Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 2 months later...
Skrevet

Vet ikke så mye, men har møtt noen individer. Jeg spurte først om det var en doodle? men de er vannhunder, og så vidt jeg har kjønt litt som en retriever i lynne. De jeg hilste på var veldig snille, var ikke overlykkelige men var ikke avvisende heller og likte å hilse på. Ellers vet jeg ikke så mye. Er ikke så vanlig i Norge tror jeg. Vil anbefale deg å kontakte en oppdretter av rasen 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har barbet, ja. Vi har en valp på ca 6 måneder, og har ingen tidligere erfaring med rasen. Det jeg skriver vil altså være farget av at vi ikke har hatt barbet så lenge, men jeg har møtt flere individ av rasen, snakket med flere oppdrettere, og gjort mye research. For enda bedre og kunnskapsrike svar om rasen ville jeg tatt kontakt med oppdrettere. Da anbefaler jeg enten Revulen Kennel her i Norge, ller Kennel Åbyfjorden i Sverige. Begge har gode hjemmesider med mye informasjon og kontaktinformasjon, og de er svært kunnskapsrike begge to. Åbyfjorden har også en god Facebookside, der du kan følge tidligere valpekull med masse oppdateringer. Vi har kjøpt vår valp fra Åbyfjordens kennel, og er strålende fornøyde. Revulen vil jeg imidlertid også anbefale på det varmeste, og timing er eneste grunnen til at vi fikk valp fra Åbyfjorden. 

Når det gjelder mine erfaringer er barbet (fransk vannhund) en rase jeg virkelig vil anbefale. VI hadde lest mye om rasen på forhånd, og gjort mye research. Alt vi hadde lest på forhånd viste seg å stemme, og valpen vår virker sålangt veldig rasetypisk. Han er nysgjerrrig, leken, aktiv, trygg, hardtarbeidende og flink til å finne roen. Han har en utrolig fin på-av knapp. Når vi er ute er han alltid veldig aktiv og er med på alt, mens når han er inne er han stort sett veldig rolig. Han kan legge seg for å sove eller slappe av på besøk og hvor som helst. Han har lagt seg til å sove på venterommet til veterinæren, inne på veterinæren sitt kontor, på bussen, i avgangshallen på en flyplass osv. At han er rolig inne er imidlertid forutsatt av at han får nok aktivitet ute. Barbeten er en rase som trenger mye stimuli (som sikkert de fleste raser), spesielt mentalt. En typisk dag for oss (tidspunkt avhenger av forelesninger og deltidsjobb) består av en tur på formiddagen (på mellom 1-2 timer) og omtrent en times tur på kvelden.  På kursdager erstatter kurset kveldsturen. Han får selvfølgelig også flere tisseturer i løpet av en dag. På formiddagsturen legger vi oftest inn mental aktivisering. Han elsker å bruke nesen, og vi har gått sporkurs og skal gå kurs i spesialsøk. Vi legger derfor oftest inn søksøvelser på turene. Det er noe han virkelig elsker, og som han er utrolig flink til. Vi trener også en del romsøk inne, der han skal lete etter en gjenstand. Det er også noe han synes er utrolig gøy, og som han mestrer utrolig godt. På kveldsturen går vi vanligvis et lite stykke, før han får løpe fritt og leke med noen andre hunder og valper som han kjenner godt. Dersom han får denne aktiivteten slapper han stort sett av resten av dagen. Jeg vet ikke hvordan han ville vært med mindre aktivitet fast, men han har fått mindre aktivitet noen dager rundt eksamen eller andre ting, og det har ikke vært merkbart på ham. Dette har imidlertid vært bare én dag eller to av gangen, og han har likevel fått to ordentlige turer i løpet av dagen. 

Barbeten vår følger etter oss oveeralt stort sett. Det er noe som er veldig rasetypisk, og en barbet vil stort sett like å være med overalt. Hvis vi forflytter oss i leiligheten følger han stort sett alltid etter, med mindre han er utrolig trøtt og sliten. Den største utfordringen jeg ser med barbeten er at den kan være litt utfordrende å trene til å være hjemme-alene. Dersom man vet at hunden vil være alene i 8 timer per dag bør man ikke skaffe seg en barbet. Hunden kan selvfølgelig være alene hjemme noen timer, men bør ikke være alene hjemme såpass lenge. Vi har slitt litt med hjemme-alene treningen, og det kan ofte ta litt ekstra lang tid da de trenger å modnes til det. 

Barbeten er allergivennlig og røyter ikke. Dette medfører selvfølgelig  litt pelsstell. Her har vi vært utrolig heldige, og vår valp har en veldig lettsstelt pels. Vi klipte ham med maskin (og saks) da han var ca 5 måneder gammel. Utover det børster vi ham med ujevne mellomrom, men vi har til nå ikke opplevd en eneste floke eller tov på pelsen hans. Dette kan selvfølgelig variere, og vil også ha sammenheng med pelslengde. Dersom man ønsker å delta på utstilling må pelsen være ganske lang. 

Barbeten vår er ikke spesielt interessert i fremmede. Dersom de først hilser på ham er han imidlertid stort sett interessert, spesielt hvis han får noe godt. Det er ikke alle han er interessert i heller, og noen kan det ta litt tid før han varmer opp til. 

Videre er han utrolig grei å ha løs (foreløpig, det kan jo endre seg). Han har en kort radius, og kommer alltid på innkalling. Innkallingen har vært testet flere ganger når det har vært andre hunder tilstede og han har vært i lek, og han kommer hver gang. Når vi er ute på tur har han alltid full kontroll på hvor vi er, og han er utrolig lydhør overfor oss. 

Hvis du har flere spørsmål må du gjerne spørre. Totalt sett kan jeg oppsummere med å si at hvis du er villig til å legge den tiden og innsatsen i hundeholdet som enhver hund fortjener, vil du få en fantastisk hund i en barbet (såfremt du er nøye når du velger oppdretter selvfølgelig). Jeg kan virkelig anbefale rasen på det varmeste. Rasemiljøet er også veldig tett, siden det er såpass lite. Du får derfor hele tiden hjelp og støtte hvis det er noe du lurer på, og oppdretterne er mer enn villig til å svare på spørsmål. 

Hvis du vil ha mer informasjon om rasen kan du gå inn på barbet.se. Dette er hjemmesiden til den svenske barbetklubben. Siden rasen er såpass sjelden finnes det foreløpig ikke en norsk raseklubb, men det kan hende det kommer etterhvert. Du kan også se på Facebooksidene Barbet Forum, Barbet Sverige og Barbet Norge. Her kan du lese masse om ulike barbeter, lese råd og tips, og få et innblikk i hverdagslivet med en barbet. Dersom du er interessert i å treffe en barbet finnes det en rekke barbetambassadører rundt omkring i Norge og Sverige. Dette er barbeteiere som har sagt seg villig til å treffe folk som er interessert i rasen, og la dem hilse på barbeten sin. Vi er barbetambassadører, og hvis du bor i nærheten av Bergen er du hjertelig velkommen tll å hilse på. Oversikten over barbetambassadørene finner du på barbet.se. Det er også en rekke instagramkontoer der du kan følge ulike barbeter. Vår heter "Liothebarbet", men hvis du søker på "barbet" vil du finne mange. 

Nå ble dette veldig langt, men jeg håper du fikk et lite innblikk i rasen. Si fra hvis du har flere spørsmål. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...