Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


Hannah
 Share

Recommended Posts

1 time siden, musli skrev:

Så dere er så trangsynte dere ikke klarer å se sammenhengen? Valpen klarer ikke å være på et rom alene uten å bjeffe når trådstarter forlater rommet, så første steg i hjemme alene treningen må være å lære den at det er ok å være alene i et rom? Denne treningen starter man uker etter man har hentet den, har aldri hørt at en valp ikke er moden for hjemme alene trening. Og jeg sa at den skal ligge på plassen sin, ikke at den skal ligge på en bestemt plass. Valpen lærer ingenting av å måtte følge etter hele tiden.

Selvtillit lærer man på andre måter gjennom mestringsfølelse.

Det er vel nettopp trangsynt man er når man tror at det du beskriver er den eneste oppleste og vedtatte sannhet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, SFX skrev:

Nei, første steget er å bygge tillit og god relasjon mellom valp og ny eier, når den nettopp har flyttet fra alt den kjente av mennesker, mor, søsken, andre hunder og omgivelser. En hund kjenner tilknytning til andre vesener, ikke et rom. Jeg har flyttet flere ganger ned hund, og det har aldri vært et problem fordi de har hatt meg - ikke fordi jeg lærte dem at dette rommet må dere nå slappe av i, klikk og godbit. De stoler på meg, mens denne lille valpen i originalinnlegget har ikke kommet helt dit enda. En krever ikke at en valp skal mestre mer enn den er klar for, og det er ingen fasit - en må se på valpen. Å overta en valp på fire måneder kan være annerledes enn å overta en på åtte uker, og en må ikke vurdere valpen som om den er fem måneder gammel fasit, en må gi den en sjanse til å slå seg til ro. 

Hvis det å ta hensyn til individet er å være trangsynt, så bærer jeg den fanen med stolthet.

Den har vært hos eier i over en mnd, jeg tror det skal være nok tid til å bli kjent. Har aldri overtatt en 4mn gammel valp før som har blitt knyttet til oppdretter, men vi vet heller ikke hva trådstarter har gjort med valpen på denne tiden.

 

https://www.agria.no/hund/artikkel/aktivering-og-trening/hjemme-alene-trening/

Her står det enkelt forklart. "Begynn med å lære hunden å være alene i ett rom til å begynne med, for eksempel i kjøkkenet. Det må ikke være noe der den kan ødelegge eller skade seg på. Hvis den har en kurv eller en fell den pleier å ligge på, skal den være der, på samme vis som eventuelle leker og tyggebein."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, musli skrev:

https://www.agria.no/hund/artikkel/aktivering-og-trening/hjemme-alene-trening/

Her står det enkelt forklart. "Begynn med å lære hunden å være alene i ett rom til å begynne med, for eksempel i kjøkkenet. Det må ikke være noe der den kan ødelegge eller skade seg på. Hvis den har en kurv eller en fell den pleier å ligge på, skal den være der, på samme vis som eventuelle leker og tyggebein."

Hvilken kunnskap har forfatteren mht hunder og problemer med å være hjemme alene? Er det en adferdsekspert som har skrevet artikkenel? Eller er det bare oppgulp av gamle og vedtatte sannheter? Kanskje det er på tide å revidere alle slike råd om alene-hjemmetrening? Slik man har endret generelle treningsmetoder for hund opp gjennom årene? 

Jeg skjønner jo at mine hunder burde hatt store problemer med å være hjemme alene siden jeg aldri har følt behov for å stenge dem inn på et eget rom for å trene dem på å være alene hjemme, alltid latt dem være med meg når jeg er hjemme, aldri har trent noe på at de skal være hjemme alene - det har de taklet helt greit og uten problemer når jeg har latt dem bli  værende hjemme når jeg drar. 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg sier meg helt enig med @SFX og @Siri her. 
Man må bygge en god relasjon og et bånd med valpen først av alt. For noen går det raskt, og for andre krever det lang tid. 

