Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min 10 år gamle wheatenterrier har mest sannsynlig røket et korsbånd, vi skal inn til undersøkelse på mandag. Har fått beskjed om at det høyst sannsynlig må operasjon til, noe jeg ikke har råd til. Noen som har erfaring med hvordan det er for hunden å gå med røket korsbånd?? Vet at sjansen for at det andre også skal ryke i løpet av 1-2 år er forholdsvis stor. Er det greit å la henne gå med denne skaden, eller bør jeg la henne få slippe? Vanskelig synes jeg... 

Skrevet

Enten operasjon eller la hunden få slippe, å la et dyr gå med dette over tid er ikke etisk forsvarlig...

Skrevet

Jeg har en Labrador med røket korsbånd - du lar IKKE hunden gå med det.

Siste operasjonen gjorde jeg når hunden var 9,5 år gammel og korsbånd nr2 gikk. Gikk bare bra :) Kjempeglad vi gjorde det!!!

Skrevet

Når det gjelder operasjon så finnes det et billigere alternativ enn TTA og TPLO: ECR/lateral suture. Det er slett ikke sikkert at det vil være egnet for denne hunden, men kan være et alternativ som er verdt å undersøke.

  • Like 1
Skrevet
På 12.10.2017 at 0:57 PM, Kristiin skrev:

Jeg ville ikke latt min hund gå med røket korsbånd.. 

Forsikringen tar det nok, der du bare betaler egenandelen. 

Problemet er at hunden dessverre ikke er forsikret....

Skrevet

Da er løsningen å avlive eller finne en måte hvor man får gjennomført operasjonen. Låne av familie, feks. Det er ikke greit å la en hund gå med en slik skade, uten å gjøre noe med det.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, tinemor skrev:

Problemet er at hunden dessverre ikke er forsikret...

Oida, man lærer desverre bare på denne måten av å slurve med forsikringen.. 

Men vet flere dyreklinikker opererer med et slikt lån/konto som du oppretter på dyrlegekontoret. Mener rentene er gode og tilbakebetalingstiden langt. Evidensia har det i byen her. Så sjekk ut klinikkene rundt deg. 

Synes det er urettferdig for hunden at eier slurver, da er iværtfall denne dyrekontoen de tilbyr en god løsning. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Dette høres veldig typisk ut for en unghund som har kommet i en alder hvor følelser, forventning, frustrasjon og usikkerhet kan bli mye sterkere ute på tur. Det er absolutt biologi inne i bildet, og mange hunder blir mer intense i denne alderen. Men jeg ville ikke tenkt at dette automatisk går over av seg selv når hormonene roer seg. Det som ofte skjer, er at hunden samtidig får mer erfaring med å pipe, dra, låse seg eller stå i båndet når den ser andre hunder. Da kan mønsteret sette seg, selv om hunden ellers er lydig, trygg og enkel i hverdagen. Siden du beskriver at han aldri har vært spesielt begeistret for hunder, og at det er ekstra usikkerhet rundt enkelte hunder, ville jeg jobbet med dette som både frustrasjon og usikkerhet — ikke bare “han vil hilse”. Målet bør ikke være at han skal bort til hundene, men at han gradvis lærer: “jeg kan se en hund på avstand, holde kontakt med eier og gå videre uten at det blir vanskelig”. Du gjør helt rett i å tenke avstand. Jeg ville også vært ekstra nøye med å ikke havne for tett på, spesielt med hunder han allerede reagerer på. Rolige parallelle turer med trygge hunder på god avstand kan være nyttigere enn vanlige hilsesituasjoner. Jeg har skrevet litt mer om dette her, som kan være relevant for dere: Hvordan få en hund som bjeffer mindre på tur Kort sagt: ja, alder kan hjelpe litt, men trening og gode erfaringer er det som mest sannsynlig vil gjøre den største forskjellen. Hilsen Oslo Hundetrener
    • Da jeg skulle ha meg ny hund ble jeg fortalt at en australsk kelpie ville passe bra. Trener lydighet og går blodspor. Har trent litt rallylydighet tidligere. Det ble flat coated retriever. Den rasen fyller mine behov for treningsglede og har aldri gått mer enn 20-25 meter fra meg på tur.
    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...