Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, tispa mi vart parret for 4 veker siden, og vi tok ultralyd på onsdag for å sjå om der var noko i magen. Da visste ultralyden at ho var tom, og vetrinæren kjende på henne og sa der ikkje var noko. Eg slo meg til ro med dette, kullet var ikkje så kjempeviktig, så lenge eg sitt igjen med tispa mi uansett. 

Men så fekk eg vite at det kunne vere for tidlig å ta ultralyd på henne, det er ikkje alle som en ser det på før det har gått 4 veker. Oppdrettere sier dette og har snakket med vetrinær som har tatt UL og ikkje sett noko, men ut kom det 11 kvalpa gitt! Tispa mi utvikler fortsatt litt større patter og virker meir laus i huden i området der. Ho har aldri hatt noko særlig innbilt, ho har hatt berre fått bittelitt melk i de nederste pattene avogtil, ellers aldri noko anna tegn til innbilt.

Er det flere som har opplevd dette?

 Om det blir kull er det ikkje eg som skal ha dette, men min oppdretter. Eg føler meg ikkje kompetent nok sjølv. :-) 

Skrevet

Min veterinær har aldri tatt feil på UL når jeg har vært der, nen jeg har hørt noen oppleve det hos andre veterinærer. Det er viktig å gå til en veterinær med bra utstyr OG kompetanse til å bruke dette.

Det er mulig å ta ultralyd 21 dager inn i svangerskapet, men anbefalingen er mellom dag 28 og 33. Også fordi 21 dager etter paring ikke trenger å være 21 dager inn i svangerskapet. Befruktningen kan skje mer enn 48 timer etter paring, og var det flere paringer gir det enda mer spillerom. La oss si at tispa ble paret 1.-3. september, tre paringer. Men befruktning skjer først 5. september. Så booker du ultralyd 21. september, for du mener at da er tispa tre uker drektig. Mens hun i virkeligheten kanskje bare er 16 dager på vei, altså altfor tidlig å si noe og større sjanse for å få feil negativ undersøkelse. Fostrene må rekke å bli så store at de kan synes på skjermen, og derfor er dagene 28-33 foretrukket, for da er de synlige, men ikke så store at de er vanskelig å se fra hverandre for å telle. 

Tisper som er paret kan ofte få sterkere innbildt-symptom enn ellers, da selve paringen hos mange tisper setter i gang større hormonproduksjon - og dermed sterkere innbildt med flere fysiske og psykiske tegn en vanligvis ikke ser. Vi er mange som har blitt lurt av innbildt tispe og trodd på valper inntil ultralyd på dag 28 etter siste paring. 

Men det er også mange som tar UL etter tre uker, og får korrekt svar. Det kommer som sagt an på veterinæren OG hvor langt i svangerskapet tispa faktisk har kommet. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...