Gå til innhold
Hundesonen.no

Idealvekt for hund.


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

På valpekurset ble det sagt at en hund hadde sin idealvekt når man lett kunne kjenne ribbeina under pelsen, men de skulle ikke sees på hunden (ribbeina altså :rolleyes: ).

Så kommer mitt spørsmål. Sofus er slik, han ser man (egentlig) ikke ribbeina på, men man kan lett kjenne dem under huden. MEN, når han "stivner" og snuser noe voldsomt på ting, så ser jeg dem! Vil dette si at han egentlig er for tynn, eller hva?

Nå hører det med at han var hos vet for ikke så lenge siden, og de var storfornøyd med vekten hans, så egentlig burde det ikke være noe jeg tenkte på. Men det slo meg allikevel, hehe...

Så hvis noen har noe å komme med, så "spytt" ut ;-)

Skrevet

Hvis du ikke ser ribbeina til vanlig, men kun når hunden strekker litt på seg, snuser litt, løper, så er ikke hunden din tynn. Men du må se helheten også. Kjenner du hoftebeina? vises de? kjenner du ryggraden godt? hvis det kun er ribbeine som vises litt iblandt tror jeg nok hunden ikke er for tynn. Dyrlegen sa jo også at vekten var bra.

Skrevet

Er jo mange raser der ribbeina skal vise litt, har sett litt på vorstehere og de som er godt trente av dem har jo ribbein som viser, de fleste mynderasene har jo synlige ribbein, de fleste brukshunder blir jo også holdt litt tynne.

Når Balder hadde sin idealvekt viste bakerste del av ribbeina slik det gjør på noen vorstehere, nå synes jeg han er bittelitt for rund, ribbeina viser når han strekker seg og snuser o.l men han har alikevell et litt for tykt fettlag over ryggen synes jeg så nå blir det litt mer mosjon på oss begge to :) Vil tro det er bedre for hunden å være litt tynn istede for litt tykk.

Skrevet

Heisann!

På valpekurset ble det sagt at en hund hadde sin idealvekt når man lett kunne kjenne ribbeina under pelsen, men de skulle ikke sees på hunden (ribbeina altså :rolleyes: ).

Så kommer mitt spørsmål. Sofus er slik, han ser man (egentlig) ikke ribbeina på, men man kan lett kjenne dem under huden. MEN, når han "stivner" og snuser noe voldsomt på ting, så ser jeg dem! Vil dette si at han egentlig er for tynn, eller hva?

Nå hører det med at han var hos vet for ikke så lenge siden, og de var storfornøyd med vekten hans, så egentlig burde det ikke være noe jeg tenkte på. Men det slo meg allikevel, hehe...

Så hvis noen har noe å komme med, så "spytt" ut ;-)

Har lurt på det samme selv, for ask er akkurat likedann :) vei det opp mot hva din rase skal veie, så finner du det nok ut:) Ask er ikke tynn, og han er på grensen til å være overvektig for rasen 18 kg voksen hund, han veide 18,2 i november, men har tatt av litt siden det da. :) trur nok ikke hunden din er for tynn nei. :D

Skrevet

Når de stivner til så trekker de seg sammen, så da vil ribbena vises tydeligere, dette er ikke en indikasjon på om hunden er for tynn, det er når hunden slapper av du skal sjekke det.

Men jeg ville hørt med vetrinæren min når jeg var der hva dem syntes om vekten. :)

Skrevet

Når de stivner til så trekker de seg sammen, så da vil ribbena vises tydeligere, dette er ikke en indikasjon på om hunden er for tynn, det er når hunden slapper av du skal sjekke det.

Men jeg ville hørt med vetrinæren min når jeg var der hva dem syntes om vekten. :)

Jada, jeg hørte med vet når jeg var der sist med Sofus. Så det er nok greit. Var bare at jeg plutselig begynte å tenke på det. Og da jeg kunne se ribbeina hans når han "stivna" som du sa, så kvapp jeg litt ;-)

Er bare littegranne hønemor av meg til tider!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...