Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en 5,5 mnd staffordshire bull terrier valp som er ganske vill med munnen. Hun er litt ustabil og kan plutselig hoppe på oss og bite. Hun ser ikke sint ut, logrer med halen og ser glad ut. Jeg skjønner nå det er noe feil vi har gjort fra begynnelsen. Vi har hun i time out i bånd litt bortenfor oss, men nå klarte hun å skrape hull i veggen. 

Vi tenkte ha en privat time hjemme hos oss for å få hjelp, men det er jo veldig dyrt så vil prøve alt før det. Dette er veldig fortvilende og hun begynner bli ekstremt sterk. Hun får disse "klikkebyene" når hun feks er trøtt eller må bæsje, men uansett om det er grunnen så er det ikke greit at hun gjør slikt. Hun kan leke fint i sofaen, med tyggebein og tyggeleke, men så helt ut av det blå begynner hun å bite.. vi øver på sitt osv så og si hver dag. Har godbitsøk hver dag og 3 turer. 

dette er noe vi har prøvd på: 

timeout i bur: sier bestemt nei og har tatt hun i buret sitt i gangen og ventet litt til hun roer seg/er stille. (Har kanskje funket litt da vi gjorde det) men leste at man ikke skal bruke buret som straffested da det er en plass hun skal sove. 

Timeout i bånd bortenfor oss: vi sier bestemt nei og tar hun rett i båndet. Der har hun begynt å tygge på båndet og laget hull i veggen.

legger hun ned: har sagt bestemt nei og lagt hun ned så hun ligger til hun roer seg. Lurer på om dette er helt feil eller om det er greit? Når hun biter så har vi vært veldig streng og lagt hun rett ned. 

Hva råd har dere? Fikk tips fra en at vi i værstefall kunne bruke spruteflaske og sprute litt vann på hun, men det er en metode jeg ikke er helt fan av, og lest mye at det ikke er bra. Vi MÅ bare få hun til å gi seg. Hun har mistet alle melketennene og hjørnetennene og jeksler, men usikker om alle jekslene er mistet. Ser hun får nye tenner der bak og har full forståelse for at det klør og er ubehagelig for valpen. Men det er ikke greit å bite oss selvom. 

Skrevet

Min blir også sånn om hun plutselig blir veldig gira, om hun må å¨på do eller om det har vært lite aktivitet. da skal det ikke mye toil før hun klikker litt :) Min er lett å stoppe da, men for dere antar jeg at hun trenger å få utløp for energien, eller at hun må luftes litt oftere så hun slipper å si fra på den måten når hun må bæsje :) Jeg tolker hvertfall slik oppførsel hos min som at det er noe hun trenger, enten det er mer aktivitet eller ut på do. Deres er bare valpen enda, så jeg tenker det vil gå over av seg selv etterhvert :) 

Men det er nok flere med mer erfaring med valp her enn meg som sikkert har noen gode innspill :)

Privattime er aldri dumt uansett, veldig greit å få ting under kontroll før man eventuelt forverrer det ved å gjøre feil. :) Bare husk å velge en instruktør fra en hundeskole som er oppdatert på positive metoder og som aldri ville gitt råd om å bruke spruteflaske :)

Skrevet

Nei da, dere har ikke gjort noe galt. Valper leker, og det gjør de med tennene. Har de ikke andre hunder/valper å herje med, så må de prøve å få menneskene sine med på "moroa". 

Ta en tur ut, lek og aktiviser ute. Med draleker, søk, spor. Et eller annet moro. En fornøyd valp er det lettere å be "gå og legge seg" inne. Så kan den evt få bein, kong etc å gnage på.

Akkurat nå ligger valpen her (6-7 mnd) og gnager på nest yngste, som er 1 år, hun tygger på sitt eget øre... Kjekt med flere hunder som avlaster lekelyst og tullefaktor, når man bare har en, må man ta den jobben selv :)

Skrevet

Høres helt normalt ut. Som de andre her sier, pass på at hunden får nok aktivitet, og prøv å være i forkant når det er lenge siden hunden har gjort fra seg. Gi henne ting hun har lov til å tygge på.

Det er mye jobb med valp, og dere finner sikkert flere gode tips med å søke litt rundt på forumet her. Om dere går valpekurs kan dere jo stille spørsmål der også, om det ikke var de som ga råd om å sprute vann på hunden. Veldig skadelig er det nok ikke, men jeg ser ikke helt nytten heller, det løser i beste fall symptomet og ikke problemet.

Skrevet

Helt normalt, dessverre og heldigvis. Og med staffer som kan være ganske intense så kan det hende dere bare må regne med noen sånne klikker fremover samme hva dere gjør. Dere bør for all del stoppe det, men det er ikke sikkert hunden helt greier å kontrollere seg før den blir litt eldre. 

Nå som den er blitt såpass gammel så er det kanskje lettere å få på plass litt hverdagslydighet, prøv feks å lære inn en "gå å legg deg" kommando som dere kan bruke når hunden bikker over, eller kanskje bare noe så enkelt som "sitt". Om hunden har forventninger til den kommandoen så vil den antagelig skifte fokus og sette seg i forventning av noe godt, og derfra kan man igjen be hunden legge seg og ta en pause. 

 

Jeg ville ikke begynt å legge hunden i bakken eller lignende fysiske baksetak, det er ofte bare bensin på bålet for sånn adferd. Prøv heller å vær så rolig som mulig, si nei og evt avled med en annen kommando. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...