Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon havainese, lagotto, puddel


Loop
 Share

Recommended Posts

Lagotto har en del problemer med mentalitet, men ellers er de festlige hunder.

@Linekan vel si litt om schnauzerene, de kan ha en del lyd, morsomme hunder men har egne meninger og ikke like interessert i hva du mener som de andre rasene.

Bichonen opplever jeg stadig flere trivelige individer av. Jeg har inntrykk av de som relativt enkle og greie hunder, og definitivt en god familiehund og førstegangshund.

Det trenger jo ikke nødvendigvis å være ett alternativ som er best for dere. Rasene har ulike fordeler og ulemper, og det ene alternativet kan være like bra som det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Loop said:

Hei.

jeg har hatt en tråd her før om førstegangs familiehund. Vurderer puddel, men lurer også på om noen her erfaring med bichon havainese? Samt lagotto og dvergschnauzer som førstegangshund. Det er jo helt umulig å finne ut hva som er den beste rasen for oss. ?

Jeg har hatt flere valpekjøpere av dvergschnauzer som var førstegangseiere, og det har gått helt fint. Ja, man må være forberedt på å jobbe litt med valpen, med kurs og trening. De elsker å jobbe med det de synes er interessant, men det trenger jo ikke å være det eieren synes er interessant. Det som bruker å fenge dem er spor/nesearbeid og agility.

De kan ha en del lyd, noe som til en viss grad er trenbart (i alle fall når man har bare en). Men er man allergisk mot bjeffing skal man ikke kjøpe en dvergschnauzer.

Det er en napperase, så de krever en del pelsstell. Og selv om mange sier at det er jo bare å barbere dem om de ikke skal på utstilling, så ødelegger man da pelsens værbestandige kvaliteter. Pelsen blir da myk og suger til seg vann, isolerer ikke hverken for varme eller kulde.

De er veldig glade i de folkene de anser som flokken sin, men er ikke nødvendigvis så himla interessert i andre mennesker. Noen er litt mer enn bare reserverte, så kjøp aldri valp av en oppdretter som ikke lar deg hilse på mor. Sosialisering er viktig, for de har en viss egenvilje og da gjør man det litt enklere for seg selv om man venner dem til alt mulig som små. Det kan forekomme noe samkjønnsaggresjon, men det er ikke utpreget.

Rasen er kjent for å ha god helse, men som alle andre raser så har de noen svakheter. Først og fremst gjelder dette øyesykdom, og man får ikke lenger registrert valper i NKK om ikke foreldrene er øyelyst.

Det er en veldig robust hund selv om de er små, og langturer i fjellet eller joggeturer er ikke noe problem om de er trent til det. På fjelltur kan de også bære sin egen mat, bare venn dem til kløv på forhånd.

Tja, det var det jeg kom på i farta - spør om du lurer på mer :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...