Min og foregående hunder har taklet helt fint å være alene når de har hatt behov for det. Og jeg har aldri stresset med det å gå ut av rommet og returnere kjapt, for så å gå igjen, og så komme tilbake. Det der høres ut som mer stress enn rotrening og alenetrening i mitt hode. 
Mine har fått være med meg når de har hatt behov for det. De har stått fritt til å følge etter, eller ligge i ro. Når det har vært behov for å la dem være alene over lengre tid har det gått helt fint. Når jeg begynte å jobbe 100% fremfor deltid gikk det også helt fint. Uten at jeg har stresset med noen av disse metodene man anbefales. 

Det å stenge en valp inne i et eget rom, eller begynne å nekte den å følge etter er ikke måten å gjøre det på. Det vil bare være mer stressutløsende, nettopp fordi den ikke står fritt til å utforske og sjekke ut situasjonen selv og dermed bli beroliget. Det er verre for en valp å bli liggende uten tillatelse til å bevege seg rundt for å bli kjent med situasjonene. 
Det sier seg selv at det er langt mer skremmende for en liten valp enn å få være med og ha tryggheten av å ha eier med seg. 


Jeg vet om de som nekter hunden adgang til stua, og kun har latt den være på gangen. Den måtte bli moden nok til å ikke ødelegge alt først før den fikk komme i stua. Dessuten skulle den jo lære seg å være alene på grunn av arbeidstidene deres. 
Den har ikke blitt trygg. Den er destruktiv og tygger i stykker alt den kommer over. Ikke har den noe forhold til eier basert på tillit heller. Sier seg kanskje selv at den utagerer mot alt og alle både på tur og ellers. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, musli skrev:

Så dere er så trangsynte dere ikke klarer å se sammenhengen? Valpen klarer ikke å være på et rom alene uten å bjeffe når trådstarter forlater rommet, så første steg i hjemme alene treningen må være å lære den at det er ok å være alene i et rom? Denne treningen starter man uker etter man har hentet den, har aldri hørt at en valp ikke er moden for hjemme alene trening. Og jeg sa at den skal ligge på plassen sin, ikke at den skal ligge på en bestemt plass. Valpen lærer ingenting av å måtte følge etter hele tiden.

Selvtillit lærer man på andre måter gjennom mestringsfølelse.

Nei, ikke nødvendigvis. Yngste hunden vår var så redd for å bli forlatt når han var liten at bare han mistet oss av syne, så satt han i et hylekor uten like. Jeg snakker i løpet av brøkdelen av et sekund. Vi hadde ingen mulige ruter inn til å få han til å forstå at det er greit å være alene, fordi vi rakk ikke snu ryggen til omtrent før han flippa.
Så vi la det på hylla, lot han ha folk rundt seg 24/7. Første månedene var han klistret til oss hele tiden. Du sier de ikke lærer noe av det? Nå bikker han snart året og vi har kommet dit at han uten problemer tåler at vi går i dusj/er i et annet rom, feks når vi lager middag eller sånt. Så han har jo helt tydelig lært at man overlever alene, selv om han alltid har fått fulgt etter. Fordi vi ga han tid til å vise oss at det føltes trygt nok. 
Han er nok fremdeles ikke helt der at vi kan gå fra han over lengre tid, men vi skal så smått starte prosessen med å være litt alene, bare for å se hvordan ståa er. Men jeg er ganske sikker på at vi dodget sep.angst-kula med å gjøre det på denne måten. 

Med faren har jeg samme erfaring som Siri. Han var 9 mnd første gang han var alene (hadde ikke vært behov for å ha han alene før det) og da gikk vi direkte fra 0-20 minutter. Neste gang han var alene så kunne vi være borte i 2 timer. Så 4. Det siste året har han vært alene en gang, og det på fremmed sted. Gikk helt fint det. <- dette er bonusen av å la hunden avgjøre når den er klar for å være alene. Da er det plutselig ikke et problem overhodet.

