Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier merkelige oppdrettere


sara1
 Share

Recommended Posts

Hei

Kan noen anbefale meg en oppdretter på denne rasen som har gode hunder og som driver seriøst?

Jeg har vært i kontakt med noen, men syntes det er mye rare oppdrettere der ute. Den ene, sa hun hadde et planlagt kull på ei tispe med underbitt, en annen sa hun har et kull, men hun ønsket kun å selge den som ikke egnet seg til avl, der var det også flere hunder med hofte anmerkninger bakover i linjene. Jeg ble skeptisk til den første oppdretteren for underbitt er jo en "skavank", den andre vil selge meg en hund som ikke er bra nok for avl, men sa ikke hvorfor hun mente det. Jeg er interessert i en hund som kan stilles ut og evt avles på.

Det som også overrasker meg er hvor ivrige disse menneskene er på at du skal være forvert istedet for å faktisk kjøpe hunden. Når jeg skaffer meg hund vil jeg ikke at andre skal bestemme over den,og at den må flytte hjemmeifra i flere måneder pga drektighet, og at de skal ha opptil 3-4 kull. Vi sitter jo ikke igjen med noe. Betaler heller full pris med engang

Den tredje oppdretter var så ivrig på at jeg heller skulle være forvert, og jeg følte at hun ville kun "selge" meg valp om jeg gikk med på dette.

Alle de tre oppdretterne, var som sagt mer interessert i at jeg skulle være forvert, at jeg da skulle få den beste valpen etc.., så betyr det at om jeg velger å kjøpe får jeg den "dårligste " valpen. Da jeg heller ikke får lov til å velge den valpen jeg ønsker selv heller, det gjør de. De velger rett valp til meg og min familie,noe jeg også syntes var litt merkelig måte. Jeg også vil ha rett valp selvfølgelig,men syntes det hele var rart. Vil jo være med å velge vi også.

Jeg har hatt flere hunder i mitt liv,andre raser. Men har aldri opplevd det jeg nå gjør med oppdrettere av denne rasen. Er dette vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at oppdrettere av ulike raser velger hvilken valp som skal til hvilket hjem - det er oppdretter som lever med valpene i åtte uker, som ser hva slags temperament og bruksegenskaper de har, og som dermed kan si best hva slags hjem den valpen bør bo i. Men det er klart at det skjer gjennom dialog, ved at valpekjøper tydeliggjør hva slags hundehold de ønsker - skal de ha et avslappet turliv eller et aktivt bruksliv? Det er jo da forskjell på om du får den sedate valpen som bare sover, eller om du får den utforskende valpen som krever litt mer men også har mer potensiale? Valpekjøper er på besøk og får bare glimt og bruddstykker til inntrykk - den aktive valpen kanskje sover de to timene du er der, fordi den er sliten etter å ha utforsket hagen i en time, mens den vanligvis sedate valpen er så uthvilt at den har overskudd til å oppsøke deg og vise interesse. Bare for å sette det på spissen og vise ytterpunktene. Men det er klart at om du er tydelig på at du har utstillingsplaner og ønske om oppdrett, så bør en fornuftig oppdretter tilby en hund med godt eksteriørpotensiale.

Det er cirka en million ulike fôrvertsavtaler der ute, så det å være fôrvert kan bety at du er en glorifisert kennelpike som bare ser hunden din nå og da - men det kan også bety at du får tilgang til den beste tispevalpen og dermed et utmerket utgangspunkt for ditt eget oppdrett. For å bruke meg selv som eksempel, så har jeg for tiden to tisper på fôr - de er på halvfôravtaler, hvilket vil si at de ble solgt til halv pris mot at jeg får ha ett valpekull på tispa. Da har jeg betalt røntgenfotografering fram og bak, betalt MH, stilt de minimum fram til avlsklarering i raseklubben, og foretatt andre relevante helsetester. Den ene tispa håper jeg å pare i desember, da er hun tre år og en måned gammel - så i teorien kan fôrvert overta en ferdig avlsklarert tispe når hun er tre og et halvt år, og dermed ha all mulighet i verden til å starte eget oppdrett med min "pick of the litter", og har da en tispe som er såpass ung at de selv kan rekke både et og to kull om ønsket er der.

Så er det jo også en mellomting mellom å være fôrvert og å få den dårligste valpen - i mange kull er det flere enn to tispevalper å velge mellom, slik at selv om oppdretter skal beholde en, så er det nok å velge mellom for andre som er avls- og utstillingsinteresserte. Det er også vel så viktig å tenke kombinasjon som individ. Jeg har to ganger hatt tredjevalget i valpekassa, hvilket på grunn av kullstørrelse og kjønnsfordeling har endt med å være sistevalget. Den første ble juniorverdensvinner, certvinner, frirøntget fram og bak, gikk en flott MH, hadde et valpekull med tre valper hvor to av dem er champion og avlshunder, konkurrerte i LP og bruks, levde lenger enn rasegjennomsnittet, og var på alle vis mye, mye mer enn jeg hadde håpet å få til da jeg bestilte henne. Det andre tilfellet av tredjevalg er foreløpig bare to år gammel, men han har cert i tre land, frirøntget fram og bak, gikk en utmerket MH, viser brukspotensiale nå som han er mer tørr bak ørene, og skal bli pappa om en måned. Jeg har også i ham fått mye mer moro enn jeg håpte på. Nå har jeg jordnære og realistiske forventninger når jeg kjøper valp, jeg tar ingenting for gitt, og vet at det er stor forskjell på å ønske seg en avlshund og å få en valp gjennom alle nåløynene som skal til for å bli en avlshund. Men jeg har alltid fokusert på linjer framfor oppdretter eller superstuds - gudene skal vite at det er mange, mange kull i min rase hvor jeg ikke ville hatt førstevalget om jeg fikk valpen kastet etter meg.

