Gå til innhold
Hundesonen.no

Havanais eller mellompuddel


Marigull
 Share

Recommended Posts

Mh virker som et nyttig verktøy ja, og veldig bra at noen oppdrettere bruker det bevisst i avl! Skulle ønske det ble mer gjennomgående brukt ifht avl. Da blir det også enklere for oss kjøpere som ikke kjenner linjer personlig å kunne gjøre noenlunde informerte valg (for alle sier jo at tispa er trygg og flott, og å se en hund i hjemmemiljø er ikke det samme som å se hvordan de fungerer utenfor den settinga). Aktive hunder er flott, såfremt av-knappen finnes:). Vokste forøvrig opp med finske støvere. Aktive hunder som var skikkelig 'på' ute, men med god av- knapp og rolige kosegriser inne? Så liker godt hunder med futt, så lenge de ikke spinner og stresser rundt inne (såfremt de har fått nok mosjon selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å b

Jeg kunne tenkt meg en mentaltest som er litt mer realistisk med tanke på hva en hund faktisk møter i samfunnet. Som for eksempel den praktiske delen av ferdselsprøven, men med flere momenter. 

Et absolutt minimumskrav for avl tenker jeg bør være et visst nivå av toleranse for lyd. Å leve med en lydsensitiv hund kan være ekstremt hemmende både for hund og eier, og absolutt noe jeg mener man bør ta tak i all den tid man vet slike ting kan være arvelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Jeg kunne tenkt meg en mentaltest som er litt mer realistisk med tanke på hva en hund faktisk møter i samfunnet. Som for eksempel den praktiske delen av ferdselsprøven, men med flere momenter. 

Mens jeg tenker at ferdselsprøven er noe du trener til, så hvor mye ser du egentlig av naturlige egenskaper? :) 

Just now, Wilhelmina said:

Et absolutt minimumskrav for avl tenker jeg bør være et visst nivå av toleranse for lyd. Å leve med en lydsensitiv hund kan være ekstremt hemmende både for hund og eier, og absolutt noe jeg mener man bør ta tak i all den tid man vet slike ting kan være arvelig.

Enig. Noras liv ble svært begrenset av hennes lydredsler, og det var ikke noe ålreit for særlig ikke henne, men ikke for oss som levde med henne heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Jeg kunne tenkt meg en mentaltest som er litt mer realistisk med tanke på hva en hund faktisk møter i samfunnet. Som for eksempel den praktiske delen av ferdselsprøven, men med flere momenter. 

Et absolutt minimumskrav for avl tenker jeg bør være et visst nivå av toleranse for lyd. Å leve med en lydsensitiv hund kan være ekstremt hemmende både for hund og eier, og absolutt noe jeg mener man bør ta tak i all den tid man vet slike ting kan være arvelig.

MH er lagt opp som den er, for å se hvordan hunden agerer når man gradvis legger på mer stress gjennom momentene. Og der ligger forskningsbasert argumentasjon bak hvert moment og sammensetningen av dem. 
Så den viser ikke primært hva som skjer når hunden din møter en syklist, men den viser hvordan hunden sin sannsynligvis vil reagere om den blir utsatt for en ekstra belastning -og da spesielt når den allerede er under press. Noe som er viktig å vite litt om, spesielt i avlsarbeide. For det viser seg at mange av disse trekkene som har med redsler og reaksjonsmønster å gjære, er arvelige. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..leser forresten dette på norsk bichon havanais forenings hjemmeside; 'En bichon havanais trenger masse menneskelig kontakt og fortjener ikke å være hjemme alene om dagen mens familien er på jobb eller skole. Derfor er det mange oppdrettere som prioriterer hjemmeværende. ..'

http://www.nbhk.info/sider.php?s=30&m=7

Synes dette er litt spesielt - skal liksom havanais kun være for hjemmeværende eller de som kan ta den med på jobb? Forsterker inntrykket om en rase med separasjonsangst, men handler kanskje mer om holdninger i rasemiljøet (eller en unnskyldning for å kunne avle på mentalt svake hunder og ikke ta det mentale på alvor?) I mitt hode skal alle 'normale' hunder - selv typiske selskapshunder- kunne trenes til å være hjemme alene noen timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marigull skrev:

..leser forresten dette på norsk bichon havanais forenings hjemneside; 'En bichon havanais trenger masse menneskelig kontakt og fortjener ikke å være hjemme alene om dagen mens familie er på jobb eller skole. Derfor er det mange oppdrettere som prioriterer hjemmeværende. ..'

http://www.nbhk.info/sider.php?s=30&m=7

Synes dette er litt spesielt - skal liksom havanais kun være for hjemmeværende eller de som kan ta den med på jobb? Forsterker inntrykket om en rase med separasjonsangst, men handler kanskje mer om holdninger i rasemiljøet. I mitt hode skal alle 'normale' hunder kunne trenes til å være hjemme alene noen timer.