Er det luksus at vi kan la hunden få så mye tid? Definitivt. Og jeg har tidligere måttet skynde på prosessen før hunden var klar nok, noe som igjen førte til alvorlig sep.angst og hypertilknytning til meg. Da brukte vi metodene som er beskrevet av blant annet deg. Følgene var at jeg i fire år hadde en hund klistret til meg døgnet rundt. Og med klistret mener jeg at hun var limt til siden min til enhver tid, ute som inne. En hund som stort sett ignorerte alle andre, levde og åndet for meg. Uten meg hadde hun det ikke godt rett og slett. Ergo satte jeg livet på pause, dro ikke på ferie og ellers hadde jeg henne med meg hvor enn jeg dro. Og kunne hun ikke være med, så ble jeg hjemme. Det er verst tenkelige utfall av å gå for fort fram, men fremdeles et mulig utfall. Hun hadde ingen tegn på sep.angst før den perioden da hun måtte være alene for lenge. Før det kunne hun være alene 4 timer uten problemer.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, *Kat84* skrev:

Det å stenge en valp inne i et eget rom, eller begynne å nekte den å følge etter er ikke måten å gjøre det på. Det vil bare være mer stressutløsende, nettopp fordi den ikke står fritt til å utforske og sjekke ut situasjonen selv og dermed bli beroliget. Det er verre for en valp å bli liggende uten tillatelse til å bevege seg rundt for å bli kjent med situasjonene. 
Det sier seg selv at det er langt mer skremmende for en liten valp enn å få være med og ha tryggheten av å ha eier med seg. 


Jeg vet om de som nekter hunden adgang til stua, og kun har latt den være på gangen. Den måtte bli moden nok til å ikke ødelegge alt først før den fikk komme i stua. Dessuten skulle den jo lære seg å være alene på grunn av arbeidstidene deres. 
Den har ikke blitt trygg. Den er destruktiv og tygger i stykker alt den kommer over. Ikke har den noe forhold til eier basert på tillit heller. Sier seg kanskje selv at den utagerer mot alt og alle både på tur og ellers. 

Jeg har forresten aldri skrevet noe om å stenge den på et rom alene. Jeg har skrevet flere ganger at man må lære den å synes det er ok å være i rommet alene når trådstarter forlater rommet. Fremgangsmetoden har jeg ikke nevnt. Jeg har ikke skrevet at den må nektes tilgang til noen rom. Jeg lot valpen min på 5mnd være alene i noen timer etter å ha sett at den klarer å være alene på et rom selv om jeg forlater det (LES: jeg lukker ikke døra.) Og den hadde vært alene i 1 time før. Da fikk den være alene på stua i den timen. Og ja, stua var valpesikker. Da jeg kom hjem ble den glad for å se meg og det var som om ingenting hadde skjedd. Jeg satt opp overvåkningskamera og alt den hadde gjort var å sove. Men jeg har hatt valpen min siden den var 8 uker. Det er ikke slik at alle har mulighet for å ta med valpen i bil på jobb. Han er trygg selv om han har vært alene tidlig. Har ikke telling på hvor mange stressa valper vi har møtt som begynner å ri på valpen min, og voksne hunder som har nappet han i ansiktet. Men han holder seg rolig og går bare unna. Aldri utagert mot noen. Kanskje har jeg bare vært heldig med å få en stødig valp, kanskje ikke.

Det sier seg selv at valpen til trådstarter ikke kan være alene, når den ikke takler at hun forlater rommet.

Ikke for å spore av, var det ikke flere her som skrev at det er greit å tvinge valpen til å blåse med hundeblåser? Men nå må det altså tilvenning til i flere mnd? Jeg tenker en hund på 9mnd som aldri har vært alene, plutselig blir alene, blir mer stresset enn en valp som har fått en gradvis tilvenning og som er avslappet selv om en eier forlater rommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, musli skrev:

Den har vært hos eier i over en mnd, jeg tror det skal være nok tid til å bli kjent. Har aldri overtatt en 4mn gammel valp før som har blitt knyttet til oppdretter, men vi vet heller ikke hva trådstarter har gjort med valpen på denne tiden.

Jeg er klar over at valpen bare har vært hos ny eier i fire uker, jeg sa det til og med i et annet innlegg. For noen hunder er fire uker mer enn nok, for andre er fire uker lite.

Tro kan du gjøre i kjerka - denne valpen sier på sin måte med sitt språk at den ikke er klar for å bli forlatt uten videre. Ingen av oss har sett valpen, men jeg går ut fra TS sine beskrivelser, ikke en generell hund.

