Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund som stresser


Urvana
 Share

Recommended Posts

Frustrert og stressa..

Har tatt over en omplasseringshund, som er vant med det meste og er generelt en veldig trygg hund. Derimot siden han kom til meg har han bare pipet og stressa rundt.. Har ikke hatt han mer enn en dag, og vet at hundene trenger tid for å føle seg trygge. Likevel er jeg så stressa, og synes jo synd på stakkaren. Jeg bor i kollektiv og det er derfor viktig at evt hunder er stille.. Som til nå ikke går så bra. Er livredd for at han ikke skal roe seg og at jeg ikke en gang kan reise på butikken uten at han piper.. Hva skjer da når jeg skal på forelesning? Uff, overtenker nok det hele.. Men akkurat nå føles det leit. Har noen av dere erfaring med omplasseringshund, og hvor lang tid tok før deres ble trygge?

 

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld om jeg virker krass..men du har hatt hunden EN dag?? Jeg har og har hatt flere omplasseringshunder og det varierer hvor lang tid det tar, før de 'lander' og før de så og si, viser sitt rette jeg. Hvis du skulle passe et barn som aldri eller svært få ganger møtt deg før, hadde du regnet med at barnet skulle føle seg som hjemme, dagen etter? Uten å vise tegn på uro eller savn? Nå aner jeg ikke hva slags forhistorie hunden har, var det alltid noen hjemme, var det flere hunder i hjemmet o.s.v. Det er mange ting som spiller inn, ikke minst hvordan du selv er som person. En rolig og avbalansert person oppfattes som tryggere, enn en som er 'høy på stress' eller usikker, for å si det enkelt. 

En omplasseringshund ( alene, du har ikke flere hunder?) må du regne litt som en valp, å tro at man kan overta en voksen hund og så er alt klart, er optimistisk.. Selvsagt vil det variere fra individ til individ også, en hel del men regn ikke med at hunden er 'hjemme' den første uka i alle fall. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er det du skal på forelesning? Selv om du overtar en voksen hund som eventuelt er vant til å være alene så bør du gi ham tid til å slå seg til ro i nytt hjem og ta litt gradvis alenetrening fra starten. Start med alenetrening som om han var en valp, og ta det som en bonus om det går fortere.

Pass på at han får nok tur og aktivisering, så han får brukt seg litt. Jeg regner med han har med egen hundeseng? Piper og stresser han hele tiden, eller i noen spesielle situasjoner? Hvor gammel er han?

Men ja, gi ham tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt det problemet med hunden jeg tok over, selv om hun var generelt urolig, men jeg har opplevd det med hunder jeg har passet. Det varierer nok veldig fra hund til hund, men det er viktig at du ikke stresser, vær rolig, vær tydelig og hjelp hunden til å roe seg ned. Gå en god tur, det er fint både for å kvitte seg med stress(for dere begge) og ikke minst for å bygge bånd dere imellom. Kjøp med noe godt og når dere kommer inn igjen så må du ta litt kontroll og ikke la hunden stresse rundt. Du kan selvsagt ikke stoppe den fra å pipe, men du kan feks stoppe den fra å vandre rundt osv ved å be den legge seg. Vær konsekvent, men tålmodig, gjenta så ofte som nødvendig og snart skal du se at det bedrer seg. 

Valp eller voksen, at det kommer noen lyder fra en helt fersk hund må man nesten bare regne med, snakk med de i kollektivet ditt og forklar situasjonen. For din egen del og for hundens, jo mer du stresser med det jo verre blir det nok, hunden merker at du stresser osv. Forklar dem at det mest sannsynlig er kortvarig og be om forståelse for det samtidig som du forteller at du skjønner problemet og at du jobber med det. 

 

Edit: Du bør nok gi den litt tid før du forlater den alene der, men ifht stress når du er hjemme osv så bør det kunne bli betraktelig bedre ila dagen iallefall om du håndterer det på en bra måte :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt klar over at det tar tid, ble bare usikker på hele situasjonen et øyeblikk.. Ble rett og slett litt overveldet av følelser.. Får tenke at det løser seg etterhvert, gutten trenger bare litt tid. Helt teit egentlig, for jeg vet hvordan prosessen er.. Har ikke forelesning før til uka, men de varer ikke lenge. Hunden er 6 år gammel.

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...