Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund for oss?


Birtef
 Share

Recommended Posts

Hei!:) 

Jeg og samboeren har snust litt på tanken om å anskaffe oss hund, men er veldig usikre på hva slags rase som kan passe oss. 

Vi ser for oss en liten/mellomstor hund. Den må kunne slå seg til ro med å være hjemme alene mens vi er på jobb (8-16), jeg kanta hunden med meg på jobb i starten,men ønsker at den skal være hjemme på dagtid alene. Ønsker at den ikke røyter for mye og at det er lite bjeffing (vi bor i leilighet). Klipping ser jeg ikke på som noe stort problem. 

Kan tilby mye tur, både langs sjøen, i skogen, rundt i nabolaget og i fjellet på sommertid, og ønsker en hund som liker å bli med på dette.

Det er også et krav at rasen er glad i folk og tolerer barn. Jeg og samboeren har ikke barn sammen, men samboeren har en gutt som er hos oss annenhver helg. Ønsker også å slippe å måtte omplassere hunden den dagen jeg og samboren får barn selv.

Når det kommer til erfaring, så har samboeren vokst opp med hund av forskjellige raser. Jeg har ikke hatt hund, men har passet hund.

Noen som har noen tanker om hva slags hund som kan passe oss? :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye tur og aktivitet kan dere tilby hunden i hverdagen? Er det hovedsaklig for tur og kos? Er et viktig at hunden er lett å ha løs?

Typisk røytefrie raser (som må klippes/stelles) er strihårede og krøllete raser. Bichon frisé og havanaise er fine selskapshunder, mellompuddel var noen av de første som slo meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel er et godt forslag synes jeg :) Ellers har kan kanskje bedlington terrier være noe? jeg kan ikke mye om dem i det hele tatt da, men er noen her inne som har rasen. Ikke la deg skremme av utstillingsklippen om du googler rasen, de kan se ut som normale hunder om man velger jevn klipp ;) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vær obs på at mellompuddel er en type hund som lett lar seg "øse opp" sammen med barn. De er snille og greie ja, lettlærte, sosiale, lita aggresjon osv. Men de kan bli en håndfull om man ikke har fokus på at de ikke skal få skru seg opp. En ganske vanlig "puddelgreie" (har jeg forstått etter at jeg fikk mellompuddel selv) er at de lett skrur seg opp og biter i hender. Dette må de lære ikke er greit, og hunder er dårlig på generalisering - hvilket betyr at ungene i huset må også si fra til hunden om at dette ikke er greit.
Jeg har hatt og har min andel brukshunder, men ingen av dem har hatt så mye energi konstant og også innendørs som frk mellompuddel. Hun har jeg virkelig måttet jobbe mye med for å roe ned innendørs, og jeg blir til tider ganske sliten av henne (og jeg blir ikke så lett sliten av hundene mine...jeg har pt 4 stk, derav en mellompuddel). Og de kan være litt sene med å bli husrene (sannsynlig litt variabelt mellom linjer).

Herlig og sjarmerende hund, men ikke l deg lure av størrelsen og det søte utseendet. De er veldig aktive hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ble advart om at de var aktive da, @enna:P

Av våre tre, er to av de suttere, de suger på armen når de møter noen de girer seg opp over. Da legger de hele munnen rundt armen og suger, og noen ganger kan det være litt hardhendt, men det er hyggelig ment da :lol:  Biting i fingre er det ingen av våre som driver med, hverken på oss eller andre :) 

De fleste hunder kan lære seg å være alene hjemme, gitt at de får nok tid på det. Jeg syns mellompudlene kan være litt umodne når det kommer til det, de trenger å bli ganske voksne før de syns det er greit å bli etterlatt for seg selv. De kan også ha en del lyd, noen av dem, av våre tre er det en som varsler, en som henger seg på varsling og en som holder kjeft så sant det ikke blir veldig mye varsling på de to andre :P 

Og man skal ikke kimse av pelsstellet. De trenger det jevnlig, hvor ofte avhenger av lengden og kvaliteten på pelsen. De to som bor hos meg, mor og datter, der har moren en litt hard kvalitet på pelsen sin, så hun trenger ikke stell så ofte. Datteren har litt for myk pels, og må både bades oftere og "samler" mer på kvist og kvast i den som må fjernes etter tur. Det er ikke så lett å se hva slags pels de får som valper, det er en overraskelse til de har skifta til voksenpels - og den perioden, der de går fra valpepels til voksen, er stort sett et pelshelvete :P 

