Gå til innhold
Hundesonen.no

Masseslakt av høns...


HuskyenBalto
 Share

Recommended Posts

Det er vel ikke så uvanlig med hunder som åpner dører? Heldigvis ikke normen da, men vet om ganske mange av forskjellige raser som både åpner dører, og kan låse opp dører. Jeg har hatt en selv, blanding av dobermann og flat. Ikke ekstremt med jaktlyst, og ikke over snittet kreativ. Han var veldig selvstendig da. På internatet jeg bodde på da jeg fikk han så var de tre hunder som låste opp og åpnet dører, så vi måtte skru løs nøkkelen på innsiden og legge den vekk da de skulle være alene. Til min gjemte jeg den også, var sikker på han kom til å finne ut hvordan han fikk den på plass om han fikk litt tid alene med den. :aww: Min var vel rundt 4 måneder da han fant ut av det, funka heldigvis å snu dørhåndtaket opp på han. Heldigvis har ikke tollerne mine giddet å finne ut av det der, for det var upraktisk med en utbryterkonge av en hund. :P 

Og er ikke bare hunder som finner ut av dette med dører. Har hatt katt i familien som også åpnet dører. :P 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, klart de kan det. Naboen din kunne faktisk med loven i hånd ha avlivet hunden din der og da. Dere har vist at dere ikke klarer å ha kontroll på hunden deres og at han utgjør en fare for både vilt

Du må gjerne utdype hva etnisitet og språknivå har med saken å gjøre - du skriver ganske dårlig norsk, men det er vel ikke relevant for saken? Så det er ikke bare hobbyhøns din hund har slaktet,

Så de får 3.800 kroner for å kjøpe nye kyllinger, og 200 kroner for tapet, den emosjonelle påkjenningen, tort og svie, og merarbeidet med å bygge opp ny høneflokk? Med det antallet høner drev de kansk

Posted Images

24 minutter siden, enna skrev:

Jeg har hatt økter med do-as-i-do-trening. For morro skyld. Man trenger sjelden mer enn 2 - 3 repetisjoner så forstår  hunden oppgaven. Og det uten kommando. Bare prøv: lag deg en oppgave for hunden - feks å rundere en stol, hoppe et hinder eller annet, sett hunden i sitt slik at den ser deg - utfør oppgaven selv uten å si noe. Ta hunden i halsbpåndet og pek ut i den retningen du gjorde oppgaven selv, feks i retningav stolen du runderte rundt.  ;) 

Dette er vel strengt tatt en treningsmetode vi som har trent bruks har benyttet i mange år... Vi kaller det bare synspåvirkning :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hvilke raser åpner ikke dører? I min tid så er det bare Border CCollien som ikke har åpnet dører av ja forresten Gorsse Munsterlander åpnet heller ikke men han regnes ikke fordi han var virkelig en sart sjel. Flatcouted retriverne, strihåret vorsteh og korthåret vorsteh alle x2 har åpnet dører inne i huset. Dem har ikke brydd seg med å åpne utgangsdøra merkelig nok. Men den ene strihåren skulle alltid ut av både band og wireline når den var i ungdommen dog så ble hun på tunet til jeg kom hjem da.

JA mange raser kan åpne dører og vi må ta forhandsregler ut fra hvilken rase vi har. Det er det mange som glemmer blandt annet pga det dem ser på filmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Alle" hunder av litt størrelse kan vel åpne dører? Er vel ikke noe spesielt for jakthunder/huskyer? Alt som skal til er jo ett velykket forsøk der døren går opp, også er det gjort. Casper åpner og dører som går innover, ved å åpne døren litt også ta labben og dra døra mot seg. Ikke noe jeg har lært ham.
Men forskjellen er vel kanskje st han ikke benytter seg stort av ferdighetene sine, da han ikke har noe behov for å stikke av på jakt.


Noen hunder skjønner sikkert ikke sånn da. Det er vel de samme hundene som ikke skjønner hvilken vei den må gå for å vikle seg løs fra en lyktestolpe etc. Hadde en hund som brukte 6 år på å lære seg å "komme løs" fra lyktestolper. Casper har alltid skjønt det.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, QUEST skrev:

Veldig interessant :) Da løsningsorientert gjerne sammenfaller med smart og smart ofte oppleves som 'kreativ' ( som i destruktiv) hvis disse ikke får nok stimulering. 

