Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir snart sprø!

Midas, min tollerhann på 7,5 år plages med noe. Han har hatt endel svulster de siste 2 årene som fortløpende er fjernet. Alle har vært mastcelletumorer som har ligget i hud og ikke i nærheten av indre organer. Så det har vært ansett som relativt ufarlig, selv om de har vært ondartet.

I sommer har jeg merket at han for eksempel sliter med å være med på sykkeltur. Han går rart med bakbeina. Jeg har selvsagt sluttet å sykle med han, men nå merker jeg også at han er litt unormal i bevegelsene etter lange turer og på trening når han løper og tar kjappe vendinger etter ball. 
Han halter ikke, men det er noe med høyresiden bak. Han er røntget fri for HD. 
I sommer har han også hatt to epilepsiliknende anfall hvor bakre del av kroppen har vært utenfor hans kontroll. 
Nå viser han en atferd som han pleier å gjøre når han vil jeg skal hjelpe han med noe. Han går etter meg og stiller seg opp helt inntil meg med bakparten mot meg. Han hoppet opp i fanget mitt i dag, noe som han aldri gjør, for han får ikke være i sofaen. Det er sånn han gjør bare når han plages eller holder på å besje seg ut. 

Jeg har bestilt time til veterinær nå på torsdag og planen er å røntge bakparten, men hvor i huleste skal jeg begynne utredningen når det er så diffust?
Skal hele hunden røntges? Har forresten tatt blodprøver for å sjekke tilstanden til organer som nyrer, lever osv. uten noe negativt funn. 
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mistenker svulst i hjernen siden han har hatt epileptiske anfall, og mistenker at han fått en skade eller svulster i bakparten siden det virker som han har vondt der, men hele hunden hangler liksom. 
Likevel vil han gjerne på tur og trening, og piper ikke eller noe når han går i trapper, hopper ut og inn i bilen osv. 

Er det jeg som er hysterisk og overtolker alle signaler her? Hva ville dere gjort?

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta.  Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør d

Ville ikke tatt han med til kiro før røntgen nei, men om fysio tar en sjekk burde ikke gjøre noe forskjell til eller fra ifht røntgen Om så så er det vell isåfall bare en fordel å evt få et litt mer

Er det sendt inn en ANA test på ham? Tollersyke kan ofte gi diffuse plager og vil bedres ved behandling med kortison.  Ellers kan det jo være lurt å røntge ryggen for eksempel for å se om det sit

Skrevet

Jeg ville startet med det enkle og sjekket ut låsninger/stølhet og slik, jeg. Altså kontaktet en fysioterapeut, kiropraktor eller lignende. Røntgen er jo også en god ide.

Ene hunden min stiller seg forresten også med bakparten mot meg når han vil ha massasje der.

Skrevet

Er det sendt inn en ANA test på ham? Tollersyke kan ofte gi diffuse plager og vil bedres ved behandling med kortison. 

Ellers kan det jo være lurt å røntge ryggen for eksempel for å se om det sitter noe i ryggraden? Snakk med veterinæren om autoimmune sykdommer iallefall, feks Degenerativ myelopati eller da tollersyke. Når det er snakk om toller så bør man tenke på autoimmune sykdommer om man ikke finner noe annet konkret.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Midas skrev:

Jeg blir snart sprø!

Midas, min tollerhann på 7,5 år plages med noe. Han har hatt endel svulster de siste 2 årene som fortløpende er fjernet. Alle har vært mastcelletumorer som har ligget i hud og ikke i nærheten av indre organer. Så det har vært ansett som relativt ufarlig, selv om de har vært ondartet.

I sommer har jeg merket at han for eksempel sliter med å være med på sykkeltur. Han går rart med bakbeina. Jeg har selvsagt sluttet å sykle med han, men nå merker jeg også at han er litt unormal i bevegelsene etter lange turer og på trening når han løper og tar kjappe vendinger etter ball. 
Han halter ikke, men det er noe med høyresiden bak. Han er røntget fri for HD. 
I sommer har han også hatt to epilepsiliknende anfall hvor bakre del av kroppen har vært utenfor hans kontroll. 
Nå viser han en atferd som han pleier å gjøre når han vil jeg skal hjelpe han med noe. Han går etter meg og stiller seg opp helt inntil meg med bakparten mot meg. Han hoppet opp i fanget mitt i dag, noe som han aldri gjør, for han får ikke være i sofaen. Det er sånn han gjør bare når han plages eller holder på å besje seg ut. 

