Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon havainese, lagotto, puddel


Loop
 Share

Recommended Posts

Lagotto har en del problemer med mentalitet, men ellers er de festlige hunder.

@Linekan vel si litt om schnauzerene, de kan ha en del lyd, morsomme hunder men har egne meninger og ikke like interessert i hva du mener som de andre rasene.

Bichonen opplever jeg stadig flere trivelige individer av. Jeg har inntrykk av de som relativt enkle og greie hunder, og definitivt en god familiehund og førstegangshund.

Det trenger jo ikke nødvendigvis å være ett alternativ som er best for dere. Rasene har ulike fordeler og ulemper, og det ene alternativet kan være like bra som det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Loop said:

Hei.

jeg har hatt en tråd her før om førstegangs familiehund. Vurderer puddel, men lurer også på om noen her erfaring med bichon havainese? Samt lagotto og dvergschnauzer som førstegangshund. Det er jo helt umulig å finne ut hva som er den beste rasen for oss. ?

Jeg har hatt flere valpekjøpere av dvergschnauzer som var førstegangseiere, og det har gått helt fint. Ja, man må være forberedt på å jobbe litt med valpen, med kurs og trening. De elsker å jobbe med det de synes er interessant, men det trenger jo ikke å være det eieren synes er interessant. Det som bruker å fenge dem er spor/nesearbeid og agility.

De kan ha en del lyd, noe som til en viss grad er trenbart (i alle fall når man har bare en). Men er man allergisk mot bjeffing skal man ikke kjøpe en dvergschnauzer.

Det er en napperase, så de krever en del pelsstell. Og selv om mange sier at det er jo bare å barbere dem om de ikke skal på utstilling, så ødelegger man da pelsens værbestandige kvaliteter. Pelsen blir da myk og suger til seg vann, isolerer ikke hverken for varme eller kulde.

De er veldig glade i de folkene de anser som flokken sin, men er ikke nødvendigvis så himla interessert i andre mennesker. Noen er litt mer enn bare reserverte, så kjøp aldri valp av en oppdretter som ikke lar deg hilse på mor. Sosialisering er viktig, for de har en viss egenvilje og da gjør man det litt enklere for seg selv om man venner dem til alt mulig som små. Det kan forekomme noe samkjønnsaggresjon, men det er ikke utpreget.

Rasen er kjent for å ha god helse, men som alle andre raser så har de noen svakheter. Først og fremst gjelder dette øyesykdom, og man får ikke lenger registrert valper i NKK om ikke foreldrene er øyelyst.

Det er en veldig robust hund selv om de er små, og langturer i fjellet eller joggeturer er ikke noe problem om de er trent til det. På fjelltur kan de også bære sin egen mat, bare venn dem til kløv på forhånd.

Tja, det var det jeg kom på i farta - spør om du lurer på mer :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...