Hadde jeg vært oppdrettet så hadde ikke jeg heller solgt valp til noen i full jobb. Dessverre. Det har ingenting med separasjonsangst å gjøre, men jeg synes 8+ timer alene 5 dager i uka er for mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hadde jeg vært oppdrettet så hadde ikke jeg heller solgt valp til noen i full jobb. Dessverre. Det har ingenting med separasjonsangst å gjøre, men jeg synes 8+ timer alene 5 dager i uka er for mye.

Ja, ser den, men det er forskjell på åtte timer + og f eks fem-seks timer (som det vil bli i vårt tilfelle). Det burde vært formulert litt mer nyansert. Slik det står nå virker det jo som om havanaiser ikke bør være alene overhodet liksom, og det virker jo litt spesielt..Forøvrig mener jeg at de færreste hunder har godt av å være hjemme alene 8 timer pluss i ukedagene, men de fleste hunder bør kunne klare noen timer alene på dagtid (5-6 timer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Marigull skrev:

Ja, ser den, men det er forskjell på åtte timer + og f eks fem-seks timer (som det vil bli i vårt tilfelle). Det burde vært formulert litt mer nyansert. Slik det står nå virker det jo som om havanaiser ikke bør være alene overhodet liksom, og det virker jo litt spesielt..Forøvrig mener jeg at de færreste hunder har godt av å være hjemme alene 8 timer pluss i ukedagene, men de fleste hunder bør kunne klare noen timer alene på dagtid (5-6 timer).

Helt enig med deg. Og ser ikke for meg at det er nok hjemmeværende å selge valper til. I tillegg er det ikke sikkert at alle hjemmeværende gir hunden det beste livet totalt sett, feks. hvis man tenker seg at en hjemmeværende er en eldre person som finner på mindre sammen med hunden sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg kunne tenkt meg en mentaltest som er litt mer realistisk med tanke på hva en hund faktisk møter i samfunnet. Som for eksempel den praktiske delen av ferdselsprøven, men med flere momenter.

Med mindre hunden er helt klin kokos, så er det rimelig lett å trene den til å gå gjennom ferdselsdelen av ferdselsprøven. En aldri så redd eller aggressiv hund kan fint gå gjennom den delen på ren lydighet. Jo flinkere hundefører er, jo lettere blir det å skjule hundens brister.

Det beste på ferdselsprøven og andre RIK-prøver er nok således vesenstesten, der dommer faktisk kan presse hunden litt dersom han ser den reagerer negativt, og DET er det ikke nødvendigvis så lett å trene en hund med sosiale brister til å tåle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Med mindre hunden er helt klin kokos, så er det rimelig lett å trene den til å gå gjennom ferdselsdelen av ferdselsprøven. En aldri så redd eller aggressiv hund kan fint gå gjennom den delen på ren lydighet. Jo flinkere hundefører er, jo lettere blir det å skjule hundens brister.

Ja, men hvis man driver og trener på det faller jo hele poenget med å bruke det som et avlsverktøy bort. Jeg kan sikkert gå ut i skogen og trene på spøkelser jeg, men da blir jo ikke mentalbeskrivelsen reel og hva skal man med den da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Wilhelmina said:

Ja, men hvis man driver og trener på det faller jo hele poenget med å bruke det som et avlsverktøy bort. Jeg kan sikkert gå ut i skogen og trene på spøkelser jeg, men da blir jo ikke mentalbeskrivelsen reel og hva skal man med den da?

Ferdselsprøven må man jo trene på, hunden skal jo være lydig og gå/sitte ved siden av fører (ikke gå tur-tur). Poenget var at mange man, hvis man er en god nok fører, kan maskere de fleste brister ved trening.

Å trene på momenter i mentaltester/beskrivelser er noe helt annet, og det vil fort bli avslørt av dommerne. Å trene på f. eks spøkelser vil bare gi hunden et dårligere resultat, all den tid det hos de aller fleste raser er ønskelig nettopp at hunden SKAL reagere på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Ferdselsprøven må man jo trene  på, hunden skal jo være lydig og gå/sitte ved siden av fører (ikke gå tur-tur). Poenget var at mange man, hvis man er en god nok fører, kan maskere de fleste brister ved trening.

