Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en glad cocker på 8 år. Han elsker skogsturer og å være ute. Den siste tiden har jeg lagt merke til at han ikke vil gå så lenge turer mer, og er litt mindre leken. Noen ganger kan han virke sliten etter 30-40 min tur. Før var han langt foran oss på stien men nå er han som regel rett med oss eller danner baktroppen. Er fortsatt et matvrak så ingenting i veien med appetitten i hvertfall ? det jeg lurer på er om disse tegnene er vanlige alderstegn? Eller er det mulig han kan være syk? Synes han er litt ung for å være "senior"? Cockere lever jo gjerne til de er 14 år. Hva tenker dere? Tenker uansett å bestille en sjekk hos dyrlege for å være på den sikre siden. 

Skrevet

Alderdom er ingen sykdom. Og ingen "bare blir gammel" og derfor endrer adferd (annet enn litt mindre energi enn da man var helt ung, og dette skal naturlig skje svært gradvis) - men det er derimot veldig vanlig at en hund får plager/helseproblemer i varierende grad som en aldrende hund.

Ett eksempel er at de ofte blir raskere stive og støle, samt at de lettere kan få muskulære plager, så jeg anbefaler personlig at alle med eldre hunder får hunden sjekker ut av kiropraktor med jevne mellomrom, gjerne masserer hunden/får noen til å gjøre dette (ikke vanskelig å lære seg helt basic massasje for frisk hund om man er intr i det), gir glukosamin eller ekstra mye brusk, passer på at hunden får nok omega-3, går jevne turer på variert underlag, varmer godt opp om man driver med annet enn gåturer, passer på at hunden ikke fryser eller ligger kald, passer på at de ligger veldig mykt når de sover og ikke minst får en utvidet sjekk av veterinær oftere enn som ung hund.

Skrevet

Det kan være lavt stoffskifte (sjekkes enkelt med en blodprøve) eller så kan det være forkalkninger av noe slag som blir værre med årene? 

Så på veterinærene på tv igår og når de fikk inn cockere over en viss alder med vondt så var det ofte det var prolaps, så det er verdt å ta en liten seniorsjekk hvor de tøyer og bøyer og tar blodprøver :)

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ta en tur til vet for en sjekk. En hund på bare 8 år bør ikke merke alderen fysisk.

Men på den annen side så er det noen raser som normalt har vært 'dau og begrava' ett par år allerede i den alderen..:P

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Men på den annen side så er det noen raser som normalt har vært 'dau og begrava' ett par år allerede i den alderen..:P

Jo da, men jeg håper ikke cockeren har havnet i den kategorien? :P

Skrevet

Ville oppsøkt hundemassør og fått en grundig gjennomgang av hunden, de kan fort bli stive og få spenninger både her og der. Min er bare 6 år, men har noen utfordringer ettersom hun har HD og jevnlig massasjebehandling er virkelig gull for oss.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...