Siden du har erfaring med andre raser og vet mer enn den gjengse førstegangseier, så ville jeg brukt tid på å sette meg inn i linjer, kartlagt hvor det er best helsestatistikk, og fulgt linjene framfor å henge meg opp i en eller to oppdrettere. Om du finner linjer hvor det er høy røntgenprosent OG høy friprosent, for eksempel, så er det et mer attraktivt oppdrett i min bok, enn om du får et tips om en oppdretter hvor du kan få velge selv på øverste hylle. For det en velger i valpekassa er uansett bare et resultat av generasjoner og generasjoner av avlsarbeid. 

Lykke til!

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen har blitt en populær rase, det er mange som avler, og det varierer hva folk sjekker av helse og mentalitet før de setter kull på tispa si. Skal du ha en god staff med høye sjanser for bra helse og gemytt tar det lang tid med reaserch og du må snakke med mange oppdrettere og folk i miljøet :) Jeg anbefaler alltid alle som ønsker seg staff med å begynne å lese dette dokumentet: http://norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode råd til deg som ønsker å kjøpe en Staffordshire Bull Terrier pr feb 2017.pdf

De fleste oppdrettere jeg kjenner avler for å beholde valp selv, og derfor vil de beholde den beste men kanskje sette ut denne på for. Om du ikke vil være forvert og ikke får førstevalget betyr jo ikke at du derfor får den "dårligste" valpen fordet, et kull består jo ofte av flere enn 2, og det kan like gjerne være høy kvalitet på kullet (og lav). Og jeg skjønner at oppdrettere ofte vil velge riktig valp til riktig hjem - oppdretteren vet hvilke kjøpere h*un skal fordele valpene til :) 

Jeg tenker at når man ønsker seg en staff så er det viktig å bruke god tid. Gjøre research, snakke med mange, kanskje bli med på noen arrangementer og se flere individer, finne ut hva som er viktig for deg. Om du har hastverk øker sjansen for at du er uheldig. Jeg har hatt staff i snart 10 år, og min yngste tispe brukte jeg 2 år på å finne :) 

Rasegruppen arrangerer seminar/årsmøte/julebord i oktober - du er hjertelig velkommen til å delta og snakke med andre staffeentusiaster. https://www.facebook.com/events/1931398813814590/?ref=ts&fref=ts

På 26.9.2017 at 4:58 PM, Tuvane skrev:

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

Det er riktig at vi har høy forekomst av HD, MEN. Det er svært lav andel av hundene som blir røntget. Varierende mellom 20-30% de siste 5 årene. Så kan man jo spørre seg om tallene hadde vært annerledes om flere hadde blitt røntget, men det blir bare spekulasjoner. Dette er forøvrig noe rasegruppen jobber med, vi ønsker å få opp røntgenprosenten så vi på sikt kan få indeks. Og det kommer avlsanbefalinger i høst :) 

Til det i uthevet tekst: det er riktig. Men, jeg kjenner hunder fra frirøntgede foreldre med hd-plager som heller ikke får dekket en dritt fra forsikring fordi de ikke er nok plaget. 

En kombinasjon er mer enn bare 2 bokstaver, man må ikke se seg blind på det. Hjelper ikke med mor og far med A-hofter hvis ingen andre i familien er røntget og alle tidligere avkom har C/D/E. Heller en fri+C kombinasjon med gode statistikker :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn et lite OBS! i denne sammenheng så er det en oppdretter her i landet som nylig har fått tilbake en staff tispe fra fôrvert fordi det ble uenighet mellom fôrvert og oppdretter om avtalens varighet/innhold osv (ingen skriftlig avtale inngått :( ). Det er ikke poenget. Poenget er at oppdretter tok tilbake tispa for å avle videre på denne (hun har hatt ett kull), selv om tispa lider av noe nevrologisk (epilepsi?) som gir anfall med sterke skjelvinger, spesielt i hodet/frempart. Dette er filmet, så det er ikke oppspinn. Det ene anfallet (har vært flere) varte i 9 minutter. Oppdretter avfeier dette og vil fortsette å avle på tispa. Så det er avkom etter denne, samt antageligvis vil det komme minst ett kull til, fra denne tispa. Så vær OBS! Jeg så film av et anfall, og dette er ikke noe jeg ville ønsket at min hund gikk gjennom :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, sara1 skrev:

Hvilken oppdretter er det? Jeg vil ikke gjøre en bommert?

 

5 timer siden, sara1 skrev:

Send meg gjerne en mld

 

5 timer siden, Stine skrev:

Send meg gjerne en PM om hvem det er og!

Jeg vet ikke, har ikke fått stamtavlenavn eller navn på oppdretter, er sønnen til en kollega som hadde hunden. Men jeg kan se om jeg kan finne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SBT har jo på kort tid blitt en rase med store helseutfordringer, så det må jo være mye rare oppdrettere! Kjenner selv til en tispe som gikk i avl, med så store allergiproblemer at hun ble avlivet få år etterpå. Utrolig useriøst. Dette lå på linjene, oppdretter lot som ingenting. Og er dessverre fortsatt aktiv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...