Jeg har både solgt og kjøpt valper på fire måneder, og de som dro fra meg var knyttet til meg. Herregud, det er de jo når de drar ved åtte ukers alder også. Jeg har gjort noe forferdelig galt som oppdretter om ikke valpene har et forhold til og er knyttet til meg. Men jeg skal også hjelpe dem å møte en ny verden med trygghet ved å miljøprege dem. Derimot selger jeg ikke valper som er klar for å være åtte timer alene, selv om jeg fikk "bestilling" på det en gang. De fikk kjøpe valp et annet sted.

37 minutter siden, musli skrev:

 

https://www.agria.no/hund/artikkel/aktivering-og-trening/hjemme-alene-trening/

Her står det enkelt forklart. "Begynn med å lære hunden å være alene i ett rom til å begynne med, for eksempel i kjøkkenet. Det må ikke være noe der den kan ødelegge eller skade seg på. Hvis den har en kurv eller en fell den pleier å ligge på, skal den være der, på samme vis som eventuelle leker og tyggebein."

Jeg blir ikke mer enig med deg fordi du lenker til en tilfeldig artikkel. 

Vi kan ha en akademisk pissekonkurranse om hvem som kan finne flest artikler med referanser og kildehenvisninger - eller vi kan oppfordre trådstarter til å se an valpen og gjøre det som gir ønsket resultat.

Da jeg var baby, sov jeg uavbrutt hele natta og kunne tidlig flytte inn på eget rom. Min lillesøster var derimot mørkeredd og fikk derfor ha ei lita lampe slått på til inn i barneskolen en gang, og hun gikk av og til inn til foreldrene våre. Selv om en ideelt sover best i egen seng i et mørkt rom, så ville hun neppe blitt mindre mørkeredd om hun ble tvunget til å sove alene i et mørkt rom. Vi var forskjellige, altså legger en til rette og individtilpasser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

 

Da jeg var baby, sov jeg uavbrutt hele natta og kunne tidlig flytte inn på eget rom. Min lillesøster var derimot mørkeredd og fikk derfor ha ei lita lampe slått på til inn i barneskolen en gang, og hun gikk av og til inn til foreldrene våre. Selv om en ideelt sover best i egen seng i et mørkt rom, så ville hun neppe blitt mindre mørkeredd om hun ble tvunget til å sove alene i et mørkt rom. Vi var forskjellige, altså legger en til rette og individtilpasser.

Hvorfor kommer du med dårlige sammenligninger om menneskebarn? Det er en helt annen situasjon og jeg ville heller ikke tvingt et barn til å være i et mørkt rom? Du vrir på det jeg sier hele tiden. Jeg har ikke sagt at man skal tvinge valpen til å bli liggende i rommet. Men å lære den at det er ok og helt normalt at eieren forlater rommet noen ganger. Denne valpen blir tydeligvis stresset bare hun går ut av rommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, musli skrev:

Ikke for å spore av, var det ikke flere her som skrev at det er greit å tvinge valpen til å blåse med hundeblåser? Men nå må det altså tilvenning til i flere mnd? Jeg tenker en hund på 9mnd som aldri har vært alene, plutselig blir alene, blir mer stresset enn en valp som har fått en gradvis tilvenning og som er avslappet selv om en eier forlater rommet.

Og du ser ikke forskjellen? :icon_confused:

1 minutt siden, musli skrev:

Denne valpen blir tydeligvis stresset bare hun går ut av rommet.

Jepp - og da lar man valpen få være med når man går... så lenge det er behov for det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Og du ser ikke forskjellen? :icon_confused:

Du motsier deg selv ved å si at det er greit å tvinge valpen til å bli blåst på - noe man klart ikke bygger tillit av. Men da valpen blir redd når trådstarter forlater rommet så skal den bli med og man skal ikke gjøre noe for å løse problemet? Er du egentlig for gradvis tilvenning eller tvang? Jeg mener i alle fall at man ikke kan tvinge den til å bli blåst på, og jeg mener også at man ikke skal tvinge den til å bli liggende på rommet. Men man skal lære den at det er ok :) Stor forskjell det, vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, musli skrev:

Du motsier deg selv ved å si at det er greit å tvinge valpen til å bli blåst på - noe man klart ikke bygger tillit av. Men da valpen blir redd når trådstarter forlater rommet så skal den bli med og man skal ikke gjøre noe for å løse problemet? Er du egentlig for gradvis tilvenning eller tvang? Jeg mener i alle fall at man ikke kan tvinge den til å bli blåst på, og jeg mener også at man ikke skal tvinge den til å bli liggende på rommet. Men man skal lære den at det er ok :) Stor forskjell det, vet du.

