Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier merkelige oppdrettere


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Kan noen anbefale meg en oppdretter på denne rasen som har gode hunder og som driver seriøst?

Jeg har vært i kontakt med noen, men syntes det er mye rare oppdrettere der ute. Den ene, sa hun hadde et planlagt kull på ei tispe med underbitt, en annen sa hun har et kull, men hun ønsket kun å selge den som ikke egnet seg til avl, der var det også flere hunder med hofte anmerkninger bakover i linjene. Jeg ble skeptisk til den første oppdretteren for underbitt er jo en "skavank", den andre vil selge meg en hund som ikke er bra nok for avl, men sa ikke hvorfor hun mente det. Jeg er interessert i en hund som kan stilles ut og evt avles på.

Det som også overrasker meg er hvor ivrige disse menneskene er på at du skal være forvert istedet for å faktisk kjøpe hunden. Når jeg skaffer meg hund vil jeg ikke at andre skal bestemme over den,og at den må flytte hjemmeifra i flere måneder pga drektighet, og at de skal ha opptil 3-4 kull. Vi sitter jo ikke igjen med noe. Betaler heller full pris med engang

Den tredje oppdretter var så ivrig på at jeg heller skulle være forvert, og jeg følte at hun ville kun "selge" meg valp om jeg gikk med på dette.

Alle de tre oppdretterne, var som sagt mer interessert i at jeg skulle være forvert, at jeg da skulle få den beste valpen etc.., så betyr det at om jeg velger å kjøpe får jeg den "dårligste " valpen. Da jeg heller ikke får lov til å velge den valpen jeg ønsker selv heller, det gjør de. De velger rett valp til meg og min familie,noe jeg også syntes var litt merkelig måte. Jeg også vil ha rett valp selvfølgelig,men syntes det hele var rart. Vil jo være med å velge vi også.

Jeg har hatt flere hunder i mitt liv,andre raser. Men har aldri opplevd det jeg nå gjør med oppdrettere av denne rasen. Er dette vanlig?

Skrevet

Det er ikke uvanlig at oppdrettere av ulike raser velger hvilken valp som skal til hvilket hjem - det er oppdretter som lever med valpene i åtte uker, som ser hva slags temperament og bruksegenskaper de har, og som dermed kan si best hva slags hjem den valpen bør bo i. Men det er klart at det skjer gjennom dialog, ved at valpekjøper tydeliggjør hva slags hundehold de ønsker - skal de ha et avslappet turliv eller et aktivt bruksliv? Det er jo da forskjell på om du får den sedate valpen som bare sover, eller om du får den utforskende valpen som krever litt mer men også har mer potensiale? Valpekjøper er på besøk og får bare glimt og bruddstykker til inntrykk - den aktive valpen kanskje sover de to timene du er der, fordi den er sliten etter å ha utforsket hagen i en time, mens den vanligvis sedate valpen er så uthvilt at den har overskudd til å oppsøke deg og vise interesse. Bare for å sette det på spissen og vise ytterpunktene. Men det er klart at om du er tydelig på at du har utstillingsplaner og ønske om oppdrett, så bør en fornuftig oppdretter tilby en hund med godt eksteriørpotensiale.

Det er cirka en million ulike fôrvertsavtaler der ute, så det å være fôrvert kan bety at du er en glorifisert kennelpike som bare ser hunden din nå og da - men det kan også bety at du får tilgang til den beste tispevalpen og dermed et utmerket utgangspunkt for ditt eget oppdrett. For å bruke meg selv som eksempel, så har jeg for tiden to tisper på fôr - de er på halvfôravtaler, hvilket vil si at de ble solgt til halv pris mot at jeg får ha ett valpekull på tispa. Da har jeg betalt røntgenfotografering fram og bak, betalt MH, stilt de minimum fram til avlsklarering i raseklubben, og foretatt andre relevante helsetester. Den ene tispa håper jeg å pare i desember, da er hun tre år og en måned gammel - så i teorien kan fôrvert overta en ferdig avlsklarert tispe når hun er tre og et halvt år, og dermed ha all mulighet i verden til å starte eget oppdrett med min "pick of the litter", og har da en tispe som er såpass ung at de selv kan rekke både et og to kull om ønsket er der.

Så er det jo også en mellomting mellom å være fôrvert og å få den dårligste valpen - i mange kull er det flere enn to tispevalper å velge mellom, slik at selv om oppdretter skal beholde en, så er det nok å velge mellom for andre som er avls- og utstillingsinteresserte. Det er også vel så viktig å tenke kombinasjon som individ. Jeg har to ganger hatt tredjevalget i valpekassa, hvilket på grunn av kullstørrelse og kjønnsfordeling har endt med å være sistevalget. Den første ble juniorverdensvinner, certvinner, frirøntget fram og bak, gikk en flott MH, hadde et valpekull med tre valper hvor to av dem er champion og avlshunder, konkurrerte i LP og bruks, levde lenger enn rasegjennomsnittet, og var på alle vis mye, mye mer enn jeg hadde håpet å få til da jeg bestilte henne. Det andre tilfellet av tredjevalg er foreløpig bare to år gammel, men han har cert i tre land, frirøntget fram og bak, gikk en utmerket MH, viser brukspotensiale nå som han er mer tørr bak ørene, og skal bli pappa om en måned. Jeg har også i ham fått mye mer moro enn jeg håpte på. Nå har jeg jordnære og realistiske forventninger når jeg kjøper valp, jeg tar ingenting for gitt, og vet at det er stor forskjell på å ønske seg en avlshund og å få en valp gjennom alle nåløynene som skal til for å bli en avlshund. Men jeg har alltid fokusert på linjer framfor oppdretter eller superstuds - gudene skal vite at det er mange, mange kull i min rase hvor jeg ikke ville hatt førstevalget om jeg fikk valpen kastet etter meg.

