Hund i to hjem

[Hanne på landet]

Vi planlegger å få oss en hund en gang i løpet av et par år. Vi er altså i en tidlig planlegginsfase, så ingenting er bestemt ennå, og vi trenger også mer kunnskap før vi er klare. Vi tenker at vi i den første tiden med valpen kommer til å ta ut ferien vår, og sørge for at vi har god tid til å knytte bånd med den. Om nødvendig kan den også være med på jobb.

Når ferien vår er over kommer huset vårt til å være tomt fra ca 8 til 15 noen dager i uken. Min far som er pensjonist og hjemme på dagtid, ønsker å ha hunden hos seg mens vi er på jobb.

Er det noen som har erfaringer med en lignende løsning? Hunden slipper å være alene. Det må jo være positivt. Men den lærer seg kanskje ikke å være alene heller da? Holder det å trene på dette i korte intervaller (eks mens man er på butikken osv) Det kan jo oppstå behov for at den må være alene noen timer av og til.

Og vil den bli forvirret av å ha to hjem? To familier å forholde seg til?

Vi tenker at det skal være vår hund, den skal være sammen med oss fra ettermiddagen til neste morgen, i helger og ferier, men likevel, den vil jo være mye sammen med min far.

Håper noen har prøvd ut dette, og kan gi oss tommel opp eller ned

[Kaisen]

Svigers har hjulpet oss masse med pass av hunden vår. Spesielt når hun var valp og ikke kunne være alene. I en periode var hun nesten like mye der som her hjemme. Det har aldri vært noe problem, og hunden ga tydelig utrykk for hva som var hjemme og hvor hun hørte til så det hadde jeg ikke bekymret meg for. Men lær henne å være alene også, som du sier. Kanskje faren din bare kan ha henne noe dager i uka etter hvert? Eventuelt halve dager, så hun lærer seg å være alene?

[Hanne på landet]

Takk for svar. Det høres jo veldig positivt ut Lurt å redusere tiden sammen med ham etterhvert. 

[Malamuten]

Hadde jeg hatt mulighet til noe sånt så hadde jeg gladelig takket ja. Så fint for hunden  Og dere trenger neppe å holde hunden hjemme for å venne den til det, det kommer seg etterhvert, det er garantert stunder dere må ting som hunden uansett må være alene litt, om ikke i hverdagene så i helgen kanskje? Og er hunden normal i toppen så er det nok helt uproblematisk.

Valpen her er straks 8 mnd og har vell knapt vært hjemme alene, 2 ganger den siste uken pga at jeg måtte frakte noe så hundeburet måtte ut av bilen (hun har jo vært litt alene, men som regel er hun med i bilen da), det ble nå et par timer pr gang og ellers har hun kun hatt 5-10 min e.l. alene her mens jeg er ute med søpla, henter posten e.l. Null stress, hun er helt trygg, ødelegger ikke, bråker ikke, stresser ikke. Sover bare. Jeg vil nok ha en liten gradvis oppkjøring før den dagen jeg skal ut i full jobb igjen og hun må være alene 8-9 timer 5 dager i uken igjen, ikke fordi jeg tror jeg må det, men for å venne henne på at det blir litt lengre og kjedeligere dager rett og slett, hun er jo litt "bortskjemt" med å slippe det. Litt mer skånsomt.  

[Hanne på landet]

Så fint at det kan gå så greit med tilvenning til å være alene. Jeg hadde sett for meg at vi måtte ha en skikkelig plan på dette, nesten sånn "i dag skal valpen være alene i 37 minutter"  Men da kan det ihvertfall gå lettere enn hva jeg har tenkt (også kan det sikkeret bli vanskeligere også).

Vi går nok for løsningen med at valpen (og etterhvert den voksne hunden) får være sammen med min far da. Så må vi bare være oppmerksomme på at den kan være litt alene innimellom, og som dere sier, så skjer det sikkert litt av seg selv. Ikke så stas å ha den med til matbutikken f.eks. 

[Jeampi]

Så utrolig heldig du er som har mulighet for en slik løsning!

 

Jeg kan ikke se noe problem med å forholde seg til to familier, hunder tilpasser seg ekstremt godt. Men når den var valp/unghund ville jeg forsikret meg at dere var på samme side oppdragelsesmessig. Jeg merket feks når jeg holdt på med båndtrening med minste min så fikk ingen andre gå tur med henne - rett og slett fordi jeg ville gjøre det på min måte og stolte rett og slett ikke på at andre var like konsekvent som meg. 

[Kaisen]

20 minutter siden, Jeampi skrev:

Så utrolig heldig du er som har mulighet for en slik løsning!

 

Jeg kan ikke se noe problem med å forholde seg til to familier, hunder tilpasser seg ekstremt godt. Men når den var valp/unghund ville jeg forsikret meg at dere var på samme side oppdragelsesmessig. Jeg merket feks når jeg holdt på med båndtrening med minste min så fikk ingen andre gå tur med henne - rett og slett fordi jeg ville gjøre det på min måte og stolte rett og slett ikke på at andre var like konsekvent som meg. 

