Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier merkelige oppdrettere


sara1
 Share

Recommended Posts

Hei

Kan noen anbefale meg en oppdretter på denne rasen som har gode hunder og som driver seriøst?

Jeg har vært i kontakt med noen, men syntes det er mye rare oppdrettere der ute. Den ene, sa hun hadde et planlagt kull på ei tispe med underbitt, en annen sa hun har et kull, men hun ønsket kun å selge den som ikke egnet seg til avl, der var det også flere hunder med hofte anmerkninger bakover i linjene. Jeg ble skeptisk til den første oppdretteren for underbitt er jo en "skavank", den andre vil selge meg en hund som ikke er bra nok for avl, men sa ikke hvorfor hun mente det. Jeg er interessert i en hund som kan stilles ut og evt avles på.

Det som også overrasker meg er hvor ivrige disse menneskene er på at du skal være forvert istedet for å faktisk kjøpe hunden. Når jeg skaffer meg hund vil jeg ikke at andre skal bestemme over den,og at den må flytte hjemmeifra i flere måneder pga drektighet, og at de skal ha opptil 3-4 kull. Vi sitter jo ikke igjen med noe. Betaler heller full pris med engang

Den tredje oppdretter var så ivrig på at jeg heller skulle være forvert, og jeg følte at hun ville kun "selge" meg valp om jeg gikk med på dette.

Alle de tre oppdretterne, var som sagt mer interessert i at jeg skulle være forvert, at jeg da skulle få den beste valpen etc.., så betyr det at om jeg velger å kjøpe får jeg den "dårligste " valpen. Da jeg heller ikke får lov til å velge den valpen jeg ønsker selv heller, det gjør de. De velger rett valp til meg og min familie,noe jeg også syntes var litt merkelig måte. Jeg også vil ha rett valp selvfølgelig,men syntes det hele var rart. Vil jo være med å velge vi også.

Jeg har hatt flere hunder i mitt liv,andre raser. Men har aldri opplevd det jeg nå gjør med oppdrettere av denne rasen. Er dette vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at oppdrettere av ulike raser velger hvilken valp som skal til hvilket hjem - det er oppdretter som lever med valpene i åtte uker, som ser hva slags temperament og bruksegenskaper de har, og som dermed kan si best hva slags hjem den valpen bør bo i. Men det er klart at det skjer gjennom dialog, ved at valpekjøper tydeliggjør hva slags hundehold de ønsker - skal de ha et avslappet turliv eller et aktivt bruksliv? Det er jo da forskjell på om du får den sedate valpen som bare sover, eller om du får den utforskende valpen som krever litt mer men også har mer potensiale? Valpekjøper er på besøk og får bare glimt og bruddstykker til inntrykk - den aktive valpen kanskje sover de to timene du er der, fordi den er sliten etter å ha utforsket hagen i en time, mens den vanligvis sedate valpen er så uthvilt at den har overskudd til å oppsøke deg og vise interesse. Bare for å sette det på spissen og vise ytterpunktene. Men det er klart at om du er tydelig på at du har utstillingsplaner og ønske om oppdrett, så bør en fornuftig oppdretter tilby en hund med godt eksteriørpotensiale.

Det er cirka en million ulike fôrvertsavtaler der ute, så det å være fôrvert kan bety at du er en glorifisert kennelpike som bare ser hunden din nå og da - men det kan også bety at du får tilgang til den beste tispevalpen og dermed et utmerket utgangspunkt for ditt eget oppdrett. For å bruke meg selv som eksempel, så har jeg for tiden to tisper på fôr - de er på halvfôravtaler, hvilket vil si at de ble solgt til halv pris mot at jeg får ha ett valpekull på tispa. Da har jeg betalt røntgenfotografering fram og bak, betalt MH, stilt de minimum fram til avlsklarering i raseklubben, og foretatt andre relevante helsetester. Den ene tispa håper jeg å pare i desember, da er hun tre år og en måned gammel - så i teorien kan fôrvert overta en ferdig avlsklarert tispe når hun er tre og et halvt år, og dermed ha all mulighet i verden til å starte eget oppdrett med min "pick of the litter", og har da en tispe som er såpass ung at de selv kan rekke både et og to kull om ønsket er der.

Så er det jo også en mellomting mellom å være fôrvert og å få den dårligste valpen - i mange kull er det flere enn to tispevalper å velge mellom, slik at selv om oppdretter skal beholde en, så er det nok å velge mellom for andre som er avls- og utstillingsinteresserte. Det er også vel så viktig å tenke kombinasjon som individ. Jeg har to ganger hatt tredjevalget i valpekassa, hvilket på grunn av kullstørrelse og kjønnsfordeling har endt med å være sistevalget. Den første ble juniorverdensvinner, certvinner, frirøntget fram og bak, gikk en flott MH, hadde et valpekull med tre valper hvor to av dem er champion og avlshunder, konkurrerte i LP og bruks, levde lenger enn rasegjennomsnittet, og var på alle vis mye, mye mer enn jeg hadde håpet å få til da jeg bestilte henne. Det andre tilfellet av tredjevalg er foreløpig bare to år gammel, men han har cert i tre land, frirøntget fram og bak, gikk en utmerket MH, viser brukspotensiale nå som han er mer tørr bak ørene, og skal bli pappa om en måned. Jeg har også i ham fått mye mer moro enn jeg håpte på. Nå har jeg jordnære og realistiske forventninger når jeg kjøper valp, jeg tar ingenting for gitt, og vet at det er stor forskjell på å ønske seg en avlshund og å få en valp gjennom alle nåløynene som skal til for å bli en avlshund. Men jeg har alltid fokusert på linjer framfor oppdretter eller superstuds - gudene skal vite at det er mange, mange kull i min rase hvor jeg ikke ville hatt førstevalget om jeg fikk valpen kastet etter meg.