Siden du har erfaring med andre raser og vet mer enn den gjengse førstegangseier, så ville jeg brukt tid på å sette meg inn i linjer, kartlagt hvor det er best helsestatistikk, og fulgt linjene framfor å henge meg opp i en eller to oppdrettere. Om du finner linjer hvor det er høy røntgenprosent OG høy friprosent, for eksempel, så er det et mer attraktivt oppdrett i min bok, enn om du får et tips om en oppdretter hvor du kan få velge selv på øverste hylle. For det en velger i valpekassa er uansett bare et resultat av generasjoner og generasjoner av avlsarbeid. 

Lykke til!

  • Like 9
Skrevet

@Tesererehar vel et kull som kommer veldig snart. Ellers har du et godt svar over her. Staffemiljøet er stort og svært variabelt, og jeg ville vært særdeles nøye med hvilken oppdretter jeg valgte og etter hvilken avtale.

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

  • Like 5
Skrevet

Staffen har blitt en populær rase, det er mange som avler, og det varierer hva folk sjekker av helse og mentalitet før de setter kull på tispa si. Skal du ha en god staff med høye sjanser for bra helse og gemytt tar det lang tid med reaserch og du må snakke med mange oppdrettere og folk i miljøet :) Jeg anbefaler alltid alle som ønsker seg staff med å begynne å lese dette dokumentet: http://norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode råd til deg som ønsker å kjøpe en Staffordshire Bull Terrier pr feb 2017.pdf

De fleste oppdrettere jeg kjenner avler for å beholde valp selv, og derfor vil de beholde den beste men kanskje sette ut denne på for. Om du ikke vil være forvert og ikke får førstevalget betyr jo ikke at du derfor får den "dårligste" valpen fordet, et kull består jo ofte av flere enn 2, og det kan like gjerne være høy kvalitet på kullet (og lav). Og jeg skjønner at oppdrettere ofte vil velge riktig valp til riktig hjem - oppdretteren vet hvilke kjøpere h*un skal fordele valpene til :) 

Jeg tenker at når man ønsker seg en staff så er det viktig å bruke god tid. Gjøre research, snakke med mange, kanskje bli med på noen arrangementer og se flere individer, finne ut hva som er viktig for deg. Om du har hastverk øker sjansen for at du er uheldig. Jeg har hatt staff i snart 10 år, og min yngste tispe brukte jeg 2 år på å finne :) 

Rasegruppen arrangerer seminar/årsmøte/julebord i oktober - du er hjertelig velkommen til å delta og snakke med andre staffeentusiaster. https://www.facebook.com/events/1931398813814590/?ref=ts&fref=ts

På 26.9.2017 at 4:58 PM, Tuvane skrev:

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

Det er riktig at vi har høy forekomst av HD, MEN. Det er svært lav andel av hundene som blir røntget. Varierende mellom 20-30% de siste 5 årene. Så kan man jo spørre seg om tallene hadde vært annerledes om flere hadde blitt røntget, men det blir bare spekulasjoner. Dette er forøvrig noe rasegruppen jobber med, vi ønsker å få opp røntgenprosenten så vi på sikt kan få indeks. Og det kommer avlsanbefalinger i høst :) 

Til det i uthevet tekst: det er riktig. Men, jeg kjenner hunder fra frirøntgede foreldre med hd-plager som heller ikke får dekket en dritt fra forsikring fordi de ikke er nok plaget. 

En kombinasjon er mer enn bare 2 bokstaver, man må ikke se seg blind på det. Hjelper ikke med mor og far med A-hofter hvis ingen andre i familien er røntget og alle tidligere avkom har C/D/E. Heller en fri+C kombinasjon med gode statistikker :) 

  • Like 2
Skrevet

Bare sånn et lite OBS! i denne sammenheng så er det en oppdretter her i landet som nylig har fått tilbake en staff tispe fra fôrvert fordi det ble uenighet mellom fôrvert og oppdretter om avtalens varighet/innhold osv (ingen skriftlig avtale inngått :( ). Det er ikke poenget. Poenget er at oppdretter tok tilbake tispa for å avle videre på denne (hun har hatt ett kull), selv om tispa lider av noe nevrologisk (epilepsi?) som gir anfall med sterke skjelvinger, spesielt i hodet/frempart. Dette er filmet, så det er ikke oppspinn. Det ene anfallet (har vært flere) varte i 9 minutter. Oppdretter avfeier dette og vil fortsette å avle på tispa. Så det er avkom etter denne, samt antageligvis vil det komme minst ett kull til, fra denne tispa. Så vær OBS! Jeg så film av et anfall, og dette er ikke noe jeg ville ønsket at min hund gikk gjennom :( 

Skrevet
5 timer siden, sara1 skrev:

Hvilken oppdretter er det? Jeg vil ikke gjøre en bommert?

 

5 timer siden, sara1 skrev:

Send meg gjerne en mld

 

5 timer siden, Stine skrev:

Send meg gjerne en PM om hvem det er og!

Jeg vet ikke, har ikke fått stamtavlenavn eller navn på oppdretter, er sønnen til en kollega som hadde hunden. Men jeg kan se om jeg kan finne ut.

Skrevet

SBT har jo på kort tid blitt en rase med store helseutfordringer, så det må jo være mye rare oppdrettere! Kjenner selv til en tispe som gikk i avl, med så store allergiproblemer at hun ble avlivet få år etterpå. Utrolig useriøst. Dette lå på linjene, oppdretter lot som ingenting. Og er dessverre fortsatt aktiv.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...