutte å domestisere i hjel enda flere arter. Jeg ser virkelig ikke poenget med å gjøre katter enda mer avhengige av oss, og mindre selvstendige. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det, for det første, vanskelig å sammenligne katter og hunder. Det har alt for mange ulikheter til det. Bl.a. er deres historier med mennesker svært forskjellige. Hunder stammer fra ulver, men ble temmet for 50 000 år siden. De har altså hatt laaang tid til å tilpasse seg mennesker. De er også flokkdyr, og trives generelt bedre sammen med sin familie. Det er en av de få tingene vi mennesker ikke har skapt, slik er ulver også.
Katter, derimot, har ikke vært domestiserte særlig lenge. De er ikke engang fullstendig domestisert nå. De har alltid levd selvstendige liv, en symbiose med folk, etter eget valg. De oppsøkte mennesker fordi det var enkel mat i nærheten, og folk satte pris på kattene fordi de holdt kornlagre rene for mus og rotter. Kattene tok dog i stor grad vare på seg selv. Kattene har i tillegg forandret seg lite fra sin opprinnelige villkatt. I motsetning til hundene, som er menneskeskapte, har kattene mer eller mindre fortsatt i sin opprinnelige natur (kanskje med unntak av enkelte raser). Katter er heller ikke flokkdyr, de er mer knyttet til sted enn folk, og de blir kun hos mennesker de mener har et godt nok tilbud. Det finnes nok av såkalte utrokatter, som selv velger å flytte til et sted der de trives bedre. Hunder er skapt lojale, det er en av de egenskapene som har gjort hunder til det de er i dag. 
Jeg klarer ikke å se logikken i å dra hund og katt over en kam, og mene at de bør ha like regler. De er ikke like. En av de tingene jeg setter stor pris på hos katter er deres selvstendighet. Og jeg er takknemlig for at de ikke er mer domestiserte enn de er. Jeg skal ikke dele ut noen kreditt for det, for det har bare blitt sånn, men nå kan vi ta aktive valg, og jeg synes at vi rett og slett bør slutte å domestisere i hjel enda flere arter. Jeg ser virkelig ikke poenget med å gjøre katter enda mer avhengige av oss, og mindre selvstendige. 
Verden blir stadig mer urbanisert, og kattens rolle endrer seg, og vil mest sannsynlig møte større forandringer i fremtiden pga mennesker.

Vi har ikke lenger de samme behovene for katter som det var tidligere, og katter blir mer og mer avhengig av mennesker. De vil selvfølgelig aldri bli som hunder, da de ikke er samme art, men jeg mener at dagens katter får mer den samne rolle som hunder har i våre hjem.

Nå tenker jeg først og fremst på rasekatter, da huskatter fortsatt har sterkere tilknytting til de gamle tradisjonene i samfunnet.

I dagen samfunn møter katter større og flere farer enn tidligere. Det er mer trafikk, tettbygde strøk hvor det kanskje er overbefolket med katter og det blir flere kamper om territorier. Folk er fortsatt for dårlig til å kastrere og id-merke, vi har fortsatt mange hjemløse, villekatter som lider. Sykdom pga villkatter, ukastrerte og vaksinerte dyr.

Innekatter er omdiskutert, men jeg mener at det er en mer moderne løsning. Det er faktisk mange positive sider ved det, og en stor negativ - at de aldri vil oppleve frihet utendørs slik deres forfedre engang gjorde. Noen ganger veier de positive sidene opp for det negative.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
1 time siden, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

.Forskjellen på hund og katt etter min erfaring, er at hundene stortrives med all aktivitet som gjøres sammen med meg eller resten av flokken. Innkattene mine som ble lufta i bånd så på meg som et hinder til å gjøre det de virkelig ville gjøre ute. De var ikke interessert i å være i aktivitet sammen med meg. De hadde ting de ville gjøre, men jeg var bare enten med som et vedheng eller et hinder. De var kosete og sosiale begge to, men hadde ingen interesse av å gå ut og gjøre noe sammen med meg. Alle hundene mine vil gjøre noe sammen med meg og med hverandre når vi går ut. Og kommer en seg ut av hundegården ved et uhell, så er ikke det noe moro, for den er jo alene. Da står den enten på trappa mi eller ved grinda til hundegården og vil inn igjen til de andre. 

