Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon havainese, lagotto, puddel


Recommended Posts

Skrevet

Hei.

jeg har hatt en tråd her før om førstegangs familiehund. Vurderer puddel, men lurer også på om noen her erfaring med bichon havainese? Samt lagotto og dvergschnauzer som førstegangshund. Det er jo helt umulig å finne ut hva som er den beste rasen for oss. ?

Skrevet

Lagotto har en del problemer med mentalitet, men ellers er de festlige hunder.

@Linekan vel si litt om schnauzerene, de kan ha en del lyd, morsomme hunder men har egne meninger og ikke like interessert i hva du mener som de andre rasene.

Bichonen opplever jeg stadig flere trivelige individer av. Jeg har inntrykk av de som relativt enkle og greie hunder, og definitivt en god familiehund og førstegangshund.

Det trenger jo ikke nødvendigvis å være ett alternativ som er best for dere. Rasene har ulike fordeler og ulemper, og det ene alternativet kan være like bra som det andre.

Skrevet
2 hours ago, Loop said:

Hei.

jeg har hatt en tråd her før om førstegangs familiehund. Vurderer puddel, men lurer også på om noen her erfaring med bichon havainese? Samt lagotto og dvergschnauzer som førstegangshund. Det er jo helt umulig å finne ut hva som er den beste rasen for oss. ?

Jeg har hatt flere valpekjøpere av dvergschnauzer som var førstegangseiere, og det har gått helt fint. Ja, man må være forberedt på å jobbe litt med valpen, med kurs og trening. De elsker å jobbe med det de synes er interessant, men det trenger jo ikke å være det eieren synes er interessant. Det som bruker å fenge dem er spor/nesearbeid og agility.

De kan ha en del lyd, noe som til en viss grad er trenbart (i alle fall når man har bare en). Men er man allergisk mot bjeffing skal man ikke kjøpe en dvergschnauzer.

Det er en napperase, så de krever en del pelsstell. Og selv om mange sier at det er jo bare å barbere dem om de ikke skal på utstilling, så ødelegger man da pelsens værbestandige kvaliteter. Pelsen blir da myk og suger til seg vann, isolerer ikke hverken for varme eller kulde.

De er veldig glade i de folkene de anser som flokken sin, men er ikke nødvendigvis så himla interessert i andre mennesker. Noen er litt mer enn bare reserverte, så kjøp aldri valp av en oppdretter som ikke lar deg hilse på mor. Sosialisering er viktig, for de har en viss egenvilje og da gjør man det litt enklere for seg selv om man venner dem til alt mulig som små. Det kan forekomme noe samkjønnsaggresjon, men det er ikke utpreget.

Rasen er kjent for å ha god helse, men som alle andre raser så har de noen svakheter. Først og fremst gjelder dette øyesykdom, og man får ikke lenger registrert valper i NKK om ikke foreldrene er øyelyst.

Det er en veldig robust hund selv om de er små, og langturer i fjellet eller joggeturer er ikke noe problem om de er trent til det. På fjelltur kan de også bære sin egen mat, bare venn dem til kløv på forhånd.

Tja, det var det jeg kom på i farta - spør om du lurer på mer :) 

  • Like 1
Skrevet
6 minutes ago, Loop said:

Takk for flotte og utfyllende svar ? Har dere noen tanker om tispe eller hannhund? I forhold til om noen er roligere eller ikke? Fordeler og ulemper?

På DS er det litt hipp som happ, ingen store forskjeller mellom kjønnene :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...