Gå til innhold
Hundesonen.no

Seniorhund


Voffen
 Share

Recommended Posts

Vi har en glad cocker på 8 år. Han elsker skogsturer og å være ute. Den siste tiden har jeg lagt merke til at han ikke vil gå så lenge turer mer, og er litt mindre leken. Noen ganger kan han virke sliten etter 30-40 min tur. Før var han langt foran oss på stien men nå er han som regel rett med oss eller danner baktroppen. Er fortsatt et matvrak så ingenting i veien med appetitten i hvertfall ? det jeg lurer på er om disse tegnene er vanlige alderstegn? Eller er det mulig han kan være syk? Synes han er litt ung for å være "senior"? Cockere lever jo gjerne til de er 14 år. Hva tenker dere? Tenker uansett å bestille en sjekk hos dyrlege for å være på den sikre siden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alderdom er ingen sykdom. Og ingen "bare blir gammel" og derfor endrer adferd (annet enn litt mindre energi enn da man var helt ung, og dette skal naturlig skje svært gradvis) - men det er derimot veldig vanlig at en hund får plager/helseproblemer i varierende grad som en aldrende hund.

Ett eksempel er at de ofte blir raskere stive og støle, samt at de lettere kan få muskulære plager, så jeg anbefaler personlig at alle med eldre hunder får hunden sjekker ut av kiropraktor med jevne mellomrom, gjerne masserer hunden/får noen til å gjøre dette (ikke vanskelig å lære seg helt basic massasje for frisk hund om man er intr i det), gir glukosamin eller ekstra mye brusk, passer på at hunden får nok omega-3, går jevne turer på variert underlag, varmer godt opp om man driver med annet enn gåturer, passer på at hunden ikke fryser eller ligger kald, passer på at de ligger veldig mykt når de sover og ikke minst får en utvidet sjekk av veterinær oftere enn som ung hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være lavt stoffskifte (sjekkes enkelt med en blodprøve) eller så kan det være forkalkninger av noe slag som blir værre med årene? 

Så på veterinærene på tv igår og når de fikk inn cockere over en viss alder med vondt så var det ofte det var prolaps, så det er verdt å ta en liten seniorsjekk hvor de tøyer og bøyer og tar blodprøver :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...