Det er jeg fullstendig klar over. Poenget mitt var at hvis man vil ha en mentaltest som sier noe om hvordan en hund fungerer i hverdagen (som vel var litt av poenget til TS) vil det for meg være logisk å bruke mer realistiske momenter. Hvordan foreldrene til min hund reagerer på en konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen interesserer meg faktisk midt på ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Det er jeg fullstendig klar over. Poenget mitt var at hvis man vil ha en mentaltest som sier noe om hvordan en hund fungerer i hverdagen (som vel var litt av poenget til TS) vil det for meg være logisk å bruke mer realistiske momenter. Hvordan foreldrene til min hund reagerer på en konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen interesserer meg faktisk midt på ryggen.

Men det hjelper ikke å ha en mentaltest med momenter det lønner seg å trene på (tilsvarende ferdselsdelen på ferdselsprøven), for da vil jo folk trene på momentene og tjene på det.

Å trene på spøkelsene vil derimot hjelpe lite, all den tid hunden vil score dårligere. Det siste man vil ha er jo en hund som IKKE bryr seg om spøkelsene.

Mentaltestene er jo lagt opp sånn de er nettopp fordi de viser det man ønsker å se på en relativt standardisert måte.

For min del er det forøvrig ganske relevant hvordan foreldrene til min hund reagerer på en "konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen", all den tid det sier ganske mye om hundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tuvane skrev:

For min del er det forøvrig ganske relevant hvordan foreldrene til min hund reagerer på en "konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen", all den tid det sier ganske mye om hundene.

Hva sier det om hundene, mener du, som er overførbart og relevant for hverdagssituasjoner?

Tobias Gustavsson, som er etolog og har forsket på dette, anser MH som et ganske dårlig verktøy for å bedømme hundens mentalitet. Nå husker jeg ikke ordrett hva det var han sa da jeg var på foredrag med han, men det var vel noe sånt som at en slik mentalbeskrivelse egentlig sier veldig lite og kun er nyttig hvis man skal gjøre vurderinger innad i et kull. Eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hva sier det om hundene, mener du, som er overførbart og relevant for hverdagssituasjoner?

Tobias Gustavsson, som er etolog og har forsket på dette, anser MH som et ganske dårlig verktøy for å bedømme hundens mentalitet. Nå husker jeg ikke ordrett hva det var han sa da jeg var på foredrag med han, men det var vel noe sånt som at en slik mentalbeskrivelse egentlig sier veldig lite og kun er nyttig hvis man skal gjøre vurderinger innad i et kull. Eller noe sånt.

Kenth Svartberg har forsket ganske mye på MH, og jeg var på foredrag av ham og Curt Blixt i forbindelse med lanseringen av BPH. Og det han sa om MH er at man finner bare støtte for to arvbare personlighetsdimensjoner i MH og det er shyness/boldness. Men siden sånn enormt antall hunder tar MH hvert år, så er MH alikvel et greit avlsverktøy. Med BPH prøver de å få inn et bedre avlsverktøy som har høyere arvbarhet for de enkelte elementene. Men MH er enn så lenge det beste verktøyet vi har for mentalitet siden et så høyt antall hunder tar testen og man dermed har store mengder data for brukshundsrasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Wilhelmina said:

Hva sier det om hundene, mener du, som er overførbart og relevant for hverdagssituasjoner?

Nei, for min del er det nå ganske greit å vite hvordan foreldredyrene håndterer en truende situasjon, om de er nysgjerrige og har mot nok til å løse situasjonen selv og om de avreagerer og klarer å ta opp leken igjen ved neste moment.

Hvis en hund har god nysgjerrighet og grei avreagering på spøkelsene, vil den sannsynligvis også ha grei avreagering ellers også, all den tid spøkelsene er et langt moment som kommer helt mot slutten av en MH, der hunden allerede er utsatt for mange belastninger.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MH har alltid vært et avlsverktøy der det er ment å beskrive hele kull fra linjer som er beskrevet, så hva etologer syns en MH sier og ikke sier om den enkeltes hunds mentalitet er sånn passelig likegyldig, kjenner jeg, det er ikke det det var ment for i utgangspunktet. 

