Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
3 timer siden, QUEST skrev:

Hvis kattene ikke vil ut, selv om de har mulighet, så vlir det jo noe annet :) Den med balansefeil kunne man jo heller ikke sluppet ut. Jeg har hatt rasekatter tidligere og var usikker på om jeg turde å slippe de ut..Jeg hadde gitter i utgangsdøra og de satt å så lengselsfullt ut.. Jeg prøvde sele men det var ingen suksess, kattene så i alle fall ikke ut til å ha noe større utbytte av det. Så jeg tenkte, shit heller,det  får gå som det går, jeg orker ikke å se på at de sitter og ønsker seg ut..( alle var kastrerte) Det var glade katter som fikk være ute! :) 

Jeg er 100% for at katter skal kunne velge selv. En av mine er mer eller mindre selvvalgt innekatt. Hun var hjemløs lenge, så det er vel naturlig. En annen av mine går omtrent ikke ut vinterstid, og er da innekatt. Hennes valg. Resten får gå inn og ut som dem vil, katteluke er kjekke saker.

Jeg har forøvrig en rasekatt, en somali, som er maskotten blant alle redningsprosjektene. Han er kastert, og blir behandlet akkurat som resten. Var aldri en diskusjon om han skulle få gå ut, han vet jo ikke at han har fine papirer. Det var forøvrig heller ikke noe oppdretteren hans hadde noe i mot, flere av hennes unger er utegående i sine hjem.

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Alle mine katter har vært innekatter. Både huskatten (som blir 18 år i neste uke), og rasekattene. Min erfaring er at det går helt fint, så lenge man tilrettelegger for det. Har de aldri vært ute vet de ikke hva de går glipp av. Men et optimalt katteliv blir det nok aldri.

Nei, optimalt blir det ikke, uansett hvor dedikert man legger opp heimen. 

Jeg tror dog at mange av dem har en anelse om hva de går glipp av. Instinktene deres ber dem om å gjøre ting de ikke har anledning til å utføre, som å snike i gresset om natta, luske rundt og sjekke revir osv. Det er en del behov man rett og slett ikke kan finne gode nok løsninger for innendørs.

----

Det er sikkert åpenbart innen nå, men jeg er altså ingen fan av innekatter, dvs katter som holdes inne ved tvang. Jeg ville aldri bodd sånn til at jeg ikke kunne la kattene gå fritt ute. Et argument jeg har møtt flere ganger er: Jeg er så glad i kattene mine at jeg ikke vil risikere noe med å la dem går ute. Vel, min kontring er at jeg er så glad i mine at jeg setter til side min frykt for at det skal skje dem noe, for deres behov for frihet er viktigere enn mitt ønske om å beskytte dem.
Når det er sagt, så vil jeg ikke kalle det verken plaging eller mishandling å ha innekatter. Men jeg synes det er mer egoistisk enn nødvendig. Alt dyrehold er jo egoistisk, men egoisme trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Man kan være egoistisk uten at det får negative konsekvenser for noen andre. Når det kommer til innekatter, synes jeg dog egoismen tipper over til å få negative konsekvenser, selv om jeg absolutt ikke tror at de fleste innekatter lider stor nød. De kunne bare hatt det bedre.

  • Like 2
Skrevet
50 minutes ago, Mari said:

Mente selvsagt ikke at det gjelder for alle rexer :) Derfor skrev jeg også "skal" i anførselstegn. Klart det er individuelle forskjeller, det var mer eller mindre hovedpoenget mitt. :D For meg er det en kjip tanke at katter skal tilbringe hele livet sitt innendørs. Det rører ved noen prinsipper i meg, noe grunnleggende etisk og respekt for artsspesifikke behov. Det bare føles... feil. Samtidig har jeg ingen grunn til å betvile det når Wachita skriver at hennes katter lever fint inne, og til og med har valgt det selv. Derfor blir det også noen nyanser her, og et skille mellom katter generelt og en eller annen spesifikk katt. Men ja, denne debatten danner hele grunnlaget for hvorfor vi ikke har skaffet oss katt.

Vet. :) Vi skulle jo liksom ha han som innekatt, for det var jo opplest og vedtatt at rexer skulle være innekatter. Han skulle IKKE være innekatt, vi gav opp :aww: .  

Det er også mitt poeng. Det strider i mot mitt prinsipp å sperre katter inne, men noen trives best inne, da kan de få være inne :)  

  • Like 1
Skrevet

Jeg har innekatter, Den eldste er interessert i å være ute, den yngste ikke. Derfor bygget jeg kattegård i vår, og nå har de trygge ute-omgivelser de kan oppholde seg på. Hun eldste kan også gå turer i bånd. Jeg ønsker ikke ha frittgående katter her jeg bor nå pga ulike årsaker, og da har jeg heller lagt til rette så godt jeg kan. 