Det koster litt i innkjøp også, man bør spandere på seg en ordentlig barbermaskin og en ordentlig blåser, og man bør ha et bord de kan stå på for å få en bedre arbeidsstilling for den som holder på med pelsen dems. En god karde og kam er også lurt å investere i. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, 2ne said:

Du ble advart om at de var aktive da, @enna:P

 

De er aktive ja. Og det syns jeg er greit å få frem. Jeg LIKER at de er aktive, selv om frk Puddelfnatt har vansker med å finne avknappen ;)
Jeg legger merke til at puddel anbefales som rase for ganske mange, inkl en del som sannsynligvis ikke er veldig interessert i høyt aktivitetsnvå.(gjelder ikke denne tråden), så da må jeg bare presisere at de ikke nødvendigvis bare er søte. selv om min er søt som sukker  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, enna said:

Jeg legger merke til at puddel anbefales som rase for ganske mange, inkl en del som sannsynligvis ikke er veldig interessert i høyt aktivitetsnvå.(gjelder ikke denne tråden), så da må jeg bare presisere at de ikke nødvendigvis bare er søte. selv om min er søt som sukker  :)

Ja, jeg har sett det jeg og. Jeg tenkte ikke mellompuddel da jeg leste førsteinnlegget her, må jeg innrømme, men når det kom opp så må man jo skrive litt om de allikevel :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mange hunderaser som kan passe for dere, her er det vel mer å finne riktig individ, men kan slenge på noen forslag likevel :) 

Alle skal vel anbefale sin egen rase så sant det passer, så jeg må jo også anbefale min! Mittelspitz er en skikkelig potet, den kan brukes og trenes akkurat slik det passer dere. Min er vandt til å være hjemme mens jeg er på jobb og sover kjekt gjennom det, men den har også vært med et par ganger da han var liten. I helgene og på ettermiddagene er det derimot mye fart, da er han med både på lange fjellturer og agility. Jeg vet derimot om flere som har samme rasen som bruker den "kun" som familiehund, og de trives godt med det også hvis man ikke har anledning til de lengste turene alltid. De krever relativt "lite" sånnsett, men blir med på alt man tar dem med på! Det er sikkert litt individuelt hvor glad de er i unger, men jeg har ikke barn selv, og likevel er han aldri så rolig som når han møter småbarn. Selvfølgelig må man passe på at de ikke river i pelsen (lang og fristende som den er) eller drar i halen, men dette gjelder jo alle hunder. De er også ganske robuste for små hunder, og har ingen utpregede rasesykdommer eller plager.

De andre tyske spitzene har lignende temperament, men innbiller meg at de mindre variantene (pomeranian og kleinspitz) kanskje blir litt for små for disse lengre turene, avhenger selvsagt av hvor dere legger lista. Større (keeshond og grosspitz) passer nok også godt :) Avhengig av hvor mye aktivitet dere er i er kanskje også lapphund noe å vurdere, de er da av medium størrelse og krever noe mer aktivisering.

Felles for disse hundene er jo at de har vaktinnstinkter og bjeffer, samt at de har mye pels som røyter to ganger i året, overgangsperioden. Men det trenger ikke være noe problem så lenge man vet hva man går inn for. Min hund elsker å bruke stemmen, men han er tyst inne, og ifølge naboene er han stille mens jeg er på jobb. De kan helt fint trenes (trenger ikke kreve mye engang) til å være stille i leilighet. Pelsen får man lett bukt med bare man grer i røyteperioden, ellers slipper de minimalt med hår (alt sitter igjen på bikkja jo!), og man slipper klipping og bekledning. 

Ellers har min tante en Kooikerhondje som fungerer veldig bra i deres familie med to små. Den vet jeg ikke så mye om selv, men synes hunden er veldig flott og balansert, stor hund i liten kropp som kanskje ser litt mer sporty ut enn spitzene. Vet ikke om det er typisk for dem at de er tålmodig med barn, men denne er iallefall en helgen. Dansk-svensk gårdshund ser jeg også blir dratt frem som små, solide hunder med mye personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...