Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!:) 

Jeg og samboeren har snust litt på tanken om å anskaffe oss hund, men er veldig usikre på hva slags rase som kan passe oss. 

Vi ser for oss en liten/mellomstor hund. Den må kunne slå seg til ro med å være hjemme alene mens vi er på jobb (8-16), jeg kanta hunden med meg på jobb i starten,men ønsker at den skal være hjemme på dagtid alene. Ønsker at den ikke røyter for mye og at det er lite bjeffing (vi bor i leilighet). Klipping ser jeg ikke på som noe stort problem. 

Kan tilby mye tur, både langs sjøen, i skogen, rundt i nabolaget og i fjellet på sommertid, og ønsker en hund som liker å bli med på dette.

Det er også et krav at rasen er glad i folk og tolerer barn. Jeg og samboeren har ikke barn sammen, men samboeren har en gutt som er hos oss annenhver helg. Ønsker også å slippe å måtte omplassere hunden den dagen jeg og samboren får barn selv.

Når det kommer til erfaring, så har samboeren vokst opp med hund av forskjellige raser. Jeg har ikke hatt hund, men har passet hund.

Noen som har noen tanker om hva slags hund som kan passe oss? :) 

 

Skrevet

Hvor mye tur og aktivitet kan dere tilby hunden i hverdagen? Er det hovedsaklig for tur og kos? Er et viktig at hunden er lett å ha løs?

Typisk røytefrie raser (som må klippes/stelles) er strihårede og krøllete raser. Bichon frisé og havanaise er fine selskapshunder, mellompuddel var noen av de første som slo meg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser for meg 1-1,5 times ut på ettermiddag pluss kortere turer både morgen og kveld til lufting. Mer på helg naturligvis

Tur og kos ja.

at den er lett å ha løs er ikke viktig :) 

Skrevet

Mellompuddel er et godt forslag synes jeg :) Ellers har kan kanskje bedlington terrier være noe? jeg kan ikke mye om dem i det hele tatt da, men er noen her inne som har rasen. Ikke la deg skremme av utstillingsklippen om du googler rasen, de kan se ut som normale hunder om man velger jevn klipp ;) 

 

Skrevet

Bare vær obs på at mellompuddel er en type hund som lett lar seg "øse opp" sammen med barn. De er snille og greie ja, lettlærte, sosiale, lita aggresjon osv. Men de kan bli en håndfull om man ikke har fokus på at de ikke skal få skru seg opp. En ganske vanlig "puddelgreie" (har jeg forstått etter at jeg fikk mellompuddel selv) er at de lett skrur seg opp og biter i hender. Dette må de lære ikke er greit, og hunder er dårlig på generalisering - hvilket betyr at ungene i huset må også si fra til hunden om at dette ikke er greit.
Jeg har hatt og har min andel brukshunder, men ingen av dem har hatt så mye energi konstant og også innendørs som frk mellompuddel. Hun har jeg virkelig måttet jobbe mye med for å roe ned innendørs, og jeg blir til tider ganske sliten av henne (og jeg blir ikke så lett sliten av hundene mine...jeg har pt 4 stk, derav en mellompuddel). Og de kan være litt sene med å bli husrene (sannsynlig litt variabelt mellom linjer).

Herlig og sjarmerende hund, men ikke l deg lure av størrelsen og det søte utseendet. De er veldig aktive hunder.

Skrevet

Du ble advart om at de var aktive da, @enna:P

Av våre tre, er to av de suttere, de suger på armen når de møter noen de girer seg opp over. Da legger de hele munnen rundt armen og suger, og noen ganger kan det være litt hardhendt, men det er hyggelig ment da :lol:  Biting i fingre er det ingen av våre som driver med, hverken på oss eller andre :) 

De fleste hunder kan lære seg å være alene hjemme, gitt at de får nok tid på det. Jeg syns mellompudlene kan være litt umodne når det kommer til det, de trenger å bli ganske voksne før de syns det er greit å bli etterlatt for seg selv. De kan også ha en del lyd, noen av dem, av våre tre er det en som varsler, en som henger seg på varsling og en som holder kjeft så sant det ikke blir veldig mye varsling på de to andre :P 

Og man skal ikke kimse av pelsstellet. De trenger det jevnlig, hvor ofte avhenger av lengden og kvaliteten på pelsen. De to som bor hos meg, mor og datter, der har moren en litt hard kvalitet på pelsen sin, så hun trenger ikke stell så ofte. Datteren har litt for myk pels, og må både bades oftere og "samler" mer på kvist og kvast i den som må fjernes etter tur. Det er ikke så lett å se hva slags pels de får som valper, det er en overraskelse til de har skifta til voksenpels - og den perioden, der de går fra valpepels til voksen, er stort sett et pelshelvete :P 

Det koster litt i innkjøp også, man bør spandere på seg en ordentlig barbermaskin og en ordentlig blåser, og man bør ha et bord de kan stå på for å få en bedre arbeidsstilling for den som holder på med pelsen dems. En god karde og kam er også lurt å investere i. 

