Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund som stresser


Urvana
 Share

Recommended Posts

Frustrert og stressa..

Har tatt over en omplasseringshund, som er vant med det meste og er generelt en veldig trygg hund. Derimot siden han kom til meg har han bare pipet og stressa rundt.. Har ikke hatt han mer enn en dag, og vet at hundene trenger tid for å føle seg trygge. Likevel er jeg så stressa, og synes jo synd på stakkaren. Jeg bor i kollektiv og det er derfor viktig at evt hunder er stille.. Som til nå ikke går så bra. Er livredd for at han ikke skal roe seg og at jeg ikke en gang kan reise på butikken uten at han piper.. Hva skjer da når jeg skal på forelesning? Uff, overtenker nok det hele.. Men akkurat nå føles det leit. Har noen av dere erfaring med omplasseringshund, og hvor lang tid tok før deres ble trygge?

 

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld om jeg virker krass..men du har hatt hunden EN dag?? Jeg har og har hatt flere omplasseringshunder og det varierer hvor lang tid det tar, før de 'lander' og før de så og si, viser sitt rette jeg. Hvis du skulle passe et barn som aldri eller svært få ganger møtt deg før, hadde du regnet med at barnet skulle føle seg som hjemme, dagen etter? Uten å vise tegn på uro eller savn? Nå aner jeg ikke hva slags forhistorie hunden har, var det alltid noen hjemme, var det flere hunder i hjemmet o.s.v. Det er mange ting som spiller inn, ikke minst hvordan du selv er som person. En rolig og avbalansert person oppfattes som tryggere, enn en som er 'høy på stress' eller usikker, for å si det enkelt. 

En omplasseringshund ( alene, du har ikke flere hunder?) må du regne litt som en valp, å tro at man kan overta en voksen hund og så er alt klart, er optimistisk.. Selvsagt vil det variere fra individ til individ også, en hel del men regn ikke med at hunden er 'hjemme' den første uka i alle fall. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er det du skal på forelesning? Selv om du overtar en voksen hund som eventuelt er vant til å være alene så bør du gi ham tid til å slå seg til ro i nytt hjem og ta litt gradvis alenetrening fra starten. Start med alenetrening som om han var en valp, og ta det som en bonus om det går fortere.

Pass på at han får nok tur og aktivisering, så han får brukt seg litt. Jeg regner med han har med egen hundeseng? Piper og stresser han hele tiden, eller i noen spesielle situasjoner? Hvor gammel er han?

Men ja, gi ham tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt det problemet med hunden jeg tok over, selv om hun var generelt urolig, men jeg har opplevd det med hunder jeg har passet. Det varierer nok veldig fra hund til hund, men det er viktig at du ikke stresser, vær rolig, vær tydelig og hjelp hunden til å roe seg ned. Gå en god tur, det er fint både for å kvitte seg med stress(for dere begge) og ikke minst for å bygge bånd dere imellom. Kjøp med noe godt og når dere kommer inn igjen så må du ta litt kontroll og ikke la hunden stresse rundt. Du kan selvsagt ikke stoppe den fra å pipe, men du kan feks stoppe den fra å vandre rundt osv ved å be den legge seg. Vær konsekvent, men tålmodig, gjenta så ofte som nødvendig og snart skal du se at det bedrer seg. 

Valp eller voksen, at det kommer noen lyder fra en helt fersk hund må man nesten bare regne med, snakk med de i kollektivet ditt og forklar situasjonen. For din egen del og for hundens, jo mer du stresser med det jo verre blir det nok, hunden merker at du stresser osv. Forklar dem at det mest sannsynlig er kortvarig og be om forståelse for det samtidig som du forteller at du skjønner problemet og at du jobber med det. 

 

Edit: Du bør nok gi den litt tid før du forlater den alene der, men ifht stress når du er hjemme osv så bør det kunne bli betraktelig bedre ila dagen iallefall om du håndterer det på en bra måte :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt klar over at det tar tid, ble bare usikker på hele situasjonen et øyeblikk.. Ble rett og slett litt overveldet av følelser.. Får tenke at det løser seg etterhvert, gutten trenger bare litt tid. Helt teit egentlig, for jeg vet hvordan prosessen er.. Har ikke forelesning før til uka, men de varer ikke lenge. Hunden er 6 år gammel.

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...