Jeg skjønner at du har vanskelig for å se forskjellen på å trene en hund til å bli håndtert og å trene en hund til å takle å være alene. Du kan trene deg BLÅ på å få en hund til å være alene hjemme med alskens søte og snille metoder for å få den til å like dette rommet du stadig prater om, uten at det vil hjelpe så lenge hunden er utrygg på å være alene. Derfor må man først bygge opp hunden så den er moden nok til å takle å bli trent til å være alene hjemme. Det gjør man ikke ved å gå fra den stadig vekk.

. Å få en valp/hund til å takle å bli blåst på er gjort i en fei, det, så lenge man vet hva man gjør. Man trenger ikke å dille for å få til det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, musli skrev:

Hvorfor kommer du med dårlige sammenligninger om menneskebarn? Det er en helt annen situasjon og jeg ville heller ikke tvingt et barn til å være i et mørkt rom? Du vrir på det jeg sier hele tiden. Jeg har ikke sagt at man skal tvinge valpen til å bli liggende i rommet. Men å lære den at det er ok og helt normalt at eieren forlater rommet noen ganger. Denne valpen blir tydeligvis stresset bare hun går ut av rommet.

Jeg synes ikke det er en dårlig sammenligning, hvis du hadde klart å se poenget mitt. Mørkeredsel var et eksempel, og ikke tenkt direkte overførbart. Det er overraskende mange som har stor forståelse for at barn er forskjellige og at det må tilpasses, alt fra amming til matteundervisning. Mens valper, nei de skal brått følge boka, alle sammen. Det som fungerte på din valp vil ikke nødvendigvis fungere på min valp, TS sin valp, eller din neste valp. Det var poenget. 

Denne valpen reagerer sterkt på å bli forlatt, den har i sin verden blitt "sviktet" av sin eier, og jeg mener derfor det er viktigere å bygge opp tilliten og samholdet. Det er ikke den statiske plassen som skaper mistrivsel, men eiers aktive handling ved å gå fra.

Når valpen er fortrolig med sin nye eier vil den stole på at valgene eier gjør for den er riktig, og det blir lettere å få valpen til å være hjemme alene, gå over hengebruer, eller andre ting den opplever som skummelt senere. 

Akkurat nå har TS en valp som reagerer negativt og har dårlige forventninger, og da er det lettere å la valpen få frihet til å sjekke ut hvor eier drar (på badet, til kjøkkenet, ut etter posten), så den selv bygger trygghet og dermed blir mer avslappet. Du snakket selv om mestring - det gir ikke mestringsfølelse å måtte gjøre noe ubehagelig for denne valpen, mestringen vil ligge i å få kontroll på situasjonen og velge selv hvordan den vil håndtere det - vil den vente utenfor badet, eller vil den gå tilbake til der den lå da matmor gikk. Den mister alle kontrollmuligheter ved å være i bur eller måtte forbli på en bestemt plass. 

Jeg ville bygget positive assosiasjoner til det å bli dratt fra - men ikke knyttet det til et bestemt sted. Mine valper lærer at det at jeg drar er noe positivt, fordi de får en skalk eller dentastix eller whatever når jeg drar. Det er det at jeg drar som skal være helt ok, ikke at de henvises til å ligge i et bestemt rom. Og hvis valpen ikke synes det er ok å bli dratt fra, så må en bruke tålmodighet og tilpasning. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Derfor må man først bygge opp hunden så den er moden nok til å takle å bli trent til å være alene hjemme.