Det er ganske rart å se hvor forskjellig min hund oppfører seg med meg, og med svigermor feks. Hun har masse erfaring med pelsstell blant annet. Jeg har ingenting. Hun er veldig bestemt og jeg er nok litt "for snill". Så svigermor får gre/klippe/barbere uten problem mens hun gjør seg sykt vanskelig med meg

Og det er veldig viktig det du sier. Svigermor har feks latt henne bjeffe på alt og alle, så det har gjort det betydelig vanskeligere for oss som har prøvd å få det av henne det lenge. Hun har også latt henne gå på stuebordet, og leke med mobiltelefonen(!!) hennes fra hun var liten. Det har resultert i at hun har stjålet og ødelagt min 2 ganger og jeg finner henne stadig oppå bordet. Så oppdragelsen har blitt ganske vanskelig når hun har hatt 2 forskjellige ting å forholde seg til. Først nå etter 1 år har det kommet seg litt, og det virker som at hun skjønner at det hun får lov til der, nødvendigvis ikke er lov her hjemme.

Men sånne småting syns jeg er verdt prisen for å slippe å la henne være så mye alene det er verre hvis den ene trener positivt og den andre bruker fysisk straff feks.

[Hanne på landet]

Ja, enig i at jeg er heldig som kan få min far til å hunden på dagtid (særlig når det er enighet her om at det vil være en god løsning)  Min far kunne nok gjerne hatt sin egen hund, men han begynner etterhvert å bli gammel, og da kan det kanskje være en like god løsning å ha et litt mindre forpliktende ansvar for vår hund. 

Det å prøve å ha litt like tanker om oppdragelse er et godt poeng. Det skal jeg huske å være oppmerksom på. Det er nok ingen fare for at noen av oss kommer til å straffe fysisk, men det kan nok være en fare for at en av partene gir etter for hundens dådyrøyne og lar regler være regler

Takk for gode innspill, alle sammen!

[simira]

Jeg tenkte først når jeg så trådtittelen at det var snakk om å at hunden skulle ukependle mellom hjem eller noe, og kjenner folk som har dårlig erfaring med det.

Men at hunden er hos familie på dagtid ser jeg ingenting negativt med, og er jo langt bedre enn en hundebarnehage eller hundelufter mener nå jeg. Supert at dere har mulighet til denne løsningen!

[Hanne på landet]

On 9/24/2017 at 9:08 PM, simira said:

Men at hunden er hos familie på dagtid ser jeg ingenting negativt med, og er jo langt bedre enn en hundebarnehage eller hundelufter mener nå jeg. Supert at dere har mulighet til denne løsningen!

Ser at du har dansk svensk gårdshund, Simira. Det er en av to raser vi tenker er mest aktuelle hos oss (den og buhund). Opplever du at denne rasen er som de fleste andre raser når det gjelder å være alene? Vi kan jo ikke basere oss på at min far for all framtid skal ha hunden vår når ikke vi kan ha den med oss...

[simira]

Just now, Hanne på landet said:

Ser at du har dansk svensk gårdshund, Simira. Det er en av to raser vi tenker er mest aktuelle hos oss (den og buhund). Opplever du at denne rasen er som de fleste andre raser når det gjelder å være alene? Vi kan jo ikke basere oss på at min far for all framtid skal ha hunden vår når ikke vi kan ha den med oss...

Jeg tenker at uansett situasjon så MÅ dere lære hunden å være alene. Hva om din far vil reise på en ukes ferie, eller blir liggende på sykehus et par dager for å ta blindtarmen? Men dette gir dere muligheten til å ta dere god tid og forhåpentligvis få en trygg hund alene. Jeg tenker også at det er mye lettere å fokusere på alenetreningen når hunden er stueren og har blitt litt eldre og tryggere både på seg selv og omgivelsene.  Jeg kjenner ikke til mange gårdshunder med separasjonsangst.

Min har alltid vært trygg alene både hjemme og fremmede steder, men jeg var sykemeldt da jeg fikk ham og har aldri jobbet fulltid, så jeg var hjemme med ham første halvåret før jeg gikk io 50% studier. Men han var jo alene av og til mens vi gikk på kino, skulle handle, legetimer osv. Da jeg begynte på studiene fikk han opp til 6 timer alene 2-3 dager i uken, og jeg har unntaksvis et par ganger vært fra ham 10-12 timer (god lufting før og etter, og lang tur både dagen før og etter, et par ganger i løpet av 10 år) uten at det har gått galt.  Jeg har stor tro på at å ha god tid på alenetreningen hjelper MYE.

[Hanne på landet]

Enig i det, vi må trene den på å være alene.

34 minutes ago, simira said:

Jeg tenker at uansett situasjon så MÅ dere lære hunden å være alene.

Enig i det, den må kunne være alene også. Fint å høre at gårdshundene for det meste klarer det greit (etter å ha fått riktig trening på det, selvsagt)