Skrevet
8 hours ago, 2ne said:

Du ble advart om at de var aktive da, @enna:P

 

De er aktive ja. Og det syns jeg er greit å få frem. Jeg LIKER at de er aktive, selv om frk Puddelfnatt har vansker med å finne avknappen ;)
Jeg legger merke til at puddel anbefales som rase for ganske mange, inkl en del som sannsynligvis ikke er veldig interessert i høyt aktivitetsnvå.(gjelder ikke denne tråden), så da må jeg bare presisere at de ikke nødvendigvis bare er søte. selv om min er søt som sukker  :)

Skrevet
Just now, enna said:

Jeg legger merke til at puddel anbefales som rase for ganske mange, inkl en del som sannsynligvis ikke er veldig interessert i høyt aktivitetsnvå.(gjelder ikke denne tråden), så da må jeg bare presisere at de ikke nødvendigvis bare er søte. selv om min er søt som sukker  :)

Ja, jeg har sett det jeg og. Jeg tenkte ikke mellompuddel da jeg leste førsteinnlegget her, må jeg innrømme, men når det kom opp så må man jo skrive litt om de allikevel :) 

Skrevet
4 hours ago, Kefir said:

@enna og @2ne, har dverg- og toypuddelen samme aktivitetsnivå som mellompuddelen, med mye futt og vansker for å roe seg ned?

(Litt på siden av temaet, beklager det.)

Vet ikke. Jeg har mellom. :)

Skrevet

Tror det er mange hunderaser som kan passe for dere, her er det vel mer å finne riktig individ, men kan slenge på noen forslag likevel :) 

Alle skal vel anbefale sin egen rase så sant det passer, så jeg må jo også anbefale min! Mittelspitz er en skikkelig potet, den kan brukes og trenes akkurat slik det passer dere. Min er vandt til å være hjemme mens jeg er på jobb og sover kjekt gjennom det, men den har også vært med et par ganger da han var liten. I helgene og på ettermiddagene er det derimot mye fart, da er han med både på lange fjellturer og agility. Jeg vet derimot om flere som har samme rasen som bruker den "kun" som familiehund, og de trives godt med det også hvis man ikke har anledning til de lengste turene alltid. De krever relativt "lite" sånnsett, men blir med på alt man tar dem med på! Det er sikkert litt individuelt hvor glad de er i unger, men jeg har ikke barn selv, og likevel er han aldri så rolig som når han møter småbarn. Selvfølgelig må man passe på at de ikke river i pelsen (lang og fristende som den er) eller drar i halen, men dette gjelder jo alle hunder. De er også ganske robuste for små hunder, og har ingen utpregede rasesykdommer eller plager.

De andre tyske spitzene har lignende temperament, men innbiller meg at de mindre variantene (pomeranian og kleinspitz) kanskje blir litt for små for disse lengre turene, avhenger selvsagt av hvor dere legger lista. Større (keeshond og grosspitz) passer nok også godt :) Avhengig av hvor mye aktivitet dere er i er kanskje også lapphund noe å vurdere, de er da av medium størrelse og krever noe mer aktivisering.

Felles for disse hundene er jo at de har vaktinnstinkter og bjeffer, samt at de har mye pels som røyter to ganger i året, overgangsperioden. Men det trenger ikke være noe problem så lenge man vet hva man går inn for. Min hund elsker å bruke stemmen, men han er tyst inne, og ifølge naboene er han stille mens jeg er på jobb. De kan helt fint trenes (trenger ikke kreve mye engang) til å være stille i leilighet. Pelsen får man lett bukt med bare man grer i røyteperioden, ellers slipper de minimalt med hår (alt sitter igjen på bikkja jo!), og man slipper klipping og bekledning. 

Ellers har min tante en Kooikerhondje som fungerer veldig bra i deres familie med to små. Den vet jeg ikke så mye om selv, men synes hunden er veldig flott og balansert, stor hund i liten kropp som kanskje ser litt mer sporty ut enn spitzene. Vet ikke om det er typisk for dem at de er tålmodig med barn, men denne er iallefall en helgen. Dansk-svensk gårdshund ser jeg også blir dratt frem som små, solide hunder med mye personlighet.

Skrevet

Utrolig mange raser som passer, hva slags hunder liker dere TS? Tenker gemytt, temperament, egenskaper er viktig å få fram.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...