Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 2 months later...
Skrevet

Vet ikke så mye, men har møtt noen individer. Jeg spurte først om det var en doodle? men de er vannhunder, og så vidt jeg har kjønt litt som en retriever i lynne. De jeg hilste på var veldig snille, var ikke overlykkelige men var ikke avvisende heller og likte å hilse på. Ellers vet jeg ikke så mye. Er ikke så vanlig i Norge tror jeg. Vil anbefale deg å kontakte en oppdretter av rasen 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har barbet, ja. Vi har en valp på ca 6 måneder, og har ingen tidligere erfaring med rasen. Det jeg skriver vil altså være farget av at vi ikke har hatt barbet så lenge, men jeg har møtt flere individ av rasen, snakket med flere oppdrettere, og gjort mye research. For enda bedre og kunnskapsrike svar om rasen ville jeg tatt kontakt med oppdrettere. Da anbefaler jeg enten Revulen Kennel her i Norge, ller Kennel Åbyfjorden i Sverige. Begge har gode hjemmesider med mye informasjon og kontaktinformasjon, og de er svært kunnskapsrike begge to. Åbyfjorden har også en god Facebookside, der du kan følge tidligere valpekull med masse oppdateringer. Vi har kjøpt vår valp fra Åbyfjordens kennel, og er strålende fornøyde. Revulen vil jeg imidlertid også anbefale på det varmeste, og timing er eneste grunnen til at vi fikk valp fra Åbyfjorden. 

Når det gjelder mine erfaringer er barbet (fransk vannhund) en rase jeg virkelig vil anbefale. VI hadde lest mye om rasen på forhånd, og gjort mye research. Alt vi hadde lest på forhånd viste seg å stemme, og valpen vår virker sålangt veldig rasetypisk. Han er nysgjerrrig, leken, aktiv, trygg, hardtarbeidende og flink til å finne roen. Han har en utrolig fin på-av knapp. Når vi er ute er han alltid veldig aktiv og er med på alt, mens når han er inne er han stort sett veldig rolig. Han kan legge seg for å sove eller slappe av på besøk og hvor som helst. Han har lagt seg til å sove på venterommet til veterinæren, inne på veterinæren sitt kontor, på bussen, i avgangshallen på en flyplass osv. At han er rolig inne er imidlertid forutsatt av at han får nok aktivitet ute. Barbeten er en rase som trenger mye stimuli (som sikkert de fleste raser), spesielt mentalt. En typisk dag for oss (tidspunkt avhenger av forelesninger og deltidsjobb) består av en tur på formiddagen (på mellom 1-2 timer) og omtrent en times tur på kvelden.  På kursdager erstatter kurset kveldsturen. Han får selvfølgelig også flere tisseturer i løpet av en dag. På formiddagsturen legger vi oftest inn mental aktivisering. Han elsker å bruke nesen, og vi har gått sporkurs og skal gå kurs i spesialsøk. Vi legger derfor oftest inn søksøvelser på turene. Det er noe han virkelig elsker, og som han er utrolig flink til. Vi trener også en del romsøk inne, der han skal lete etter en gjenstand. Det er også noe han synes er utrolig gøy, og som han mestrer utrolig godt. På kveldsturen går vi vanligvis et lite stykke, før han får løpe fritt og leke med noen andre hunder og valper som han kjenner godt. Dersom han får denne aktiivteten slapper han stort sett av resten av dagen. Jeg vet ikke hvordan han ville vært med mindre aktivitet fast, men han har fått mindre aktivitet noen dager rundt eksamen eller andre ting, og det har ikke vært merkbart på ham. Dette har imidlertid vært bare én dag eller to av gangen, og han har likevel fått to ordentlige turer i løpet av dagen. 

Barbeten vår følger etter oss oveeralt stort sett. Det er noe som er veldig rasetypisk, og en barbet vil stort sett like å være med overalt. Hvis vi forflytter oss i leiligheten følger han stort sett alltid etter, med mindre han er utrolig trøtt og sliten. Den største utfordringen jeg ser med barbeten er at den kan være litt utfordrende å trene til å være hjemme-alene. Dersom man vet at hunden vil være alene i 8 timer per dag bør man ikke skaffe seg en barbet. Hunden kan selvfølgelig være alene hjemme noen timer, men bør ikke være alene hjemme såpass lenge. Vi har slitt litt med hjemme-alene treningen, og det kan ofte ta litt ekstra lang tid da de trenger å modnes til det. 

Barbeten er allergivennlig og røyter ikke. Dette medfører selvfølgelig  litt pelsstell. Her har vi vært utrolig heldige, og vår valp har en veldig lettsstelt pels. Vi klipte ham med maskin (og saks) da han var ca 5 måneder gammel. Utover det børster vi ham med ujevne mellomrom, men vi har til nå ikke opplevd en eneste floke eller tov på pelsen hans. Dette kan selvfølgelig variere, og vil også ha sammenheng med pelslengde. Dersom man ønsker å delta på utstilling må pelsen være ganske lang. 

Barbeten vår er ikke spesielt interessert i fremmede. Dersom de først hilser på ham er han imidlertid stort sett interessert, spesielt hvis han får noe godt. Det er ikke alle han er interessert i heller, og noen kan det ta litt tid før han varmer opp til. 

Videre er han utrolig grei å ha løs (foreløpig, det kan jo endre seg). Han har en kort radius, og kommer alltid på innkalling. Innkallingen har vært testet flere ganger når det har vært andre hunder tilstede og han har vært i lek, og han kommer hver gang. Når vi er ute på tur har han alltid full kontroll på hvor vi er, og han er utrolig lydhør overfor oss. 

Hvis du har flere spørsmål må du gjerne spørre. Totalt sett kan jeg oppsummere med å si at hvis du er villig til å legge den tiden og innsatsen i hundeholdet som enhver hund fortjener, vil du få en fantastisk hund i en barbet (såfremt du er nøye når du velger oppdretter selvfølgelig). Jeg kan virkelig anbefale rasen på det varmeste. Rasemiljøet er også veldig tett, siden det er såpass lite. Du får derfor hele tiden hjelp og støtte hvis det er noe du lurer på, og oppdretterne er mer enn villig til å svare på spørsmål. 

Hvis du vil ha mer informasjon om rasen kan du gå inn på barbet.se. Dette er hjemmesiden til den svenske barbetklubben. Siden rasen er såpass sjelden finnes det foreløpig ikke en norsk raseklubb, men det kan hende det kommer etterhvert. Du kan også se på Facebooksidene Barbet Forum, Barbet Sverige og Barbet Norge. Her kan du lese masse om ulike barbeter, lese råd og tips, og få et innblikk i hverdagslivet med en barbet. Dersom du er interessert i å treffe en barbet finnes det en rekke barbetambassadører rundt omkring i Norge og Sverige. Dette er barbeteiere som har sagt seg villig til å treffe folk som er interessert i rasen, og la dem hilse på barbeten sin. Vi er barbetambassadører, og hvis du bor i nærheten av Bergen er du hjertelig velkommen tll å hilse på. Oversikten over barbetambassadørene finner du på barbet.se. Det er også en rekke instagramkontoer der du kan følge ulike barbeter. Vår heter "Liothebarbet", men hvis du søker på "barbet" vil du finne mange. 

Nå ble dette veldig langt, men jeg håper du fikk et lite innblikk i rasen. Si fra hvis du har flere spørsmål. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...