Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier merkelige oppdrettere


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Kan noen anbefale meg en oppdretter på denne rasen som har gode hunder og som driver seriøst?

Jeg har vært i kontakt med noen, men syntes det er mye rare oppdrettere der ute. Den ene, sa hun hadde et planlagt kull på ei tispe med underbitt, en annen sa hun har et kull, men hun ønsket kun å selge den som ikke egnet seg til avl, der var det også flere hunder med hofte anmerkninger bakover i linjene. Jeg ble skeptisk til den første oppdretteren for underbitt er jo en "skavank", den andre vil selge meg en hund som ikke er bra nok for avl, men sa ikke hvorfor hun mente det. Jeg er interessert i en hund som kan stilles ut og evt avles på.

Det som også overrasker meg er hvor ivrige disse menneskene er på at du skal være forvert istedet for å faktisk kjøpe hunden. Når jeg skaffer meg hund vil jeg ikke at andre skal bestemme over den,og at den må flytte hjemmeifra i flere måneder pga drektighet, og at de skal ha opptil 3-4 kull. Vi sitter jo ikke igjen med noe. Betaler heller full pris med engang

Den tredje oppdretter var så ivrig på at jeg heller skulle være forvert, og jeg følte at hun ville kun "selge" meg valp om jeg gikk med på dette.

Alle de tre oppdretterne, var som sagt mer interessert i at jeg skulle være forvert, at jeg da skulle få den beste valpen etc.., så betyr det at om jeg velger å kjøpe får jeg den "dårligste " valpen. Da jeg heller ikke får lov til å velge den valpen jeg ønsker selv heller, det gjør de. De velger rett valp til meg og min familie,noe jeg også syntes var litt merkelig måte. Jeg også vil ha rett valp selvfølgelig,men syntes det hele var rart. Vil jo være med å velge vi også.

Jeg har hatt flere hunder i mitt liv,andre raser. Men har aldri opplevd det jeg nå gjør med oppdrettere av denne rasen. Er dette vanlig?

Skrevet

Det er ikke uvanlig at oppdrettere av ulike raser velger hvilken valp som skal til hvilket hjem - det er oppdretter som lever med valpene i åtte uker, som ser hva slags temperament og bruksegenskaper de har, og som dermed kan si best hva slags hjem den valpen bør bo i. Men det er klart at det skjer gjennom dialog, ved at valpekjøper tydeliggjør hva slags hundehold de ønsker - skal de ha et avslappet turliv eller et aktivt bruksliv? Det er jo da forskjell på om du får den sedate valpen som bare sover, eller om du får den utforskende valpen som krever litt mer men også har mer potensiale? Valpekjøper er på besøk og får bare glimt og bruddstykker til inntrykk - den aktive valpen kanskje sover de to timene du er der, fordi den er sliten etter å ha utforsket hagen i en time, mens den vanligvis sedate valpen er så uthvilt at den har overskudd til å oppsøke deg og vise interesse. Bare for å sette det på spissen og vise ytterpunktene. Men det er klart at om du er tydelig på at du har utstillingsplaner og ønske om oppdrett, så bør en fornuftig oppdretter tilby en hund med godt eksteriørpotensiale.

Det er cirka en million ulike fôrvertsavtaler der ute, så det å være fôrvert kan bety at du er en glorifisert kennelpike som bare ser hunden din nå og da - men det kan også bety at du får tilgang til den beste tispevalpen og dermed et utmerket utgangspunkt for ditt eget oppdrett. For å bruke meg selv som eksempel, så har jeg for tiden to tisper på fôr - de er på halvfôravtaler, hvilket vil si at de ble solgt til halv pris mot at jeg får ha ett valpekull på tispa. Da har jeg betalt røntgenfotografering fram og bak, betalt MH, stilt de minimum fram til avlsklarering i raseklubben, og foretatt andre relevante helsetester. Den ene tispa håper jeg å pare i desember, da er hun tre år og en måned gammel - så i teorien kan fôrvert overta en ferdig avlsklarert tispe når hun er tre og et halvt år, og dermed ha all mulighet i verden til å starte eget oppdrett med min "pick of the litter", og har da en tispe som er såpass ung at de selv kan rekke både et og to kull om ønsket er der.

Så er det jo også en mellomting mellom å være fôrvert og å få den dårligste valpen - i mange kull er det flere enn to tispevalper å velge mellom, slik at selv om oppdretter skal beholde en, så er det nok å velge mellom for andre som er avls- og utstillingsinteresserte. Det er også vel så viktig å tenke kombinasjon som individ. Jeg har to ganger hatt tredjevalget i valpekassa, hvilket på grunn av kullstørrelse og kjønnsfordeling har endt med å være sistevalget. Den første ble juniorverdensvinner, certvinner, frirøntget fram og bak, gikk en flott MH, hadde et valpekull med tre valper hvor to av dem er champion og avlshunder, konkurrerte i LP og bruks, levde lenger enn rasegjennomsnittet, og var på alle vis mye, mye mer enn jeg hadde håpet å få til da jeg bestilte henne. Det andre tilfellet av tredjevalg er foreløpig bare to år gammel, men han har cert i tre land, frirøntget fram og bak, gikk en utmerket MH, viser brukspotensiale nå som han er mer tørr bak ørene, og skal bli pappa om en måned. Jeg har også i ham fått mye mer moro enn jeg håpte på. Nå har jeg jordnære og realistiske forventninger når jeg kjøper valp, jeg tar ingenting for gitt, og vet at det er stor forskjell på å ønske seg en avlshund og å få en valp gjennom alle nåløynene som skal til for å bli en avlshund. Men jeg har alltid fokusert på linjer framfor oppdretter eller superstuds - gudene skal vite at det er mange, mange kull i min rase hvor jeg ikke ville hatt førstevalget om jeg fikk valpen kastet etter meg.