Herregud da, det er nettopp det man gjør med hjemme alene trening! Det har ingenting verdens ting med modenhet å gjøre. Du snakker så godt om å bygge tillit til valpen, men det gjør man i alle fall ikke ved å tvinge den til å blåse, den er jo livredd blåseren og å blåholde den funker ikke. Jeg har ikke sagt noe om å gå fra den, og med det legger jeg ballen død fordi noen her inne har bestemt seg for å være uenig på forhånd og ser ikke et viktig poeng.

 

Akkurat nå, SFX skrev:

Mine valper lærer at det at jeg drar er noe positivt, fordi de får en skalk eller dentastix eller whatever når jeg drar. Det er det at jeg drar som skal være helt ok, ikke at de henvises til å ligge i et bestemt rom. Og hvis valpen ikke synes det er ok å bli dratt fra, så må en bruke tålmodighet og tilpasning. 

Det er akkurat det jeg mener. Jeg har ikke sagt noe at det må være en bestemt plass, rom eller whatever. Kanskje noen burde lese det jeg skrev om igjen, fordi jeg har fra starten av skrevet at hun burde lære hunden at det er ok at hun forlater rommet. ROMMET. Altså ikke det rommet. Rommet i ubestemt form altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.10.2017 at 11:40 AM, musli skrev:

Jeg trodde alle lærte hunden sin å ligge på plassen sin selv om man flytter på seg og forlater rommet? Det gir mer mening for meg enn at hunden skal være avhengig av å følge etter hele tiden, det vil jo bare føre til mer angst når hun plutselig ikke er hjemme??

Dette var ditt første innlegg, hvor du taler for at hunden skal bli liggende på sin egen (underforstått faste?) plass. 

Hvis du har endret mening, må du nesten si fra så vi vet hva du diskuterer.

Akkurat nå, musli skrev:

Det er akkurat det jeg mener. Jeg har ikke sagt noe at det må være en bestemt plass, rom eller whatever.

Bortsett fra at det er akkurat det du sa i ditt første innlegg.

Akkurat nå, musli skrev:

Kanskje noen burde lese det jeg skrev om igjen, fordi jeg har fra starten av skrevet at hun burde lære hunden at det er ok at hun forlater rommet. ROMMET. Altså ikke det rommet. Rommet i ubestemt form altså.

Okay, jeg vet dette er komplisert for mange:

Ubestemt entall: Et rom, en plass.

Bestemt entall: Rommet, plassen.

Ubestemt flertall: Rom, plasser.

Bestemt flertall: Rommene, plassene.

Men om du med "bli liggende på plassen sin" mener "utvikle trygghet når eier forlater den i ulike settinger", da er vi jo helt enige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Dette var ditt første innlegg, hvor du taler for at hunden skal bli liggende på sin egen (underforstått faste?) plass. 

Hvis du har endret mening, må du nesten si fra så vi vet hva du diskuterer.

Bortsett fra at det er akkurat det du sa i ditt første innlegg.

Okay, jeg vet dette er komplisert for mange:

Ubestemt entall: Et rom, en plass.

Bestemt entall: Rommet, plassen.

Ubestemt flertall: Rom, plasser.

Bestemt flertall: Rommene, plassene.

Men om du med "bli liggende på plassen sin" mener "utvikle trygghet når eier forlater den i ulike settinger", da er vi jo helt enige!

Hvis du ser på en post lengre ned så ser du tydelig jeg mener å lære den at den skal synes det er ok. Og jeg sier i første post LÆRTE. Hvordan kan du påstå at det betyr jeg mener man må tvinge hunden til å bli liggende, når jeg enda ikke har forklart hva jeg mener?

Og jeg tror ikke du helt skjønner hva jeg mener med "Rommet i ubestemt form altså." Jeg sier rommet og forklarer at det ikke er det bestemte rommet i seg selv, men det rommet valpen er i der og da. Om det er stua, badet, soverommet. Jeg er helt klar over at rommet er bestemt flertall. Det var derfor jeg måtte understreke at det ikke er den bestemte formen jeg egentlig mener. Er det virkelig så vanskelig å forstå? Jeg mener ikke at den skal bli mer trygg på stua. Eller badet. Okei, kanskje jeg skal si "Valpen må lære det er ok at eieren forlater et rom" eller rommene for guds skyld. Men når man må begynne å påpeke grammatiske "feil" så har man lite å komme med, når det ikke er norsk vi diskuterer her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Saturday, October 07, 2017 at 11:40 AM, musli skrev:

Jeg trodde alle lærte hunden sin å ligge på plassen sin selv om man flytter på seg og forlater rommet? Det gir mer mening for meg enn at hunden skal være avhengig av å følge etter hele tiden, det vil jo bare føre til mer angst når hun plutselig ikke er hjemme??