Jeg tror absolutt at innekatter har gode liv selv om de ikke er ute, eller har begrenset området utendørs. Tenker det blir litt som at mange har problemer med hunder som kun bor ute, det er mange meninger, og man kan kun gjøre det man selv mener er best for seg og sine dyr. Så for folk mene hva de vil, men forhåpentligvis respektere andres valg. 

Skrevet

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

  • Like 1
Skrevet
13 minutter siden, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

Nå er det, for det første, vanskelig å sammenligne katter og hunder. Det har alt for mange ulikheter til det. Bl.a. er deres historier med mennesker svært forskjellige. Hunder stammer fra ulver, men ble temmet for 50 000 år siden. De har altså hatt laaang tid til å tilpasse seg mennesker. De er også flokkdyr, og trives generelt bedre sammen med sin familie. Det er en av de få tingene vi mennesker ikke har skapt, slik er ulver også.
Katter, derimot, har ikke vært domestiserte særlig lenge. De er ikke engang fullstendig domestisert nå. De har alltid levd selvstendige liv, en symbiose med folk, etter eget valg. De oppsøkte mennesker fordi det var enkel mat i nærheten, og folk satte pris på kattene fordi de holdt kornlagre rene for mus og rotter. Kattene tok dog i stor grad vare på seg selv. Kattene har i tillegg forandret seg lite fra sin opprinnelige villkatt. I motsetning til hundene, som er menneskeskapte, har kattene mer eller mindre fortsatt i sin opprinnelige natur (kanskje med unntak av enkelte raser). Katter er heller ikke flokkdyr, de er mer knyttet til sted enn folk, og de blir kun hos mennesker de mener har et godt nok tilbud. Det finnes nok av såkalte utrokatter, som selv velger å flytte til et sted der de trives bedre. Hunder er skapt lojale, det er en av de egenskapene som har gjort hunder til det de er i dag. 

Jeg klarer ikke å se logikken i å dra hund og katt over en kam, og mene at de bør ha like regler. De er ikke like. En av de tingene jeg setter stor pris på hos katter er deres selvstendighet. Og jeg er takknemlig for at de ikke er mer domestiserte enn de er. Jeg skal ikke dele ut noen kreditt for det, for det har bare blitt sånn, men nå kan vi ta aktive valg, og jeg synes at vi rett og slett bør slutte å domestisere i hjel enda flere arter. Jeg ser virkelig ikke poenget med å gjøre katter enda mer avhengige av oss, og mindre selvstendige. 

  • Like 2
Skrevet
Nå er det, for det første, vanskelig å sammenligne katter og hunder. Det har alt for mange ulikheter til det. Bl.a. er deres historier med mennesker svært forskjellige. Hunder stammer fra ulver, men ble temmet for 50 000 år siden. De har altså hatt laaang tid til å tilpasse seg mennesker. De er også flokkdyr, og trives generelt bedre sammen med sin familie. Det er en av de få tingene vi mennesker ikke har skapt, slik er ulver også.
Katter, derimot, har ikke vært domestiserte særlig lenge. De er ikke engang fullstendig domestisert nå. De har alltid levd selvstendige liv, en symbiose med folk, etter eget valg. De oppsøkte mennesker fordi det var enkel mat i nærheten, og folk satte pris på kattene fordi de holdt kornlagre rene for mus og rotter. Kattene tok dog i stor grad vare på seg selv. Kattene har i tillegg forandret seg lite fra sin opprinnelige villkatt. I motsetning til hundene, som er menneskeskapte, har kattene mer eller mindre fortsatt i sin opprinnelige natur (kanskje med unntak av enkelte raser). Katter er heller ikke flokkdyr, de er mer knyttet til sted enn folk, og de blir kun hos mennesker de mener har et godt nok tilbud. Det finnes nok av såkalte utrokatter, som selv velger å flytte til et sted der de trives bedre. Hunder er skapt lojale, det er en av de egenskapene som har gjort hunder til det de er i dag. 
Jeg klarer ikke å se logikken i å dra hund og katt over en kam, og mene at de bør ha like regler. De er ikke like. En av de tingene jeg setter stor pris på hos katter er deres selvstendighet. Og jeg er takknemlig for at de ikke er mer domestiserte enn de er. Jeg skal ikke dele ut noen kreditt for det, for det har bare blitt sånn, men nå kan vi ta aktive valg, og jeg synes at vi rett og slett bør slutte å domestisere i hjel enda flere arter. Jeg ser virkelig ikke poenget med å gjøre katter enda mer avhengige av oss, og mindre selvstendige. 
Verden blir stadig mer urbanisert, og kattens rolle endrer seg, og vil mest sannsynlig møte større forandringer i fremtiden pga mennesker.

