Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbet


Aea
 Share

Recommended Posts

  • 2 months later...

Vet ikke så mye, men har møtt noen individer. Jeg spurte først om det var en doodle? men de er vannhunder, og så vidt jeg har kjønt litt som en retriever i lynne. De jeg hilste på var veldig snille, var ikke overlykkelige men var ikke avvisende heller og likte å hilse på. Ellers vet jeg ikke så mye. Er ikke så vanlig i Norge tror jeg. Vil anbefale deg å kontakte en oppdretter av rasen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi har barbet, ja. Vi har en valp på ca 6 måneder, og har ingen tidligere erfaring med rasen. Det jeg skriver vil altså være farget av at vi ikke har hatt barbet så lenge, men jeg har møtt flere individ av rasen, snakket med flere oppdrettere, og gjort mye research. For enda bedre og kunnskapsrike svar om rasen ville jeg tatt kontakt med oppdrettere. Da anbefaler jeg enten Revulen Kennel her i Norge, ller Kennel Åbyfjorden i Sverige. Begge har gode hjemmesider med mye informasjon og kontaktinformasjon, og de er svært kunnskapsrike begge to. Åbyfjorden har også en god Facebookside, der du kan følge tidligere valpekull med masse oppdateringer. Vi har kjøpt vår valp fra Åbyfjordens kennel, og er strålende fornøyde. Revulen vil jeg imidlertid også anbefale på det varmeste, og timing er eneste grunnen til at vi fikk valp fra Åbyfjorden. 

Når det gjelder mine erfaringer er barbet (fransk vannhund) en rase jeg virkelig vil anbefale. VI hadde lest mye om rasen på forhånd, og gjort mye research. Alt vi hadde lest på forhånd viste seg å stemme, og valpen vår virker sålangt veldig rasetypisk. Han er nysgjerrrig, leken, aktiv, trygg, hardtarbeidende og flink til å finne roen. Han har en utrolig fin på-av knapp. Når vi er ute er han alltid veldig aktiv og er med på alt, mens når han er inne er han stort sett veldig rolig. Han kan legge seg for å sove eller slappe av på besøk og hvor som helst. Han har lagt seg til å sove på venterommet til veterinæren, inne på veterinæren sitt kontor, på bussen, i avgangshallen på en flyplass osv. At han er rolig inne er imidlertid forutsatt av at han får nok aktivitet ute. Barbeten er en rase som trenger mye stimuli (som sikkert de fleste raser), spesielt mentalt. En typisk dag for oss (tidspunkt avhenger av forelesninger og deltidsjobb) består av en tur på formiddagen (på mellom 1-2 timer) og omtrent en times tur på kvelden.  På kursdager erstatter kurset kveldsturen. Han får selvfølgelig også flere tisseturer i løpet av en dag. På formiddagsturen legger vi oftest inn mental aktivisering. Han elsker å bruke nesen, og vi har gått sporkurs og skal gå kurs i spesialsøk. Vi legger derfor oftest inn søksøvelser på turene. Det er noe han virkelig elsker, og som han er utrolig flink til. Vi trener også en del romsøk inne, der han skal lete etter en gjenstand. Det er også noe han synes er utrolig gøy, og som han mestrer utrolig godt. På kveldsturen går vi vanligvis et lite stykke, før han får løpe fritt og leke med noen andre hunder og valper som han kjenner godt. Dersom han får denne aktiivteten slapper han stort sett av resten av dagen. Jeg vet ikke hvordan han ville vært med mindre aktivitet fast, men han har fått mindre aktivitet noen dager rundt eksamen eller andre ting, og det har ikke vært merkbart på ham. Dette har imidlertid vært bare én dag eller to av gangen, og han har likevel fått to ordentlige turer i løpet av dagen. 

Barbeten vår følger etter oss oveeralt stort sett. Det er noe som er veldig rasetypisk, og en barbet vil stort sett like å være med overalt. Hvis vi forflytter oss i leiligheten følger han stort sett alltid etter, med mindre han er utrolig trøtt og sliten. Den største utfordringen jeg ser med barbeten er at den kan være litt utfordrende å trene til å være hjemme-alene. Dersom man vet at hunden vil være alene i 8 timer per dag bør man ikke skaffe seg en barbet. Hunden kan selvfølgelig være alene hjemme noen timer, men bør ikke være alene hjemme såpass lenge. Vi har slitt litt med hjemme-alene treningen, og det kan ofte ta litt ekstra lang tid da de trenger å modnes til det. 

Barbeten er allergivennlig og røyter ikke. Dette medfører selvfølgelig  litt pelsstell. Her har vi vært utrolig heldige, og vår valp har en veldig lettsstelt pels. Vi klipte ham med maskin (og saks) da han var ca 5 måneder gammel. Utover det børster vi ham med ujevne mellomrom, men vi har til nå ikke opplevd en eneste floke eller tov på pelsen hans. Dette kan selvfølgelig variere, og vil også ha sammenheng med pelslengde. Dersom man ønsker å delta på utstilling må pelsen være ganske lang. 

Barbeten vår er ikke spesielt interessert i fremmede. Dersom de først hilser på ham er han imidlertid stort sett interessert, spesielt hvis han får noe godt. Det er ikke alle han er interessert i heller, og noen kan det ta litt tid før han varmer opp til. 

Videre er han utrolig grei å ha løs (foreløpig, det kan jo endre seg). Han har en kort radius, og kommer alltid på innkalling. Innkallingen har vært testet flere ganger når det har vært andre hunder tilstede og han har vært i lek, og han kommer hver gang. Når vi er ute på tur har han alltid full kontroll på hvor vi er, og han er utrolig lydhør overfor oss. 

Hvis du har flere spørsmål må du gjerne spørre. Totalt sett kan jeg oppsummere med å si at hvis du er villig til å legge den tiden og innsatsen i hundeholdet som enhver hund fortjener, vil du få en fantastisk hund i en barbet (såfremt du er nøye når du velger oppdretter selvfølgelig). Jeg kan virkelig anbefale rasen på det varmeste. Rasemiljøet er også veldig tett, siden det er såpass lite. Du får derfor hele tiden hjelp og støtte hvis det er noe du lurer på, og oppdretterne er mer enn villig til å svare på spørsmål. 

Hvis du vil ha mer informasjon om rasen kan du gå inn på barbet.se. Dette er hjemmesiden til den svenske barbetklubben. Siden rasen er såpass sjelden finnes det foreløpig ikke en norsk raseklubb, men det kan hende det kommer etterhvert. Du kan også se på Facebooksidene Barbet Forum, Barbet Sverige og Barbet Norge. Her kan du lese masse om ulike barbeter, lese råd og tips, og få et innblikk i hverdagslivet med en barbet. Dersom du er interessert i å treffe en barbet finnes det en rekke barbetambassadører rundt omkring i Norge og Sverige. Dette er barbeteiere som har sagt seg villig til å treffe folk som er interessert i rasen, og la dem hilse på barbeten sin. Vi er barbetambassadører, og hvis du bor i nærheten av Bergen er du hjertelig velkommen tll å hilse på. Oversikten over barbetambassadørene finner du på barbet.se. Det er også en rekke instagramkontoer der du kan følge ulike barbeter. Vår heter "Liothebarbet", men hvis du søker på "barbet" vil du finne mange. 

Nå ble dette veldig langt, men jeg håper du fikk et lite innblikk i rasen. Si fra hvis du har flere spørsmål. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...