Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon havainese, lagotto, puddel


Recommended Posts

Skrevet

Hei.

jeg har hatt en tråd her før om førstegangs familiehund. Vurderer puddel, men lurer også på om noen her erfaring med bichon havainese? Samt lagotto og dvergschnauzer som førstegangshund. Det er jo helt umulig å finne ut hva som er den beste rasen for oss. ?

Skrevet

Lagotto har en del problemer med mentalitet, men ellers er de festlige hunder.

@Linekan vel si litt om schnauzerene, de kan ha en del lyd, morsomme hunder men har egne meninger og ikke like interessert i hva du mener som de andre rasene.

Bichonen opplever jeg stadig flere trivelige individer av. Jeg har inntrykk av de som relativt enkle og greie hunder, og definitivt en god familiehund og førstegangshund.

Det trenger jo ikke nødvendigvis å være ett alternativ som er best for dere. Rasene har ulike fordeler og ulemper, og det ene alternativet kan være like bra som det andre.

Skrevet
2 hours ago, Loop said:

Hei.

jeg har hatt en tråd her før om førstegangs familiehund. Vurderer puddel, men lurer også på om noen her erfaring med bichon havainese? Samt lagotto og dvergschnauzer som førstegangshund. Det er jo helt umulig å finne ut hva som er den beste rasen for oss. ?

Jeg har hatt flere valpekjøpere av dvergschnauzer som var førstegangseiere, og det har gått helt fint. Ja, man må være forberedt på å jobbe litt med valpen, med kurs og trening. De elsker å jobbe med det de synes er interessant, men det trenger jo ikke å være det eieren synes er interessant. Det som bruker å fenge dem er spor/nesearbeid og agility.

De kan ha en del lyd, noe som til en viss grad er trenbart (i alle fall når man har bare en). Men er man allergisk mot bjeffing skal man ikke kjøpe en dvergschnauzer.

Det er en napperase, så de krever en del pelsstell. Og selv om mange sier at det er jo bare å barbere dem om de ikke skal på utstilling, så ødelegger man da pelsens værbestandige kvaliteter. Pelsen blir da myk og suger til seg vann, isolerer ikke hverken for varme eller kulde.

De er veldig glade i de folkene de anser som flokken sin, men er ikke nødvendigvis så himla interessert i andre mennesker. Noen er litt mer enn bare reserverte, så kjøp aldri valp av en oppdretter som ikke lar deg hilse på mor. Sosialisering er viktig, for de har en viss egenvilje og da gjør man det litt enklere for seg selv om man venner dem til alt mulig som små. Det kan forekomme noe samkjønnsaggresjon, men det er ikke utpreget.

Rasen er kjent for å ha god helse, men som alle andre raser så har de noen svakheter. Først og fremst gjelder dette øyesykdom, og man får ikke lenger registrert valper i NKK om ikke foreldrene er øyelyst.

Det er en veldig robust hund selv om de er små, og langturer i fjellet eller joggeturer er ikke noe problem om de er trent til det. På fjelltur kan de også bære sin egen mat, bare venn dem til kløv på forhånd.

Tja, det var det jeg kom på i farta - spør om du lurer på mer :) 

  • Like 1
Skrevet
6 minutes ago, Loop said:

Takk for flotte og utfyllende svar ? Har dere noen tanker om tispe eller hannhund? I forhold til om noen er roligere eller ikke? Fordeler og ulemper?

På DS er det litt hipp som happ, ingen store forskjeller mellom kjønnene :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...