Akkurat nå, Chako skrev:



Innekatter er omdiskutert, men jeg mener at det er en mer moderne løsning. Det er faktisk mange positive sider ved det, og en stor negativ - at de aldri vil oppleve frihet utendørs slik deres forfedre engang gjorde. Noen ganger veier de positive sidene opp for det negative.
 

For samfunnet er det mange positive sider ved at kattene holdes inne og luftes i bånd. For kattene er det i de fleste tilfeller motsatt.

Jeg har hatt innekatter (pga bosituasjon), og jeg skal aldri ha det igjen. De hadde det nok helt greit. De hadde klatrestativer, var to som elsket å leke sammen, koste mye med hundene, ble lekt med og gått lufteturer med. Men de var aldri rolige og fornøyde på samme måte som utekatter blir etter å ha vært ute og brukt sansene sine og kroppen sin. Lufteturer i bånd er ikke det samme som å kunne klatre i trærne, jakte og utforske. Uansett hva jeg gjorde, så er jeg helt sikker på at de hadde hatt det enda bedre om de kunne gått ut og inn som de ville. Selv om det er flere risikoer ved det. 

Nå bor jeg sånn at jeg kan ha katt som går ut og inn som den vil, men foreløpig har jeg ikke fått meg katt igjen pga småfuglene. Mulig jeg endrer mening om det blir mye mus her etterhvert. Men jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg aldri skal ha innekatt igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Tja, jeg kan jo bare uttale meg om mine katter og de så ikke ut til å ha noe ønske om å gå ut, eller i det hele tatt ha noen bevissthet om en "utendørs". Men kanskje brukte de alle sine dager på å fantasere om å være ute og fange mus, hva vet jeg.

Skal man bruke det argumentet så trenger jo ingen dyr født innendørs/i bur/fangenskap trenge å gå ut. Kyr, gris og hest trenger ikke gå ute siden de ikke har noen bevissthet om "utendørs"? 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

.Forskjellen på hund og katt etter min erfaring, er at hundene stortrives med all aktivitet som gjøres sammen med meg eller resten av flokken. Innkattene mine som ble lufta i bånd så på meg som et hinder til å gjøre det de virkelig ville gjøre ute. De var ikke interessert i å være i aktivitet sammen med meg. De hadde ting de ville gjøre, men jeg var bare enten med som et vedheng eller et hinder. De var kosete og sosiale begge to, men hadde ingen interesse av å gå ut og gjøre noe sammen med meg. Alle hundene mine vil gjøre noe sammen med meg og med hverandre når vi går ut. Og kommer en seg ut av hundegården ved et uhell, så er ikke det noe moro, for den er jo alene. Da står den enten på trappa mi eller ved grinda til hundegården og vil inn igjen til de andre. 

For samfunnet er det mange positive sider ved at kattene holdes inne og luftes i bånd. For kattene er det i de fleste tilfeller motsatt.

Jeg har hatt innekatter (pga bosituasjon), og jeg skal aldri ha det igjen. De hadde det nok helt greit. De hadde klatrestativer, var to som elsket å leke sammen, koste mye med hundene, ble lekt med og gått lufteturer med. Men de var aldri rolige og fornøyde på samme måte som utekatter blir etter å ha vært ute og brukt sansene sine og kroppen sin. Lufteturer i bånd er ikke det samme som å kunne klatre i trærne, jakte og utforske. Uansett hva jeg gjorde, så er jeg helt sikker på at de hadde hatt det enda bedre om de kunne gått ut og inn som de ville. Selv om det er flere risikoer ved det. 