Siden du har erfaring med andre raser og vet mer enn den gjengse førstegangseier, så ville jeg brukt tid på å sette meg inn i linjer, kartlagt hvor det er best helsestatistikk, og fulgt linjene framfor å henge meg opp i en eller to oppdrettere. Om du finner linjer hvor det er høy røntgenprosent OG høy friprosent, for eksempel, så er det et mer attraktivt oppdrett i min bok, enn om du får et tips om en oppdretter hvor du kan få velge selv på øverste hylle. For det en velger i valpekassa er uansett bare et resultat av generasjoner og generasjoner av avlsarbeid. 

Lykke til!

  • Like 9
Skrevet

@Tesererehar vel et kull som kommer veldig snart. Ellers har du et godt svar over her. Staffemiljøet er stort og svært variabelt, og jeg ville vært særdeles nøye med hvilken oppdretter jeg valgte og etter hvilken avtale.

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

  • Like 5
Skrevet

Staffen har blitt en populær rase, det er mange som avler, og det varierer hva folk sjekker av helse og mentalitet før de setter kull på tispa si. Skal du ha en god staff med høye sjanser for bra helse og gemytt tar det lang tid med reaserch og du må snakke med mange oppdrettere og folk i miljøet :) Jeg anbefaler alltid alle som ønsker seg staff med å begynne å lese dette dokumentet: http://norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode råd til deg som ønsker å kjøpe en Staffordshire Bull Terrier pr feb 2017.pdf

De fleste oppdrettere jeg kjenner avler for å beholde valp selv, og derfor vil de beholde den beste men kanskje sette ut denne på for. Om du ikke vil være forvert og ikke får førstevalget betyr jo ikke at du derfor får den "dårligste" valpen fordet, et kull består jo ofte av flere enn 2, og det kan like gjerne være høy kvalitet på kullet (og lav). Og jeg skjønner at oppdrettere ofte vil velge riktig valp til riktig hjem - oppdretteren vet hvilke kjøpere h*un skal fordele valpene til :) 

Jeg tenker at når man ønsker seg en staff så er det viktig å bruke god tid. Gjøre research, snakke med mange, kanskje bli med på noen arrangementer og se flere individer, finne ut hva som er viktig for deg. Om du har hastverk øker sjansen for at du er uheldig. Jeg har hatt staff i snart 10 år, og min yngste tispe brukte jeg 2 år på å finne :) 

Rasegruppen arrangerer seminar/årsmøte/julebord i oktober - du er hjertelig velkommen til å delta og snakke med andre staffeentusiaster. https://www.facebook.com/events/1931398813814590/?ref=ts&fref=ts

På 26.9.2017 at 4:58 PM, Tuvane skrev:

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

Det er riktig at vi har høy forekomst av HD, MEN. Det er svært lav andel av hundene som blir røntget. Varierende mellom 20-30% de siste 5 årene. Så kan man jo spørre seg om tallene hadde vært annerledes om flere hadde blitt røntget, men det blir bare spekulasjoner. Dette er forøvrig noe rasegruppen jobber med, vi ønsker å få opp røntgenprosenten så vi på sikt kan få indeks. Og det kommer avlsanbefalinger i høst :) 

Til det i uthevet tekst: det er riktig. Men, jeg kjenner hunder fra frirøntgede foreldre med hd-plager som heller ikke får dekket en dritt fra forsikring fordi de ikke er nok plaget. 

En kombinasjon er mer enn bare 2 bokstaver, man må ikke se seg blind på det. Hjelper ikke med mor og far med A-hofter hvis ingen andre i familien er røntget og alle tidligere avkom har C/D/E. Heller en fri+C kombinasjon med gode statistikker :) 

  • Like 2
Skrevet

Bare sånn et lite OBS! i denne sammenheng så er det en oppdretter her i landet som nylig har fått tilbake en staff tispe fra fôrvert fordi det ble uenighet mellom fôrvert og oppdretter om avtalens varighet/innhold osv (ingen skriftlig avtale inngått :( ). Det er ikke poenget. Poenget er at oppdretter tok tilbake tispa for å avle videre på denne (hun har hatt ett kull), selv om tispa lider av noe nevrologisk (epilepsi?) som gir anfall med sterke skjelvinger, spesielt i hodet/frempart. Dette er filmet, så det er ikke oppspinn. Det ene anfallet (har vært flere) varte i 9 minutter. Oppdretter avfeier dette og vil fortsette å avle på tispa. Så det er avkom etter denne, samt antageligvis vil det komme minst ett kull til, fra denne tispa. Så vær OBS! Jeg så film av et anfall, og dette er ikke noe jeg ville ønsket at min hund gikk gjennom :( 

Skrevet
5 timer siden, sara1 skrev:

Hvilken oppdretter er det? Jeg vil ikke gjøre en bommert?

 

5 timer siden, sara1 skrev:

Send meg gjerne en mld

 

5 timer siden, Stine skrev:

Send meg gjerne en PM om hvem det er og!

Jeg vet ikke, har ikke fått stamtavlenavn eller navn på oppdretter, er sønnen til en kollega som hadde hunden. Men jeg kan se om jeg kan finne ut.

Skrevet

SBT har jo på kort tid blitt en rase med store helseutfordringer, så det må jo være mye rare oppdrettere! Kjenner selv til en tispe som gikk i avl, med så store allergiproblemer at hun ble avlivet få år etterpå. Utrolig useriøst. Dette lå på linjene, oppdretter lot som ingenting. Og er dessverre fortsatt aktiv.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...