Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaster opp ofte?


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Trenger noen tanker tror jeg, Bølla kaster opp ofte og jeg vet ikke helt om jeg tenker at det er noe galt eller ikke.. Det er jo åpenbart ikke normalt forsåvidt, men hva kan det være? Hun har helt fra starten av vært litt sensitiv ifht om det går for lenge mellom måltidene, da kaster hun opp sånn gul magesyre, det er greit nok, det tror jeg er bare fordi det går for lang tid mellom mat. Men nå de siste mnd synes jeg hun har drevet å kastet opp mat ofte, noen ganger er det åpenbart at hun kanskje har spist litt for fort/litt for store biter i g angen (feks av griseøre) eller at hun kanskje har blitt litt for full i magen om hun har spist både mat og fått godbitsøk/spor med mat i litt for tett på (selv om jeg er usikker på om det ligger mer bak enn at det ble for mye, for aldri opplevd det problemet på tidligere hunder og hun får ikke såå mye mat). Har prøvd å unngå sånne ting og synes kanskje det har hjulpet en del, men nå de siste ukene eller noe så har hun plutselig begynt å kaste opp sånn halvfordøyd mat flere timer etter hun har spist sist og uten noen åpenbar grunn. Hun er ellers i fin form, merker ikke noe tegn til at noe er galt annet enn at hun nå i perioder kaster opp daglig. Grunn til bekymring? Hvor starter man evt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan teste vom igjen, har liggende, men da får vi problemet med at hun kaster opp magesyre igjen fordi det fordøyes lettere.. Men verdt et forsøk for å se om det utgjør en forskjell.. Ble han avlivet pga dårlig lukkemuskel? Kan det evt fikses?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

Jeg kan teste vom igjen, har liggende, men da får vi problemet med at hun kaster opp magesyre igjen fordi det fordøyes lettere.. Men verdt et forsøk for å se om det utgjør en forskjell.. Ble han avlivet pga dårlig lukkemuskel? Kan det evt fikses?

Ja. Han var veldig ille plaget da, og fikk oppkast på lungene. Usikker på om eller hvordan det eventuelt kan fikses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei som lett spyr magesyre, og også rett etter mat. Hun har gjort det i mange år, men det kan gå lange perioder mellom det skjer. Hun fores hovedsaklig på v&h, og det virker ikke til å bli bedre/verre ang oppkast rett etter mat, men blir mindre magesyre med tørrfor. Jeg gir henne gjerne litt tørrfor rett før sengetid, da det var om morgenen hun spydde syre, det hjalp, men er jo det med å ikke gi så mye mat at det legger seg på sidebena..
Har nevnt det for dyrlegen og de har remedier for det, men så lenge det ikke skjer daglig eller jeg finner ett mønster, så var det ikke så mye å gjøre..
Det eneste jeg synes virker forebyggende, er å hindre henne i å drikke rett etter maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hadde det bare vært magesyre så hadde jeg ikke tenkt så mye på det egentlig, men nå har hun altså kastet opp maten sin halvfordøyd ganske mange timer etter inntak mer eller mindre daglig en stund, pluss at hun virker mer sensitiv enn vanlig ifht å kaste opp mat om det blir for mye og evt andre årsaker også.. Men aner jo ikke om de bare kan være litt sånn sensitiv på det uten at det er noe annet galt eller om det er bekymringsverdig ifht om det finnes noe underliggende. Hun får iallefall ikke for mye, hun er langt fra tykk og får samme mengde mat ca nå som når hun var 8 uker og betydelig mindre enn nå, da var det helt uproblematisk..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...