Å kalle momentene i en MH for "tullemomenter" som ikke er overførbart i hverdagen er fantasiløst. Hilsinga, det første momentet, der ser man om bikkja er positivt eller negativt innstilt til å la seg håndtere og å bli med fremmede mennesker. Det er noe hunder blir utsatt for hele sitt liv. Jakt på lite bytte/lilleharen sier noe om hundens lyst til å jage noe som beveger seg, hvilket man ofte ser igjen på kattejakter og joggerjakt, f.eks. Å stå i ro i 3 minutter rett etter det momentet sier noe om bikkjas evne til å gå fra aktivitet til passivitet. Avstandsfiguranten sier noe om bikkjas mot, nysgjerrighet, lekelyst og evt hvor sosiale de er. Kjeledressen sier noe om hvordan bikkja reagerer på noe som kommer brått og overraskende på - som f.eks et menneske man møter på hjørnet ved hekken. Skrammelet sier noe om hvordan bikkja reagerer på lyd og overraskelse, som f.eks at man mister ting i gulvet hjemme. Spøkelser sier noe om hvordan bikkja reagerer på noe som tilsynelatende ser/kan oppfattes som en trussel, som f.eks gamle folk med rullator, eller folk som har et annerledes bevegelsesmønster enn "normalt". 

Jeg har ikke sett en MH med hund jeg har kjent, som jeg ikke har kjent igjen i momentene, etter at jeg lærte hva vi så etter og hvordan vi så det. Joda, jeg har blitt overrasket på minst et moment på alle MH'ene også, men det er fordi jeg har en subjektiv oppfatning av hunden, ikke fordi at den har en personlighetsforandring på banen. 

Oppdrettere som bruker MH aktivt i sitt avlsarbeid over flere generasjoner, har hunder som går sine MH'er rimelig likt, både innad i kull og linjemessig. Hvilket gir oss en viss forutsigbarhet, både som oppdrettere og valpekjøpere. Det vil være svært overraskende å få en lydberørt hund fra linjer der hele kull i flere generasjoner har vært lydsterke, f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge en hund skal og kan være alene kommer i stor grad an på hvordan den har det når den ikke er alene også vel? Når folk er så svart-hvitt og generaliserende at de rett og slett ikke selger til folk i full jobb har jeg lite respekt for kjenner jeg.. Snakk om lite evne til å heve blikket. 

Har gjennom jobben møtt ganske mange hjemmeværende med selskapshunder, som er både overvektige, usosiale og understimulerte. Men jeg dømmer ikke hjemmeværende for det, vet at det finnes minst like mange motstykker. Så ja, hvem du selger valp til bør vurderes litt mer nyansert gitt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

MH har alltid vært et avlsverktøy der det er ment å beskrive hele kull fra linjer som er beskrevet, så hva etologer syns en MH sier og ikke sier om den enkeltes hunds mentalitet er sånn passelig likegyldig, kjenner jeg, det er ikke det det var ment for i utgangspunktet. 

Nei det var jo det jeg prøve å si.

1 time siden, 2ne skrev:

Skrammelet sier noe om hvordan bikkja reagerer på lyd og overraskelse, som f.eks at man mister ting i gulvet hjemme.

Min hund er bl.a. testet på skrammel. Dette var i en periode der hun var på grensa til avlivning fordi hun var så lydsensitiv at hun fikk infarkt når naboen lukka døra. Hun kunne våkne på natta og være helt hysterisk pga. lyder hun trodde hun hørte. Ganske ekstremt altså. Ingen reaksjon på skrammel (som selvsagt heller ikke er "normalt", men det sa i hvert fall ingenting om at hunden var lydsensitiv).

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har ikke sett en MH med hund jeg har kjent, som jeg ikke har kjent igjen i momentene, etter at jeg lærte hva vi så etter og hvordan vi så det. Joda, jeg har blitt overrasket på minst et moment på alle MH'ene også, men det er fordi jeg har en subjektiv oppfatning av hunden, ikke fordi at den har en personlighetsforandring på banen. 

Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige. Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige.

Jeg vil vel nesten påstå at om man får så store overraskelser når hunden går en MH at man knapt kjenner igjen sin egen hund, så er man enten usedvanlig dårlig til å lese og tolke sin hund til hverdags, eller man har beskyttet bikkja så mye at man aldri har opplevd den i situasjoner der den kan reagere med frykt, aggresjon etc etc. Jeg må vel si som 2ne at jeg har kjent igjen begge mine hunder som har gått MH - ingen overraskelser der (eller - jeg har blitt positivt overrasket fordi hundene har taklet det bedre enn jeg forventet). 

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter. 

For å få en test som kan brukes statistisk, så MÅ det bli en konstruert setting som kan gjenskapes på en enkel måte på ulike steder og med ulike mennesker. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Wilhelmina said:

Nei det var jo det jeg prøve å si.

