Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
2 hours ago, Sprettballen said:

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Det er en startdose, hun skriver jo at de skal redusere over tid. Det er heller ikke så mye annet man kan gi om hunden har gikt. Å snakke om langtidsbruk og hvor skadelig det er blir litt rart i det tilfellet her, syns jeg, hvis han har leddgikt og er så påvirket av det som det beskrives i denne tråden, så er det enten avlivning pga smerter, eller så er det å kjøre på med kortison så lenge det går. 

@Taz har en hund med leddgikt-diagnose, hennes var vel også ganske ung da den fikk den. 

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta.  Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør d

Ville ikke tatt han med til kiro før røntgen nei, men om fysio tar en sjekk burde ikke gjøre noe forskjell til eller fra ifht røntgen Om så så er det vell isåfall bare en fordel å evt få et litt mer

Er det sendt inn en ANA test på ham? Tollersyke kan ofte gi diffuse plager og vil bedres ved behandling med kortison.  Ellers kan det jo være lurt å røntge ryggen for eksempel for å se om det sit

Skrevet

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta. 
Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør det beste for meg og Midas. Dessverre synes jeg faktisk at den jobben som har blitt gjort her er fryktelig slett. Å sette han på kortison fremfor å undersøke i form av blodprøver eller røntgen er drøyt. Det er mange sykdommer som kan respondere på kortison, i tillegg ødelegger bruken av kortison muligheten for å finne markører for eventuell autoimmun sykdom på blodprøver. Så i går tok jeg kontakt med en veterinær som har toller selv og er god på helseproblematikk innen rasen. Hun bor ikke her jeg bor, men jeg var så heldig å få en liste over ting som bør sjekkes. Jeg har også bestilt time til en annen veterinær på en annen klinikk som jeg kjenner og som jeg vet vil ta meg på alvor når jeg ber om undersøkelser. 
Jeg har vært til veterinæren min tre ganger med dette nå og bestilt undersøkelser og røntgen, og ikke fått det. Det er kritikkverdig, og i værste fall kan jeg våkne opp til en død hund som jeg ikke aner hva feiler hvis han ikke blir undersøkt. 

Jeg gav han først kortison i går, men nå gir jeg han ikke det før jeg skal til den nye veterinæren i morgen. Jeg håper at kortisonen ikke har rukket å gjøre noen "skade" mtp blodprøver, men siden det er såpass høy dose så kan skaden allerede være gjort. Det kan jo hende at kortison blir den behandlingen han skal ha uansett, og at det er rheumatoid artritt han har, men det vil jeg vite med så stor sikkerhet som mulig og ikke bare gjette oss frem og putte på han forskjellige medisiner. 

Hun veterinæren jeg snakket med i går mente det var tre ting som i hovedsak skulle undersøkes, og det var spredning av mastcelletumor til lever/milt, autoimmun sykdom i form av leddgikt og forkalkninger. Hun sa også at det kan være forkalkninger selv om han ikke responderer på onsior, fordi det kan være nødvendig med støttebehandling i tillegg til onsior for å få ønsket effekt. Dermed er det egentlig ingenting som kan utelukkes ved hjelp av det vi har prøvd til nå... 

Sånn er det når man er for lojal ovenfor klinikken sin... 
 

  • Like 11
Skrevet
3 timer siden, Sprettballen skrev:

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Skrevet

Ja, jeg liker ikke at hunden er dårlig eller at veterinærklinikken du har brukt ikke har gjort det du har bedt om - men at du har fått råd fra en annen veterinær :) 

  • Like 1
Skrevet
6 minutes ago, Midas said:

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Det er vanlig å starte med høy dose kortison når man behandler leddgikt, også på folk, altså. 