Jeg har bestilt time til veterinær nå på torsdag og planen er å røntge bakparten, men hvor i huleste skal jeg begynne utredningen når det er så diffust?
Skal hele hunden røntges? Har forresten tatt blodprøver for å sjekke tilstanden til organer som nyrer, lever osv. uten noe negativt funn. 
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mistenker svulst i hjernen siden han har hatt epileptiske anfall, og mistenker at han fått en skade eller svulster i bakparten siden det virker som han har vondt der, men hele hunden hangler liksom. 
Likevel vil han gjerne på tur og trening, og piper ikke eller noe når han går i trapper, hopper ut og inn i bilen osv. 

Er det jeg som er hysterisk og overtolker alle signaler her? Hva ville dere gjort?

Testet for DM på min rase :/ 

Guest Belgerpia
Skrevet
17 hours ago, Midas said:

Jeg blir snart sprø!

Midas, min tollerhann på 7,5 år plages med noe. Han har hatt endel svulster de siste 2 årene som fortløpende er fjernet. Alle har vært mastcelletumorer som har ligget i hud og ikke i nærheten av indre organer. Så det har vært ansett som relativt ufarlig, selv om de har vært ondartet.

I sommer har jeg merket at han for eksempel sliter med å være med på sykkeltur. Han går rart med bakbeina. Jeg har selvsagt sluttet å sykle med han, men nå merker jeg også at han er litt unormal i bevegelsene etter lange turer og på trening når han løper og tar kjappe vendinger etter ball. 
Han halter ikke, men det er noe med høyresiden bak. Han er røntget fri for HD. 
I sommer har han også hatt to epilepsiliknende anfall hvor bakre del av kroppen har vært utenfor hans kontroll. 
Nå viser han en atferd som han pleier å gjøre når han vil jeg skal hjelpe han med noe. Han går etter meg og stiller seg opp helt inntil meg med bakparten mot meg. Han hoppet opp i fanget mitt i dag, noe som han aldri gjør, for han får ikke være i sofaen. Det er sånn han gjør bare når han plages eller holder på å besje seg ut. 

Jeg har bestilt time til veterinær nå på torsdag og planen er å røntge bakparten, men hvor i huleste skal jeg begynne utredningen når det er så diffust?
Skal hele hunden røntges? Har forresten tatt blodprøver for å sjekke tilstanden til organer som nyrer, lever osv. uten noe negativt funn. 
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mistenker svulst i hjernen siden han har hatt epileptiske anfall, og mistenker at han fått en skade eller svulster i bakparten siden det virker som han har vondt der, men hele hunden hangler liksom. 
Likevel vil han gjerne på tur og trening, og piper ikke eller noe når han går i trapper, hopper ut og inn i bilen osv. 

Er det jeg som er hysterisk og overtolker alle signaler her? Hva ville dere gjort?


Sjekk hjertet.
Hjertefeil kan gi dårlig kontroll på bakpart OG epilepsilignende anfall.
Ta også ultralyd av milten.

Skrevet

Symptomene kan skyldes mye rart fra indre organer. Du beskriver egentlig setteren min..og hun hadde -viste det seg- nyrebetennelser. Som er vonde, de blir da understillte og taper fart ved gange/løp og kan halte. Prolapser/affeksjon av ryggmarg og nerverøtter kan gi gangvansker pga delvise "lammelser" (svikt i muskelkraft i enkelte muskelgrupper, trenger ikke være totale lammelser).
HJertet bør sjekkes som nevnt tidligere. Har hatt hund med hjertetrøbbel, og halting var veldig lenge eneste symptom. Milten ligger "Lagelig" til på samme måte som nyrene, og påvirker muskulaturen til bakbena hvis noe er galt der. Så jeg ville ha bedt om ultralyd av indre organer.
Røntgen viser lite annet enn det som rammer skjelettet. Skal du se etter nerver ev ryggmarg i klem, må du ta MR.

Skrevet

Næsj, det går ikke så bra. Han begynte på smertestillende/betennelsesdempende for litt under en uke side . Skal gå på det i to uker med vanlig trening og så seponere. Så skal vi se an effekten og røntge. Foreløpig har jeg ikke merket noe som helst bedring. I går gikk vi en tur på 7 km på mykt underlag hvor han fikk gå løs ca 3 km og resten i kobbel. Han sleit skikkelig på slutten av turen. Han går på en måte kuet med ryggen og med hodet lavt og har veldig ujevn gange med bakbeina ? 

Ingen bedring med smertestillende... Han er jo forholdsvis ung og veldig godt muskelsatt så egentlig skulle han tåle turer på hvertfall et par mil, men det er ikke sjangs... 

 

Edit: Ville ikke nyre/hjerte/milt problemer vistes på blodprøvene han tok? Han har tatt blodprøve for å sjekke verdier av indre organer. 