Ok, men her høres det ut som om du snakker om at et innlært ligg og bli, er første bud for å lære hunden å være alene i rommet :) Jeg er ikke uenig i at "gå og legg deg" er en flott ting å lære valpen - det er helt klart nyttig! Samtidig behøver man ikke å bruke det i tide og utide. Valpen/hunden utvikler seg best ved å få styre mye av hvor den vil være i huset selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, musli skrev:

Hvis du ser på en post lengre ned så ser du tydelig jeg mener å lære den at den skal synes det er ok. Og jeg sier i første post LÆRTE. Hvordan kan du påstå at det betyr jeg mener man må tvinge hunden til å bli liggende, når jeg enda ikke har forklart hva jeg mener?

I posten under snakket du om hund som blir stresset om den ikke blir liggende, at den ikke slapper av om den hele tiden spretter opp. Så nei, jeg synes ikke det er så tydelig hva du mener, jeg blir ikke noe klokere når du kommer med utdypninger og presiseringer som ikke er logiske til det du opprinnelig sa, for ikke å snakke om at dette er en kontekst med en valp som ikke vil bli forlatt og en eier som trenger helt grunnleggende råd.

1 time siden, musli skrev:

Og jeg tror ikke du helt skjønner hva jeg mener med "Rommet i ubestemt form altså." Jeg sier rommet og forklarer at det ikke er det bestemte rommet i seg selv, men det rommet valpen er i der og da. Om det er stua, badet, soverommet. Jeg er helt klar over at rommet er bestemt flertall. Det var derfor jeg måtte understreke at det ikke er den bestemte formen jeg egentlig mener. Er det virkelig så vanskelig å forstå? Jeg mener ikke at den skal bli mer trygg på stua. Eller badet. Okei, kanskje jeg skal si "Valpen må lære det er ok at eieren forlater et rom" eller rommene for guds skyld. Men når man må begynne å påpeke grammatiske "feil" så har man lite å komme med, når det ikke er norsk vi diskuterer her.

Jeg skjønner. Fordi jeg jobber med korrekturlesing til daglig, så kan jeg ikke samtidig kunne noe om hundeoppdragelse :-D Har det slått deg at upresist språkbruk og innlegg som skal forklare forklaringen til et tidligere innlegg, og deretter en dementi, gjør det vanskelig å skjønne hva du egentlig mener? Jeg er i hvert fall forvirret av deg. Jeg forsøkte å forstå, men...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes dere misforstår hverandre veldig ja. Har ikke noe problem med å se begge siders poenger ihvertfall.

A.  Tillit er første bud, ikke stresse valpen eller starte treningen for tidlig.

B. Når man skal starte treningen, kan første skritt være at valpen lærer seg at det er ok å være igjen alene i et rom. 

Ellie hadde jo sterk seperasjonsangst og hun var også hypertilknyttet til meg. Hun måtte da avvennes med å være totalt klistremerke på meg hele døgnet før vi kunne gå videre i treningen. Dette etter råd fra Gry Løberg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt seperasjonsangst på en hund. Hun var superstressa for å være helt alene (uten en annen hund). Feilen jeg nok gjorde med henne var å stresse skikkelig med det, og gå ut av rommet noen sekunder, så minutter osv. Med andre ord, helt etter "boka". Hun ble bare verre av alt det styret. For å få brutt det mønsteret av panikk alene, begynte jeg å ha henne i bilen hver gang jeg skulle bort. Det holdt jeg på med lenge, helt til jeg bestemte meg for å prøve å dra på butikken uten henne en dag (da var hun godt over ett år). Det gikk veldig fint, og etter det var det ikke noe problem å øke tiden vi var borte. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...