Vi har ikke lenger de samme behovene for katter som det var tidligere, og katter blir mer og mer avhengig av mennesker. De vil selvfølgelig aldri bli som hunder, da de ikke er samme art, men jeg mener at dagens katter får mer den samne rolle som hunder har i våre hjem.

Nå tenker jeg først og fremst på rasekatter, da huskatter fortsatt har sterkere tilknytting til de gamle tradisjonene i samfunnet.

I dagen samfunn møter katter større og flere farer enn tidligere. Det er mer trafikk, tettbygde strøk hvor det kanskje er overbefolket med katter og det blir flere kamper om territorier. Folk er fortsatt for dårlig til å kastrere og id-merke, vi har fortsatt mange hjemløse, villekatter som lider. Sykdom pga villkatter, ukastrerte og vaksinerte dyr.

Innekatter er omdiskutert, men jeg mener at det er en mer moderne løsning. Det er faktisk mange positive sider ved det, og en stor negativ - at de aldri vil oppleve frihet utendørs slik deres forfedre engang gjorde. Noen ganger veier de positive sidene opp for det negative.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet
1 time siden, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

.Forskjellen på hund og katt etter min erfaring, er at hundene stortrives med all aktivitet som gjøres sammen med meg eller resten av flokken. Innkattene mine som ble lufta i bånd så på meg som et hinder til å gjøre det de virkelig ville gjøre ute. De var ikke interessert i å være i aktivitet sammen med meg. De hadde ting de ville gjøre, men jeg var bare enten med som et vedheng eller et hinder. De var kosete og sosiale begge to, men hadde ingen interesse av å gå ut og gjøre noe sammen med meg. Alle hundene mine vil gjøre noe sammen med meg og med hverandre når vi går ut. Og kommer en seg ut av hundegården ved et uhell, så er ikke det noe moro, for den er jo alene. Da står den enten på trappa mi eller ved grinda til hundegården og vil inn igjen til de andre. 

Akkurat nå, Chako skrev:



Innekatter er omdiskutert, men jeg mener at det er en mer moderne løsning. Det er faktisk mange positive sider ved det, og en stor negativ - at de aldri vil oppleve frihet utendørs slik deres forfedre engang gjorde. Noen ganger veier de positive sidene opp for det negative.
 

For samfunnet er det mange positive sider ved at kattene holdes inne og luftes i bånd. For kattene er det i de fleste tilfeller motsatt.

Jeg har hatt innekatter (pga bosituasjon), og jeg skal aldri ha det igjen. De hadde det nok helt greit. De hadde klatrestativer, var to som elsket å leke sammen, koste mye med hundene, ble lekt med og gått lufteturer med. Men de var aldri rolige og fornøyde på samme måte som utekatter blir etter å ha vært ute og brukt sansene sine og kroppen sin. Lufteturer i bånd er ikke det samme som å kunne klatre i trærne, jakte og utforske. Uansett hva jeg gjorde, så er jeg helt sikker på at de hadde hatt det enda bedre om de kunne gått ut og inn som de ville. Selv om det er flere risikoer ved det. 

Nå bor jeg sånn at jeg kan ha katt som går ut og inn som den vil, men foreløpig har jeg ikke fått meg katt igjen pga småfuglene. Mulig jeg endrer mening om det blir mye mus her etterhvert. Men jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg aldri skal ha innekatt igjen. 

Skrevet
4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Tja, jeg kan jo bare uttale meg om mine katter og de så ikke ut til å ha noe ønske om å gå ut, eller i det hele tatt ha noen bevissthet om en "utendørs". Men kanskje brukte de alle sine dager på å fantasere om å være ute og fange mus, hva vet jeg.

Skal man bruke det argumentet så trenger jo ingen dyr født innendørs/i bur/fangenskap trenge å gå ut. Kyr, gris og hest trenger ikke gå ute siden de ikke har noen bevissthet om "utendørs"? 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

.Forskjellen på hund og katt etter min erfaring, er at hundene stortrives med all aktivitet som gjøres sammen med meg eller resten av flokken. Innkattene mine som ble lufta i bånd så på meg som et hinder til å gjøre det de virkelig ville gjøre ute. De var ikke interessert i å være i aktivitet sammen med meg. De hadde ting de ville gjøre, men jeg var bare enten med som et vedheng eller et hinder. De var kosete og sosiale begge to, men hadde ingen interesse av å gå ut og gjøre noe sammen med meg. Alle hundene mine vil gjøre noe sammen med meg og med hverandre når vi går ut. Og kommer en seg ut av hundegården ved et uhell, så er ikke det noe moro, for den er jo alene. Da står den enten på trappa mi eller ved grinda til hundegården og vil inn igjen til de andre. 

For samfunnet er det mange positive sider ved at kattene holdes inne og luftes i bånd. For kattene er det i de fleste tilfeller motsatt.

