Gå til innhold
Hundesonen.no

Idealvekt for hund.


Vala

Recommended Posts

Heisann!

På valpekurset ble det sagt at en hund hadde sin idealvekt når man lett kunne kjenne ribbeina under pelsen, men de skulle ikke sees på hunden (ribbeina altså :rolleyes: ).

Så kommer mitt spørsmål. Sofus er slik, han ser man (egentlig) ikke ribbeina på, men man kan lett kjenne dem under huden. MEN, når han "stivner" og snuser noe voldsomt på ting, så ser jeg dem! Vil dette si at han egentlig er for tynn, eller hva?

Nå hører det med at han var hos vet for ikke så lenge siden, og de var storfornøyd med vekten hans, så egentlig burde det ikke være noe jeg tenkte på. Men det slo meg allikevel, hehe...

Så hvis noen har noe å komme med, så "spytt" ut ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke ser ribbeina til vanlig, men kun når hunden strekker litt på seg, snuser litt, løper, så er ikke hunden din tynn. Men du må se helheten også. Kjenner du hoftebeina? vises de? kjenner du ryggraden godt? hvis det kun er ribbeine som vises litt iblandt tror jeg nok hunden ikke er for tynn. Dyrlegen sa jo også at vekten var bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo mange raser der ribbeina skal vise litt, har sett litt på vorstehere og de som er godt trente av dem har jo ribbein som viser, de fleste mynderasene har jo synlige ribbein, de fleste brukshunder blir jo også holdt litt tynne.

Når Balder hadde sin idealvekt viste bakerste del av ribbeina slik det gjør på noen vorstehere, nå synes jeg han er bittelitt for rund, ribbeina viser når han strekker seg og snuser o.l men han har alikevell et litt for tykt fettlag over ryggen synes jeg så nå blir det litt mer mosjon på oss begge to :) Vil tro det er bedre for hunden å være litt tynn istede for litt tykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

På valpekurset ble det sagt at en hund hadde sin idealvekt når man lett kunne kjenne ribbeina under pelsen, men de skulle ikke sees på hunden (ribbeina altså :rolleyes: ).

Så kommer mitt spørsmål. Sofus er slik, han ser man (egentlig) ikke ribbeina på, men man kan lett kjenne dem under huden. MEN, når han "stivner" og snuser noe voldsomt på ting, så ser jeg dem! Vil dette si at han egentlig er for tynn, eller hva?

Nå hører det med at han var hos vet for ikke så lenge siden, og de var storfornøyd med vekten hans, så egentlig burde det ikke være noe jeg tenkte på. Men det slo meg allikevel, hehe...

Så hvis noen har noe å komme med, så "spytt" ut ;-)

Har lurt på det samme selv, for ask er akkurat likedann :) vei det opp mot hva din rase skal veie, så finner du det nok ut:) Ask er ikke tynn, og han er på grensen til å være overvektig for rasen 18 kg voksen hund, han veide 18,2 i november, men har tatt av litt siden det da. :) trur nok ikke hunden din er for tynn nei. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de stivner til så trekker de seg sammen, så da vil ribbena vises tydeligere, dette er ikke en indikasjon på om hunden er for tynn, det er når hunden slapper av du skal sjekke det.

Men jeg ville hørt med vetrinæren min når jeg var der hva dem syntes om vekten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de stivner til så trekker de seg sammen, så da vil ribbena vises tydeligere, dette er ikke en indikasjon på om hunden er for tynn, det er når hunden slapper av du skal sjekke det.

Men jeg ville hørt med vetrinæren min når jeg var der hva dem syntes om vekten. :)

Jada, jeg hørte med vet når jeg var der sist med Sofus. Så det er nok greit. Var bare at jeg plutselig begynte å tenke på det. Og da jeg kunne se ribbeina hans når han "stivna" som du sa, så kvapp jeg litt ;-)

Er bare littegranne hønemor av meg til tider!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...