Skrevet
5 minutter siden, Midas skrev:

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta. 
Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør det beste for meg og Midas. Dessverre synes jeg faktisk at den jobben som har blitt gjort her er fryktelig slett. Å sette han på kortison fremfor å undersøke i form av blodprøver eller røntgen er drøyt. Det er mange sykdommer som kan respondere på kortison, i tillegg ødelegger bruken av kortison muligheten for å finne markører for eventuell autoimmun sykdom på blodprøver. Så i går tok jeg kontakt med en veterinær som har toller selv og er god på helseproblematikk innen rasen. Hun bor ikke her jeg bor, men jeg var så heldig å få en liste over ting som bør sjekkes. Jeg har også bestilt time til en annen veterinær på en annen klinikk som jeg kjenner og som jeg vet vil ta meg på alvor når jeg ber om undersøkelser. 
Jeg har vært til veterinæren min tre ganger med dette nå og bestilt undersøkelser og røntgen, og ikke fått det. Det er kritikkverdig, og i værste fall kan jeg våkne opp til en død hund som jeg ikke aner hva feiler hvis han ikke blir undersøkt. 

Jeg gav han først kortison i går, men nå gir jeg han ikke det før jeg skal til den nye veterinæren i morgen. Jeg håper at kortisonen ikke har rukket å gjøre noen "skade" mtp blodprøver, men siden det er såpass høy dose så kan skaden allerede være gjort. Det kan jo hende at kortison blir den behandlingen han skal ha uansett, og at det er rheumatoid artritt han har, men det vil jeg vite med så stor sikkerhet som mulig og ikke bare gjette oss frem og putte på han forskjellige medisiner. 

Hun veterinæren jeg snakket med i går mente det var tre ting som i hovedsak skulle undersøkes, og det var spredning av mastcelletumor til lever/milt, autoimmun sykdom i form av leddgikt og forkalkninger. Hun sa også at det kan være forkalkninger selv om han ikke responderer på onsior, fordi det kan være nødvendig med støttebehandling i tillegg til onsior for å få ønsket effekt. Dermed er det egentlig ingenting som kan utelukkes ved hjelp av det vi har prøvd til nå... 

Sånn er det når man er for lojal ovenfor klinikken sin... 
 

Min toller fikk påvist immunmediert polyartritt rett etter fireårsdagen sin. Den første veterinæren jeg gikk til ville sette ham på smertestillende, men jeg nektet, siden jeg hadde god kjennskap til sykdommen og linjene hans (han hadde en syk søster fra før - hun fikk det ved 2,5 års alder). 

Jeg er usikker på om det kortisonet du allerede har gitt ham ham kan ha en effekt på blodprøvene - du bør sende inn ANAtest (og send gjerne blodprøver til SLU samtidig, de forsker på det, men send prøvene til Tyskland for hurtig svar). En negativ ANA test betyr ikke at han ikke har polyartritt, men at han ikke har systemisk lupus. Det er tilnærmet umulig å fastslå polyartritt gjennom blodprøver eller røntgen (eller det skal ha gått ganske langt før man ser noe på røntgen), man må utelukke alt andre ting og se om de reagerer positivt på kortison eller ikke. Snakk med oppdretter, sjekk om det finnes på linjene. 

Man begynner alltid på høye doser med kortison som nevnt over, men trapper gradvis ned. Det er vanlig å gå på høye doser i ti dager for det tar så pass lang tid før man når full effekt av det. Ofte kan man trappe ned hver tiende dag etter det så lenge hunden holder seg symptomfri. Noen klarer å gå helt av eller feks gå på ett gram i uka eller mindre. 

  • Like 1
Skrevet
7 minutter siden, Turb skrev:

Min toller fikk påvist immunmediert polyartritt rett etter fireårsdagen sin. Den første veterinæren jeg gikk til ville sette ham på smertestillende, men jeg nektet, siden jeg hadde god kjennskap til sykdommen og linjene hans (han hadde en syk søster fra før - hun fikk det ved 2,5 års alder). 

Jeg er usikker på om det kortisonet du allerede har gitt ham ham kan ha en effekt på blodprøvene - du bør sende inn ANAtest (og send gjerne blodprøver til SLU samtidig, de forsker på det, men send prøvene til Tyskland for hurtig svar). En negativ ANA test betyr ikke at han ikke har polyartritt, men at han ikke har systemisk lupus. Det er tilnærmet umulig å fastslå polyartritt gjennom blodprøver eller røntgen (eller det skal ha gått ganske langt før man ser noe på røntgen), man må utelukke alt andre ting og se om de reagerer positivt på kortison eller ikke. Snakk med oppdretter, sjekk om det finnes på linjene. 