Min hund er bl.a. testet på skrammel. Dette var i en periode der hun var på grensa til avlivning fordi hun var så lydsensitiv at hun fikk infarkt når naboen lukka døra. Hun kunne våkne på natta og være helt hysterisk pga. lyder hun trodde hun hørte. Ganske ekstremt altså. Ingen reaksjon på skrammel (som selvsagt heller ikke er "normalt", men det sa i hvert fall ingenting om at hunden var lydsensitiv).

Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige. Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter. 

Det er neppe slik at mange IKKE kjenner igjen hudnen sin. Tvert imot er tilbakemeldingene man får fra eier etter en slik test at de kjente igjen mye av det som hunden viste under testen. 
Man KAN få overraskelser, og da skyldes det ofte at hunden er pålagt mer stress under testen enn ellers i hverdagen. 

Testing på skrammel isolert tatt ut av MH-test-kjeden sier ikke nødvendigvis det samme som skrammelet sier under MH-test, der skrammelet kommet et stykke ut i testforløpet og hunden har fått pålagt en del stress. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Testing på skrammel isolert tatt ut av MH-test-kjeden sier ikke nødvendigvis det samme som skrammelet sier under MH-test, der skrammelet kommet et stykke ut i testforløpet og hunden har fått pålagt en del stress. 

Helt isolert var det ikke, dette var del av en mentaltest der hun tidligere hadde blitt utsatt for flere andre momenter (som hun heller ikke reagerte på, jeg tipper hun skjønte at det bare var tull).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Wilhelmina said:

Helt isolert var det ikke, dette var del av en mentaltest der hun tidligere hadde blitt utsatt for flere andre momenter (som hun heller ikke reagerte på, jeg tipper hun skjønte at det bare var tull).

Hunder skjønner ikke at ting er "tull". Det man derimot kan se på enkelte hunder som blir berørt av mentaltester/beskrivelser er at de kan bli så påkjente at de ikke reagerer på ting (ingen reaksjon - ingen avreaksjon), eller at hunden oppfører seg irrasjonelt (står med ryggen til spøkelsene og tisser, f. eks). Det er ikke fordi hunden er så innmari trygg og stødig (som eieren ofte tror), men at de ikke klarer å håndtere det som skjer rundt seg og enten går inn i skallet sitt og blir passiv eller finner på noe helt annet for å prøve å dempe seg selv (typisk tissing, snusing, finne en pinne, intensivt søker kontakt med eier eller andre).

Forøvrig, hvorfor gikk du MH med en hund som var på grensen til avliving pga ekstrem lydsensitivitet? En hund som skal gå mentaltester/beskrivelser bør være normalt friske og ved sin "normale" mentale status. Å teste en syk hund eller en hund som ikke er seg selv, vil jo ikke si så veldig mye om "den egentlige hunden", som er den vi ønsker å teste/beskrive.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Forøvrig, hvorfor gikk du MH med en hund som var på grensen til avliving pga ekstrem lydsensitivitet? En hund som skal gå mentaltester/beskrivelser bør være normalt friske og ved sin "normale" mentale status. Å teste en syk hund eller en hund som ikke er seg selv, vil jo ikke si så veldig mye om "den egentlige hunden", som er den vi ønsker å teste/beskrive.

Det var ikke MH, det var en mentaltest utført av atferdskonsulent som vi var hos i forbindelse med lydsensitiviteten. Konsulenten ville danne seg et bilde av hunden for å se hvilken "ende vi skulle begynne i", og om det i det hele tatt var noe der å jobbe med eller om vi bare måtte gi henne opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Wilhelmina said:

Nei det var jo det jeg prøve å si.

Da misforsto jeg, jeg leste det som at du ikke ser verdien av MH. 

4 hours ago, Wilhelmina said:

Min hund er bl.a. testet på skrammel. Dette var i en periode der hun var på grensa til avlivning fordi hun var så lydsensitiv at hun fikk infarkt når naboen lukka døra. Hun kunne våkne på natta og være helt hysterisk pga. lyder hun trodde hun hørte. Ganske ekstremt altså. Ingen reaksjon på skrammel (som selvsagt heller ikke er "normalt", men det sa i hvert fall ingenting om at hunden var lydsensitiv).

En mentalbeskrivelse gjort av utdannede beskrivere, med utdannede testledere og figuranter, i en forholdsvis standarisert løype er noe helt annet enn at en eller annen atferdskonsulent ser på enkeltmomenter :) 

4 hours ago, Wilhelmina said:

Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige. Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter. 

Mange? Basert på hva da? For det er ytterst få som jeg har sett gjennom løypa som ikke kjenner igjen hunden sin, og jeg tror, med all respekt å melde, at jeg har sett noen flere hunder enn deg, jeg har vært aktiv i det miljøet i straks 10 år nå :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...