Nå bor jeg sånn at jeg kan ha katt som går ut og inn som den vil, men foreløpig har jeg ikke fått meg katt igjen pga småfuglene. Mulig jeg endrer mening om det blir mye mus her etterhvert. Men jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg aldri skal ha innekatt igjen. 

Selvsagt er hunder glad i å tilbringe tid med oss, og være med oss mennesker. Hunder knytter seg til mennesker på en helt annen, og dypere måte enn katter.

Katten er i ferd med å forandre seg som art, og bli mer avhengig av oss. Den vil nok fortsatt være mye mer selvstendig, da dette er en egenskap hos katter som art, men et betyr ikke at livskvaliteten behøver å gå ned hos kattene. Jeg tror at det i fremtiden blir mer vanlig å ha rene innekatter, som enten luftes i bånd eller luftegård. Rasekatter avles jo i generasjoner hvor dette er levesettet, og de vil med tiden tilpasse seg dette livet i større grad, slik som hunder har tilpasset seg sin plass ved vår side. Kanskje noen synes dette er negativ utvikling, men min mening er ikke slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Chako skrev:

Selvsagt er hunder glad i å tilbringe tid med oss, og være med oss mennesker. Hunder knytter seg til mennesker på en helt annen, og dypere måte enn katter.

Katten er i ferd med å forandre seg som art, og bli mer avhengig av oss. Den vil nok fortsatt være mye mer selvstendig, da dette er en egenskap hos katter som art, men et betyr ikke at livskvaliteten behøver å gå ned hos kattene. Jeg tror at det i fremtiden blir mer vanlig å ha rene innekatter, som enten luftes i bånd eller luftegård. Rasekatter avles jo i generasjoner hvor dette er levesettet, og de vil med tiden tilpasse seg dette livet i større grad, slik som hunder har tilpasset seg sin plass ved vår side. Kanskje noen synes dette er negativ utvikling, men min mening er ikke slik. 

Men hvis man tar sikte på at katten som art vil endre seg i likhet med hunden, så har vi enda 40 000 år og gå på. Det skjer ikke i morgen liksom. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Men hvis man tar sikte på at katten som art vil endre seg i likhet med hunden, så har vi enda 40 000 år og gå på. Det skjer ikke i morgen liksom. 

Nei, det skjer ikke i morgen nei. Prosessen startet når rasekatt avlen ble satt i system, og det er noen år siden.. 
Når det kommer til huskatten er veien mye lengre å gå, men kanskje om 40 000 år så har ting endret seg for huskatten også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

Nei du er ikke den eneste :) Slik dagens båndtvangregler er i de fleste kommuner, kan det i aller høyeste grad diskuteres om det er god dyrevelferd.. Nå blir jo akkurat dette med båndtvang misbrukt mye, på samme måte som allergi, liker man ikke hund, så er det bare å bælje ; 'Båndtvang!! eller Allergi!! ' Og før noen får det for seg at jeg gir beng i om folk har allergi, nei men det brukes også av de som ikke er allergiske.. som jo ikke er ukjent for de fleste. 

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei du er ikke den eneste :) Slik dagens båndtvangregler er i de fleste kommuner, kan det i aller høyeste grad diskuteres om det er god dyrevelferd.. Nå blir jo akkurat dette med båndtvang misbrukt mye, på samme måte som allergi, liker man ikke hund, så er det bare å bælje ; 'Båndtvang!! eller Allergi!! ' Og før noen får det for seg at jeg gir beng i om folk har allergi, nei men det brukes også av de som ikke er allergiske.. som jo ikke er ukjent for de fleste. 

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Løsningen er uansett ikke å tvinge enda en art til mindre frihet ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Løsningen er uansett ikke å tvinge enda en art til mindre frihet ;)

Kan jeg forsåvidt godt være enig i men spørsmålet er jo om hva jeg og du mener blir tatt til følge.. Båndtvang på katt/redusert frihet har blitt tatt opp av flere og flere, så vidt jeg har fått med meg. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...