Hvorfor kan bare støvere og SH f.eks åpne dører og forsere hindre som 'vanlige' hunder ikke prøver på/kan? Mangler vanlige hunder de nødvendige triggere, som f,eks sterk jaktlyst eller er det en annen forklaring? Høyløpske tisper i nabolaget burde jo være mer enn nok trigger for enhver normal hanhund, så hvorfor kan ikke 'alle' hunder( hanhunder i alle fall) som er store nok til å nå opp til dørhåndtaket, åpne dører? 

Det er nok mange hunder som kan lære seg dette selv, hvis de ser et poeng i det, da. Hos støverene ser det nærmest ut til å være medfødt. Så fort de er store nok til å nå opp til håndtaket, så åpner de dører begge veier. Mine låser ikke opp, men så er det hovedsakelig inn de åpner døra, og der står det en nøkkel på utsiden. Det blir kanskje hakket for avansert. Det er altså stort sett ikke for å komme seg ut de åpner dør. Vi har inngjerdet hage, og hygenene respekterer gjerdet (haldenen gjorde ikke det...)

Ellers lukker de opp døra i campingvogna også, selv om den låses, så der kan de ikke være løse alene. At det er litt løsningsorienterte raser, skulle egentlig bare mangle, de er tross alt laget for den vanskeligste jobben en hund kan gjøre, og de må lære den helt på egenhånd...

Ser jo hvor utrolig kørka feks retriveren til naboen er i forhold. Den vil gjerne hoppe ned fra verandaen, men forstår ikke at det bare er å hoppe fra en stol og videre ned. Den vil gjerne ha mat fra benk og bord, men forstår ikke at den faktisk når opp (nei, den er ikke lydig, og hadde absolutt gjort disse tingene om den bare forstod)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Betty skrev:

Og er ikke bare hunder som finner ut av dette med dører. Har hatt katt i familien som også åpnet dører. :P 

 

 

En av våre katter gikk faktisk bevisst inn for å lære å åpne dører ved å få mannen der hun bodde i fosterhjem til å vise henne. En kveld etter at de hadde lagt seg, med katten på soverommet og døra igjen, mjauet hun ved døra. Mannen sto opp, og lukket opp døra, men pus ble bare sittende på innsiden, så han la seg igjen. Litt etter mjauet pus igjen, mannen opp, åpnet døra, pus ble sittende. Enda en gang skjedde det samme, før mannen sluket lyset for å sove. Så hørte han skraping på døra, skrudde på lyset, og der hang pus i dørhåndtaket mens hun spente fra i lista så døra gikk opp. Voila! Da var det lært. Vi ga denne pusen navnet Copy :D 

Pga Copy må vi ta visse forholdsregler. Døra til kjellerstua, som ikke kan låses, og hvor kattene normalt ikke har adgang (den blir brukt til bl.a. isolasjon, eller dersom noen må holdes inne over tid), må bindes fast til trappegelenderet. Og må vi stenge luka for utgang av en eller annen grunn, må vi også låse døra, så Copy ikke skal slippe ut den eller de som ikke skal ut. Artig pusefrøken <3

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19. september 2017 at 4:09 PM, Pringlen skrev:

Ser jo hvor utrolig kørka feks retriveren til naboen er i forhold. Den vil gjerne hoppe ned fra verandaen, men forstår ikke at det bare er å hoppe fra en stol og videre ned. Den vil gjerne ha mat fra benk og bord, men forstår ikke at den faktisk når opp (nei, den er ikke lydig, og hadde absolutt gjort disse tingene om den bare forstod)

Interessant at du nevner det, for sånn generellt, så fremstår de vanligste retrieverne som rimelig 'enkle'  for meg, om man kan si det sånn :P Det later til å være en viss forskjell på raser/grupper hvor oppegående hundene er, selv om unntak selvsagt finnes ( begge veier). 

 

Jeg har en hund som åpner døren for de andre, hvis de vil inn. Døren til hagen går utover og er ganske tung,det er  således vanskelig for de som er på utsiden å komme inn, hvis døren har glidd igjen men ikke er i lås. Hvis denne hunden er inne og noen av de andre vil inn, så går hun gjerne til døren og dytter den opp, så de kan komme inn. Hen går da ikke ut selv, så hen har ingen egennytte av å åpne døren. 

Av kattene er det bare en som kan åpne denne døren hvis hun er ute og døren ikke er i lås. Hun bruker da klørne til å dra døren så pass åpen, at hun kommer seg inn :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...