Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger innspill i forhold til alenetrening! Vi har kamera og kan følge med fra jobb, og det vi ser er at Ronja er rolig i ca. to timer - så begynner hun å vandre litt hit og dit og pipe/klynke litt innimellom. Dette har vært konsekvent siste måneden - ca. to timer. Legger seg innimellom. Tidligere har det eskalert til bjeffing/uling, det gjør det ikke nå, men vi har jo heller ikke latt det gå så lang tid fra hun begynner å bli litt urolig (maks 30 min.) Vi har den siste måneden hentet henne etter 2-3 timer og tatt henne med på jobb. Vi har tenkt at vi skal ta det i hennes tempo og ikke pushe for mye for å ikke risikere at hun utvikler separasjonsangst. Men er usikker på om vi er for "bløthjerta" og kanskje bremser utviklingen ved å ikke pushe det mer enn vi gjør? Synes det har stått på stedet hvil litt for lenge nå. Hun er snart 8 måneder. 

PS. I dag forholdt hun seg helt i ro i litt over tre timer - uten at vi hadde gjort noe utenom det vanlige. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det betyr at det kanskje har løsnet litt av seg selv, og at det vi har gjort til nå fungerer.

IMG_0372.JPG

Skrevet

Jeg ville tatt det i hundens tempo så langt det lar seg gjøre :) og gradvis øke tiden hun er alene. Kanskje dere kan gi henne noe å holde på med når dere er borte? Fryst kong med noe i feks. Noen trenger lenger tid enn andre før de er klar.

Min hadde et skikkelig tilbakefall når hun var i den alderen. Alt hadde gått fint og hun var alene i 4-5 timer på det meste. Plutselig begynte hun å skape seg når vi skulle gå fra henne. Siden jeg visste at hun fint kunne være alene, og det mest sannsynlig var alderen som gjorde det, så hadde vi en pause i noen uker før vi begynte å gå fra henne igjen. Det gikk over av seg selv etter en måneds tid ca.

Skrevet

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Guest lijenta
Skrevet

Og gjerne sett på radioen når dere går fra. Det høres oftest ut som det er noen der da

Skrevet
51 minutter siden, Sarash skrev:

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Piping/klynking trenger ikke nødvendigvis å bety at de syns det er helt forferdelig å være alene. Jeg kjenner jo ikke din hund, men sånn som jeg tolket min egen var det at hun syns det var kjipt at jeg gikk. Men hun roet seg jo ganske fort igjen. Siden det har stoppet opp så ville jeg vurdert å ta en pause fra hele greia. Har dere noen som kan passe henne? Eller ha henne i bilen hvis det er bedre for henne der?

Men når hun blir urolig etter 2 timer, er det litt sånn klynking og uro bare, eller blir hun febrilsk? Hvis det bare er klynking innimellom, hvor lenge har dere ventet henne ut? Går dere inn til henne med en gang hun syter? Jeg ville vært forsiktig med å gå inn til henne mens hun piper. Det skal ikke være en "belønning". Hvis hun blir panisk er det jo en annen sak da :)

Skrevet

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Skrevet
1 minutt siden, Sarash skrev:

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Jeg har ikke noe erfaring med separasjonsangst, men vi har noen få på jobb. De lager et realt helv...når de er i båsen sin. Altså her snakker vi hyling og ødelegging av både gulvbelegg og dør/vegger. Om alle oppfører seg sånn, vet jeg ikke. Kanskje hun bare syns det er himla kjedelig å være alene.

Men mitt råd er i hvertfall å ta en liten pause. Og kanskje få henne ut av det mønsteret. Kan nevne at vi hadde veldig god effekt av adaptil :) vi hadde diffuser, men det finnes også halsbånd og spray

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...