Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?

[Raksha]

  På 9/16/2017 at 4:06 PM, Anooni skrev:

Du, det skal du få tro! Og det trodde jeg også helt til vi regelrett gikk oss på en elg. Da må jeg si jeg ble dypt skuffa over hvor egoistisk de var, altså  

Expand  

 Makan ! Ikke noe å ha med seg i krigen altså?  

 

[Anooni]

  På 9/16/2017 at 4:53 PM, Raksha skrev:

 Makan ! Ikke noe å ha med seg i krigen altså?  

 

Expand  

Jeg mener dypt at dette ikke kunne passa bedre, ihvertfall 

[Raksha]

  På 9/16/2017 at 4:59 PM, Anooni skrev:

Jeg mener dypt at dette ikke kunne passa bedre, ihvertfall 

Expand  

 !!! 

[Djervekvinnen]

Jeg har aldri hatt små hunder, men JA jeg føler meg mye tryggere av å ha mine hunder sammen med meg. Tar de gjerne med ut i gangen hvis fremmede banker på.  Mine er STORE, så de legges merke til. En av fordelene med å ha store hunder. Men også negativt for folk flest er skeptisk.

 

[Guest 2ne]

Nei, jeg trenger ikke hund, stor eller liten, til å føle meg trygg. Jeg er heller ikke spesielt redd for å bli voldtatt eller utsatt for blind vold sånn i hverdagen. De gangene jeg har tenkt at det var en mulighet for sånt, har som regel vært i situasjoner der det var mulighet for sånt - etter at utesteder har stengt eller på nachspiel, altså da folk går hjem etter en kveld med "moro". At noen går bak meg på gata er ikke spesielt skremmende så sant de ikke følger meg til døra   

[MegaMarie]

Jeg føler meg helt klart mye tryggere med Tidi, selv om hun elsker alt og alle. Jeg merker forskjell bare jeg går på gaten i byen. "Alle" skal hilse på den lille hunden, de fleste går bue rundt Tidi som er noe større og er mørk i fargen. 

Etter slike historier om jenter som blir voldtatt på joggetur så er jeg veldig glad i å ha med meg hundene ut på kvelden når det er mørkt. Her forleden hadde jeg med begge hundene da jeg skulle ut å se på nordlys, og jeg følte meg helt trygg når jeg visste at jeg hadde de med meg, og at de kom til å gi en lyd om det kom noen. En gang da jeg var på tur i skogen i mørket hørte jeg masse kvister som knakk, og jeg tenkte at det var en voldtektsmann  Kanskje sykt å tenke, men jeg tenkte nå så. Jeg hadde bare Tidi med, og jeg prøvde å be henne om å løpe å ta mannen! Det hadde hun ikke tenkt til, for det var ikke en mann, men en hjort  Anyways, det var godt å ha henne der i den situasjonen og føle at hun kunne skremt eller forsvart meg, uten at jeg tror hun egentlig ville gjort det. Men følelsen av at jeg tror hun kan, den er god å ha med seg  

[comit]

Store raser er avskrekkende på mange, men har du først havnet i trøbbel bør du ikke regne med hjelp av hunden, 99% vil ikke, eller rettere sagt kan ikke forsvare eieren.

[Djervekvinnen]

  På 9/27/2017 at 5:31 PM, comit skrev:

Store raser er avskrekkende på mange, men har du først havnet i trøbbel bør du ikke regne med hjelp av hunden, 99% vil ikke, eller rettere sagt kan ikke forsvare eieren.

Expand  

Det vet ikke de andre. Og tør de ta sjangsen? Jeg ville glatt sagt at mine var trent opp til å angripe ved kommando, hvis jeg ble truet. Så får man håpe på at de da ikke tar sjangsen..  Folk flest vet ikke om at så få hunder faktisk kan forsvare eieren. Tror hvermannsen tror hunder gjør det i fare.

[giggi]

Jeg er skikkelig pingle ute i mørket alene, og følte meg mye tryggere med rottisen eller bc'n enn chihuahuaen BC'n ga klart beskjed om noen kom får nært/virket truende. Hun virket ganske truende, og (desverre) var det en god del som holdt seg et stykke unna henne. Om hun hadde gjort noe vet jeg ikke. Hun reagerte ofte om folk snakket høylydt til meg(inkludert min far) og glefset mot noen et par ganger under "lekeslåssing/tøys". 

 

Å bare det at hun varslet var egentlig ganske betryggende. Begynte hun å knurre, ba jeg henne bare gå å sjekke det ut. 

 

Nå skal det dies at hun alltid har vært en nervøs type, og det har vært frykt som har ligget bak. Så selv om jeg følte meg "tryggere", er det absolutt noe jeg skulle ønske hun kunne slippe. 

[Midas]

Hjemme føler jeg meg 100% trygg med Midas. Det er fordi han går ut av sitt gode skinn om noen lusker rundt dørene her. Det var noen her en gang som ringte på og så gadd jeg ikke åpne, så begynte de å gå rundt huset og banke på vinduene... Da klikket Midas fullstendig. Han står med lav bakpart og utvidede nesebor og bjeffer av all sin kraft. Hadde mennesket kommet inn derimot ville han bare blitt overhappy og tigget kos. Men det vet ikke de som eventuelt prøver å komme seg ubedt inn her. På tur er han særdeles lite avskrekkende egentlig, men jeg føler meg tryggere med han enn uten. Han er ikke spesielt stor, og han ser ikke mye skummel ut.