Man begynner alltid på høye doser med kortison som nevnt over, men trapper gradvis ned. Det er vanlig å gå på høye doser i ti dager for det tar så pass lang tid før man når full effekt av det. Ofte kan man trappe ned hver tiende dag etter det så lenge hunden holder seg symptomfri. Noen klarer å gå helt av eller feks gå på ett gram i uka eller mindre. 

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

Guest Belgerpia
Skrevet
Just now, Midas said:

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

UL vil påvise tumorer i milten i alle fall, så sørg for at det blir gjort - UL av buken. Tumorer synes ikke på røntgen.

Skrevet
Akkurat nå, Belgerpia skrev:

UL vil påvise tumorer i milten i alle fall, så sørg for at det blir gjort - UL av buken. Tumorer synes ikke på røntgen.

Nei, det er jeg klar over. Det blir i første omgang blodprøver og UL. Og hvis vi ikke finner noe så må vi ta røntgen for å se om det "bare" er forkalkninger.

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

ANA test vil slå ut om hunden har visse former for antistoffer mot egen kropp. Det sier noe om typen autoimmun sykdom, men ikke om de har eller ikke. Min hund hadde feks negativ ANAtest, mens to søstre har hatt positiv ANAtest. Men det er en måte å lære noe om sykdomsbildet. Kortison demper immunforsvaret og vil derfor gi symptomfri hund, siden det er hundens eget immunforsvar som angriper kroppen. Det er viktig å sette inn kortison tidlig, ellers kan man få permanente leddforandringer som gir smerter.
Send meg en pm om du vil vite mer. Jeg vet ikke hvor du bor i landet, men kjenner til et par veterinærer som er veldig dyktige på dette. 

Generelt opplever jeg at veterinærer kan lite om de sykdommene som går under samlenavnet tollersyke. 
 

Skrevet
5 timer siden, 2ne skrev:

Det er en startdose, hun skriver jo at de skal redusere over tid. Det er heller ikke så mye annet man kan gi om hunden har gikt. Å snakke om langtidsbruk og hvor skadelig det er blir litt rart i det tilfellet her, syns jeg, hvis han har leddgikt og er så påvirket av det som det beskrives i denne tråden, så er det enten avlivning pga smerter, eller så er det å kjøre på med kortison så lenge det går. 

@Taz har en hund med leddgikt-diagnose, hennes var vel også ganske ung da den fikk den. 

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

4 timer siden, Midas skrev:

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Vanligvis går allergihunder på mye høyere doser enn IMPA/SLE hunder gjør. Det er også vanligere at disse hundene utvikler bivirkninger på kortison enn IMPA/SLE hunder gjør, dette i følge den veterinæren jeg brukte på Turbo som var spesialist på allergi/autoimmune sykdommer. De aller fleste IMPA/SLE hunder kan gå ned på vedlikeholdsdose ganske radig (dvs gradvis reduksjon hver tiende-fjortende dag) og mange klarer seg på 1mg i uka eller hverannen uke resten av livet. Allergihunder må ofte gå på mye høyere doser over mye lengre tid.

Ja kortison har bivirkninger, min hund døde jo av de, men det å ikke sette hunden på kortison er jo ikke noe alternativ om den får den typen diagnose, for da har den konstant smerter. De aller fleste hunder klarer seg også veldig bra uten store bivirkninger.

Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Vanligvis går allergihunder på mye høyere doser enn IMPA/SLE hunder gjør. Det er også vanligere at disse hundene utvikler bivirkninger på kortison enn IMPA/SLE hunder gjør, dette i følge den veterinæren jeg brukte på Turbo som var spesialist på allergi/autoimmune sykdommer. De aller fleste IMPA/SLE hunder kan gå ned på vedlikeholdsdose ganske radig (dvs gradvis reduksjon hver tiende-fjortende dag) og mange klarer seg på 1mg i uka eller hverannen uke resten av livet. Allergihunder må ofte gå på mye høyere doser over mye lengre tid.

Ja kortison har bivirkninger, min hund døde jo av de, men det å ikke sette hunden på kortison er jo ikke noe alternativ om den får den typen diagnose, for da har den konstant smerter. De aller fleste hunder klarer seg også veldig bra uten store bivirkninger.

