Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei ! Håper noen kan hjelpe meg!

Vi har en cavalier tispe på snart syv år.  En familiekjær hund, som vi er veldig glad i. MEN hun er blitt "litt" for knyttet til oss. Da spesielt far i huset. 

Hun klarer seg fint alene om dagen, men problemet er om natten. De første årene sov hun fint i buret sitt, og lagde ikke en lyd. Plutselig en dag bestemte hun seg for at hun ikke ville sove der mer. Hun bjeffet og pep hele natten, og dette endte med at barna gikk og slapp henne ut, og inn til vår soverom. Vi måtte til slutt bare gi opp, og nå sover hun hos oss hver natt.  Med en gang far går og legger seg, kommer hunden etter. Dette begynner å bli et problem for oss, og vi er litt usikker på hva vi skal gjøre. Har prøvd å legge henne i buret, inne på rommet til og med, men hun bjeffer og piper, og våkner til slutt hele huset.

Kan hun ha seperasjonsangst? er helt grønn på dette, og spør derfor her om dere har noen gode råd?

Skrevet

Selvfølgelig vil hun ikke ligge i et bur når hun har fått smaken på seng! Hvorfor kan hun ikke bare fortsette å ligge i senga? Hvorfor er det et problem nå?

  • Like 9
Guest lijenta
Skrevet

Det er mange grunner til at hunden ikke skal ligge i seng men også mye kos med å ha den liggende i seng. Men hva med å legge en god varm seng på soverommet til hunden. Sett kompostgrinder rundt senga deres eller andre stengsler så hunden ikke kommer opp. Belag dere på uro og piping noen netter for det er jo som oftest mye bedre å sove i sengen med sin eier enn å sove for seg selv. 

Men siden det brått begynte og du ikke sier noe om når så kan det være noe som hun har blitt skremt av eller at helsa har endret seg så hun trenger å ha dere i nærheten for å få ro. Det blir da på en måte som med små barn som er syke dem blir oftest utrolig klengete

Håper dere finner ut av det 

Skrevet
10 minutter siden, Synnøve skrev:

ønsker råd hvis noen har vært borti noe lignende. Hvis du ikke har noe å komme med kan du vel la være å kommentere.

Oj, så hyggelig!

Skrevet

Ja, jeg har vært borte i noe lignende... (ikke å putte hundene i bur om natta altså, men å hive ned bikkjer som først har fått smaken på å sove i senga) Resultatet er at de sover i senga :P Orker ikke ødelegge nattesøvnen for å være sta...

red: det der har forøvrig ingenting med sep.angst å gjøre, men at de lærer seg hvordan de får fordeler.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...