Siden du har erfaring med andre raser og vet mer enn den gjengse førstegangseier, så ville jeg brukt tid på å sette meg inn i linjer, kartlagt hvor det er best helsestatistikk, og fulgt linjene framfor å henge meg opp i en eller to oppdrettere. Om du finner linjer hvor det er høy røntgenprosent OG høy friprosent, for eksempel, så er det et mer attraktivt oppdrett i min bok, enn om du får et tips om en oppdretter hvor du kan få velge selv på øverste hylle. For det en velger i valpekassa er uansett bare et resultat av generasjoner og generasjoner av avlsarbeid. 

Lykke til!

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen har blitt en populær rase, det er mange som avler, og det varierer hva folk sjekker av helse og mentalitet før de setter kull på tispa si. Skal du ha en god staff med høye sjanser for bra helse og gemytt tar det lang tid med reaserch og du må snakke med mange oppdrettere og folk i miljøet :) Jeg anbefaler alltid alle som ønsker seg staff med å begynne å lese dette dokumentet: http://norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode råd til deg som ønsker å kjøpe en Staffordshire Bull Terrier pr feb 2017.pdf

De fleste oppdrettere jeg kjenner avler for å beholde valp selv, og derfor vil de beholde den beste men kanskje sette ut denne på for. Om du ikke vil være forvert og ikke får førstevalget betyr jo ikke at du derfor får den "dårligste" valpen fordet, et kull består jo ofte av flere enn 2, og det kan like gjerne være høy kvalitet på kullet (og lav). Og jeg skjønner at oppdrettere ofte vil velge riktig valp til riktig hjem - oppdretteren vet hvilke kjøpere h*un skal fordele valpene til :) 

Jeg tenker at når man ønsker seg en staff så er det viktig å bruke god tid. Gjøre research, snakke med mange, kanskje bli med på noen arrangementer og se flere individer, finne ut hva som er viktig for deg. Om du har hastverk øker sjansen for at du er uheldig. Jeg har hatt staff i snart 10 år, og min yngste tispe brukte jeg 2 år på å finne :) 

Rasegruppen arrangerer seminar/årsmøte/julebord i oktober - du er hjertelig velkommen til å delta og snakke med andre staffeentusiaster. https://www.facebook.com/events/1931398813814590/?ref=ts&fref=ts

På 26.9.2017 at 4:58 PM, Tuvane skrev:

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

Det er riktig at vi har høy forekomst av HD, MEN. Det er svært lav andel av hundene som blir røntget. Varierende mellom 20-30% de siste 5 årene. Så kan man jo spørre seg om tallene hadde vært annerledes om flere hadde blitt røntget, men det blir bare spekulasjoner. Dette er forøvrig noe rasegruppen jobber med, vi ønsker å få opp røntgenprosenten så vi på sikt kan få indeks. Og det kommer avlsanbefalinger i høst :) 

Til det i uthevet tekst: det er riktig. Men, jeg kjenner hunder fra frirøntgede foreldre med hd-plager som heller ikke får dekket en dritt fra forsikring fordi de ikke er nok plaget. 

En kombinasjon er mer enn bare 2 bokstaver, man må ikke se seg blind på det. Hjelper ikke med mor og far med A-hofter hvis ingen andre i familien er røntget og alle tidligere avkom har C/D/E. Heller en fri+C kombinasjon med gode statistikker :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn et lite OBS! i denne sammenheng så er det en oppdretter her i landet som nylig har fått tilbake en staff tispe fra fôrvert fordi det ble uenighet mellom fôrvert og oppdretter om avtalens varighet/innhold osv (ingen skriftlig avtale inngått :( ). Det er ikke poenget. Poenget er at oppdretter tok tilbake tispa for å avle videre på denne (hun har hatt ett kull), selv om tispa lider av noe nevrologisk (epilepsi?) som gir anfall med sterke skjelvinger, spesielt i hodet/frempart. Dette er filmet, så det er ikke oppspinn. Det ene anfallet (har vært flere) varte i 9 minutter. Oppdretter avfeier dette og vil fortsette å avle på tispa. Så det er avkom etter denne, samt antageligvis vil det komme minst ett kull til, fra denne tispa. Så vær OBS! Jeg så film av et anfall, og dette er ikke noe jeg ville ønsket at min hund gikk gjennom :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, sara1 skrev:

Hvilken oppdretter er det? Jeg vil ikke gjøre en bommert?

 

5 timer siden, sara1 skrev:

Send meg gjerne en mld

 

5 timer siden, Stine skrev:

Send meg gjerne en PM om hvem det er og!

Jeg vet ikke, har ikke fått stamtavlenavn eller navn på oppdretter, er sønnen til en kollega som hadde hunden. Men jeg kan se om jeg kan finne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SBT har jo på kort tid blitt en rase med store helseutfordringer, så det må jo være mye rare oppdrettere! Kjenner selv til en tispe som gikk i avl, med så store allergiproblemer at hun ble avlivet få år etterpå. Utrolig useriøst. Dette lå på linjene, oppdretter lot som ingenting. Og er dessverre fortsatt aktiv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...