Åh, det var jeg ikke klar over. På så små vedlikeholdsdoser ville jeg ikke bekymra meg nei. Det er jo nesten ingenting. Selvfølgelig enig i at man heller setter hunden på kortison enn å avlive. 

Skrevet
33 minutter siden, Sprettballen skrev:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Med den helsa han har hatt de to siste årene så tror jeg dessverre ikke han blir så gammel ? 

Guest Belgerpia
Skrevet
33 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

7,5 år er vel kanskje ikke definert som en relativt ung hund?
Jeg vil jo si at det er en voksen hund :)

Skrevet
52 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Ja, man kjøper seg tid med kortison. Det er liksom poenget med sykdommer som dette. En hund som settes på kortison for resten av dens liv ville ikke blitt en gammel hund uten kortisonen heller. 

Skrevet
8 timer siden, Belgerpia skrev:

7,5 år er vel kanskje ikke definert som en relativt ung hund?
Jeg vil jo si at det er en voksen hund :)

Sorry, my bad :) Trodde den var yngre. Fikk inntrykk av det. Enig med deg. Den er ikke veldig ung lenger når den er 7,5. Jeg er åpenbart ikke så flink til å lese alltid :icon_redface:

Skrevet

Nå har jeg vært til den nye veterinæren. 
Første runde ble han lyttet på og prostata undersøkt. Blodprøver og røntging ble avventet fordi når han skal ta blodprøver og røntges må han sederes, og for å slippe å sedere to ganger og siden han hadde kortison i kroppen måtte vi vente noen dager. 
I dag har vi vært der igjen og røntget igjennom hele hunden. Nye blodprøver ble tatt, for de var særdeles mangelfulle de som kom fra den første klinikken. Han ble røntget fra topp til tå. 
Han har noe som likner veldig på en svulst på hjertet :icon_cry:
Vi tok røntgen av brystet fra flere vinkler for å forsikre oss om at det ikke lå utenfor, men det ligger i hjertet. En stor flekk. 
Etter røntgen tok vi ultralyd, men uten det beste utstyret for ultralyd på hjerte så ble det litt så som så, men også der så vi flekken. 
Det stemmer så godt med symptomene han har vist, med å være sliten og slapp og fort andpusten. Smertene det har sett ut som han har hatt kan være rett og slett dårlig med næring og oksygen til muskler hvis hjertet jobber dårlig. 
Han skal til hjertespesialist for å få bekreftet/avkreftet at det er en svulst vi har med å gjøre. Jeg skal ringe de i morgen og håper at vi får komme inn fort. Det kan hende det er en hjertesykdom som kan medisineres, men mest trolig er det svulst, også fordi han har en historie med mastcelletumorer. 

Dette er så j***** dårlig nytt og så vanvittig trist og vondt at jeg nesten ikke klarer å ta det innover meg. 
Jeg kan ha flaks og at det viser seg at det er en sykdom som kan medisineres, men det virker som hjertet har fått store skader siden han er såpass dårlig. Så det er dårlige utsikter for elskede gutten min :icon_cry:

Jeg er så glad for at jeg har fulgt min egen magefølelse og ikke trent som jeg ble anbefalt med han (utenom den idiotiske langturen), at jeg ikke har gitt meg og tatt for god fisk det den gamle veterinæren min sa, og at jeg har seponert medisinene når jeg så de ikke hadde noen effekt. Kortison kunne gjort mer skade enn hjelp på han i denne situasjonen. 

:icon_cry::icon_cry:

Skrevet

:console: så trist å høre! Håper det er noe som lar seg medisinere. Enda godt du byttet veterinær,  skremmende at valg av veterinær gir to så forskjellige "diagnoser". Kan jeg spørre hvilke veterinærer det er du har brukt? Kan ta det på PM pm du ikke vil publisere det her. 

Skrevet

Nei fy, dette var veldig dårlige nyheter. :no::no: 

Og helt hårreisende at det ble undersøkt så lite hos første veterinæren. Godt du byttet vet. Krysser det jeg har for at det er noe som kan medisineres. :heart:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...