Jeg har hatt innekatter (pga bosituasjon), og jeg skal aldri ha det igjen. De hadde det nok helt greit. De hadde klatrestativer, var to som elsket å leke sammen, koste mye med hundene, ble lekt med og gått lufteturer med. Men de var aldri rolige og fornøyde på samme måte som utekatter blir etter å ha vært ute og brukt sansene sine og kroppen sin. Lufteturer i bånd er ikke det samme som å kunne klatre i trærne, jakte og utforske. Uansett hva jeg gjorde, så er jeg helt sikker på at de hadde hatt det enda bedre om de kunne gått ut og inn som de ville. Selv om det er flere risikoer ved det. 

Nå bor jeg sånn at jeg kan ha katt som går ut og inn som den vil, men foreløpig har jeg ikke fått meg katt igjen pga småfuglene. Mulig jeg endrer mening om det blir mye mus her etterhvert. Men jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg aldri skal ha innekatt igjen. 

Selvsagt er hunder glad i å tilbringe tid med oss, og være med oss mennesker. Hunder knytter seg til mennesker på en helt annen, og dypere måte enn katter.

Katten er i ferd med å forandre seg som art, og bli mer avhengig av oss. Den vil nok fortsatt være mye mer selvstendig, da dette er en egenskap hos katter som art, men et betyr ikke at livskvaliteten behøver å gå ned hos kattene. Jeg tror at det i fremtiden blir mer vanlig å ha rene innekatter, som enten luftes i bånd eller luftegård. Rasekatter avles jo i generasjoner hvor dette er levesettet, og de vil med tiden tilpasse seg dette livet i større grad, slik som hunder har tilpasset seg sin plass ved vår side. Kanskje noen synes dette er negativ utvikling, men min mening er ikke slik. 

Skrevet
12 minutter siden, Chako skrev:

Selvsagt er hunder glad i å tilbringe tid med oss, og være med oss mennesker. Hunder knytter seg til mennesker på en helt annen, og dypere måte enn katter.

Katten er i ferd med å forandre seg som art, og bli mer avhengig av oss. Den vil nok fortsatt være mye mer selvstendig, da dette er en egenskap hos katter som art, men et betyr ikke at livskvaliteten behøver å gå ned hos kattene. Jeg tror at det i fremtiden blir mer vanlig å ha rene innekatter, som enten luftes i bånd eller luftegård. Rasekatter avles jo i generasjoner hvor dette er levesettet, og de vil med tiden tilpasse seg dette livet i større grad, slik som hunder har tilpasset seg sin plass ved vår side. Kanskje noen synes dette er negativ utvikling, men min mening er ikke slik. 

Men hvis man tar sikte på at katten som art vil endre seg i likhet med hunden, så har vi enda 40 000 år og gå på. Det skjer ikke i morgen liksom. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Men hvis man tar sikte på at katten som art vil endre seg i likhet med hunden, så har vi enda 40 000 år og gå på. Det skjer ikke i morgen liksom. 

Nei, det skjer ikke i morgen nei. Prosessen startet når rasekatt avlen ble satt i system, og det er noen år siden.. 
Når det kommer til huskatten er veien mye lengre å gå, men kanskje om 40 000 år så har ting endret seg for huskatten også. 

Skrevet
2 timer siden, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

Nei du er ikke den eneste :) Slik dagens båndtvangregler er i de fleste kommuner, kan det i aller høyeste grad diskuteres om det er god dyrevelferd.. Nå blir jo akkurat dette med båndtvang misbrukt mye, på samme måte som allergi, liker man ikke hund, så er det bare å bælje ; 'Båndtvang!! eller Allergi!! ' Og før noen får det for seg at jeg gir beng i om folk har allergi, nei men det brukes også av de som ikke er allergiske.. som jo ikke er ukjent for de fleste. 

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Det kan nok endres i fremtiden det også, da mange er bekymret for småfuglene.. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei du er ikke den eneste :) Slik dagens båndtvangregler er i de fleste kommuner, kan det i aller høyeste grad diskuteres om det er god dyrevelferd.. Nå blir jo akkurat dette med båndtvang misbrukt mye, på samme måte som allergi, liker man ikke hund, så er det bare å bælje ; 'Båndtvang!! eller Allergi!! ' Og før noen får det for seg at jeg gir beng i om folk har allergi, nei men det brukes også av de som ikke er allergiske.. som jo ikke er ukjent for de fleste. 

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Løsningen er uansett ikke å tvinge enda en art til mindre frihet ;)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Løsningen er uansett ikke å tvinge enda en art til mindre frihet ;)

Kan jeg forsåvidt godt være enig i men spørsmålet er jo om hva jeg og du mener blir tatt til følge.. Båndtvang på katt/redusert frihet har blitt tatt opp av flere og flere, så vidt jeg har fått med meg. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...