Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening


Sarash
 Share

Recommended Posts

Trenger innspill i forhold til alenetrening! Vi har kamera og kan følge med fra jobb, og det vi ser er at Ronja er rolig i ca. to timer - så begynner hun å vandre litt hit og dit og pipe/klynke litt innimellom. Dette har vært konsekvent siste måneden - ca. to timer. Legger seg innimellom. Tidligere har det eskalert til bjeffing/uling, det gjør det ikke nå, men vi har jo heller ikke latt det gå så lang tid fra hun begynner å bli litt urolig (maks 30 min.) Vi har den siste måneden hentet henne etter 2-3 timer og tatt henne med på jobb. Vi har tenkt at vi skal ta det i hennes tempo og ikke pushe for mye for å ikke risikere at hun utvikler separasjonsangst. Men er usikker på om vi er for "bløthjerta" og kanskje bremser utviklingen ved å ikke pushe det mer enn vi gjør? Synes det har stått på stedet hvil litt for lenge nå. Hun er snart 8 måneder. 

PS. I dag forholdt hun seg helt i ro i litt over tre timer - uten at vi hadde gjort noe utenom det vanlige. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det betyr at det kanskje har løsnet litt av seg selv, og at det vi har gjort til nå fungerer.

IMG_0372.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt det i hundens tempo så langt det lar seg gjøre :) og gradvis øke tiden hun er alene. Kanskje dere kan gi henne noe å holde på med når dere er borte? Fryst kong med noe i feks. Noen trenger lenger tid enn andre før de er klar.

Min hadde et skikkelig tilbakefall når hun var i den alderen. Alt hadde gått fint og hun var alene i 4-5 timer på det meste. Plutselig begynte hun å skape seg når vi skulle gå fra henne. Siden jeg visste at hun fint kunne være alene, og det mest sannsynlig var alderen som gjorde det, så hadde vi en pause i noen uker før vi begynte å gå fra henne igjen. Det gikk over av seg selv etter en måneds tid ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Sarash skrev:

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Piping/klynking trenger ikke nødvendigvis å bety at de syns det er helt forferdelig å være alene. Jeg kjenner jo ikke din hund, men sånn som jeg tolket min egen var det at hun syns det var kjipt at jeg gikk. Men hun roet seg jo ganske fort igjen. Siden det har stoppet opp så ville jeg vurdert å ta en pause fra hele greia. Har dere noen som kan passe henne? Eller ha henne i bilen hvis det er bedre for henne der?

Men når hun blir urolig etter 2 timer, er det litt sånn klynking og uro bare, eller blir hun febrilsk? Hvis det bare er klynking innimellom, hvor lenge har dere ventet henne ut? Går dere inn til henne med en gang hun syter? Jeg ville vært forsiktig med å gå inn til henne mens hun piper. Det skal ikke være en "belønning". Hvis hun blir panisk er det jo en annen sak da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sarash skrev:

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Jeg har ikke noe erfaring med separasjonsangst, men vi har noen få på jobb. De lager et realt helv...når de er i båsen sin. Altså her snakker vi hyling og ødelegging av både gulvbelegg og dør/vegger. Om alle oppfører seg sånn, vet jeg ikke. Kanskje hun bare syns det er himla kjedelig å være alene.

Men mitt råd er i hvertfall å ta en liten pause. Og kanskje få henne ut av det mønsteret. Kan nevne at vi hadde veldig god effekt av adaptil :) vi hadde diffuser, men det finnes også halsbånd og spray

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...