Jeg tror også det er noe annet enn forkalkninger fordi han kan bli smertepåvirket uten at vi har vært i aktivitet... Nå blir jeg ikke sendt hjem uten at dette blir sjekket grundig flere ganger. Jeg har tatt en video av han hvordan han gikk i går, men jeg får ikke lagt den ut her... 

Guest Belgerpia
Skrevet
18 minutes ago, Midas said:

Næsj, det går ikke så bra. Han begynte på smertestillende/betennelsesdempende for litt under en uke side . Skal gå på det i to uker med vanlig trening og så seponere. Så skal vi se an effekten og røntge. Foreløpig har jeg ikke merket noe som helst bedring. I går gikk vi en tur på 7 km på mykt underlag hvor han fikk gå løs ca 3 km og resten i kobbel. Han sleit skikkelig på slutten av turen. Han går på en måte kuet med ryggen og med hodet lavt og har veldig ujevn gange med bakbeina ? 

Ingen bedring med smertestillende... Han er jo forholdsvis ung og veldig godt muskelsatt så egentlig skulle han tåle turer på hvertfall et par mil, men det er ikke sjangs... 

 

Edit: Ville ikke nyre/hjerte/milt problemer vistes på blodprøvene han tok? Han har tatt blodprøve for å sjekke verdier av indre organer. 

Jeg tror også det er noe annet enn forkalkninger fordi han kan bli smertepåvirket uten at vi har vært i aktivitet... Nå blir jeg ikke sendt hjem uten at dette blir sjekket grundig flere ganger. Jeg har tatt en video av han hvordan han gikk i går, men jeg får ikke lagt den ut her... 

Hjerte, milt ville ikke synes på blodprøver - så seriøst, få det sjekket.
Og man går da vel ikke 7 km tur med ei sjuk bikkje? Alvorlig?

Skrevet
54 minutes ago, Midas said:

Næsj, det går ikke så bra. Han begynte på smertestillende/betennelsesdempende for litt under en uke side . Skal gå på det i to uker med vanlig trening og så seponere. Så skal vi se an effekten og røntge. Foreløpig har jeg ikke merket noe som helst bedring. I går gikk vi en tur på 7 km på mykt underlag hvor han fikk gå løs ca 3 km og resten i kobbel. Han sleit skikkelig på slutten av turen. Han går på en måte kuet med ryggen og med hodet lavt og har veldig ujevn gange med bakbeina

I

Sjekk for prolaps i nakken. Trange rotkanaler mellom ryggvirvler (MR!), syringomyeli, nevrologiske sykdommer mm kan gi slike symptomer.

Skrevet
24 minutter siden, Belgerpia skrev:

Hjerte, milt ville ikke synes på blodprøver - så seriøst, få det sjekket.
Og man går da vel ikke 7 km tur med ei sjuk bikkje? Alvorlig?

Nei, det er klart jeg ikke gjør det. Men det er nettopp det som er så vanskelig med situasjonen her, han virker pigg og glad og løper trapper, hopper og løper løs og er helt fin og så plutselig får han det. Jeg kjenner denne hunden ut og inn, og han er ikke en hardhaus som ikke viser smerte. Han er veldig tydelig i språket til meg, og kan gi beskjed om det minste ubehag. Så noen dager er han tufs og klengete og vil ha hjelp, mens andre dager er han seg selv og aktiv og fin. Sistnevnte er det flest av. I dialogen med veterinæren så fikk jeg beskjed om å gi smertestillende og ha samme mengde mosjon (med mindre jeg ser han blir som i går) for å se. Han virket fin store deler av turen og så plutselig så "faller han sammen". Jeg kommer såklart ikke til å gjenta det. 

Jeg vil det beste for han, han er virkelig verdt sin vekt i gull for meg, og jeg presser han ikke i det hele tatt. Dessverre tok jeg han med på den turen i går for å se om han hadde effekt av smertestillende, noe jeg fikk bekreftet at han ikke har. Han var fin før turen og i 3/4 av turen og så bare ble han tufs. 

Jeg prøver ikke å gå i forsvar, jeg vil virkelig det beste for han liksom, jeg fulgte veterinærens råd, men nå har jeg innsett at jeg må sette andre krav til utredningen. Jeg har lest om at mastcelletumorer også kan spres til milt og om kreft i milten og noen av symptomene stemmer overens med det jeg ser til han. 

Han går ikke rundt og er konstant dårlig, og det er derfor dette har tatt tid og er så vanskelig å vite om det virkelig er noe eller om jeg overdriver... ?

 

 

Skrevet



Han går på en måte kuet med ryggen og med hodet lavt og har veldig ujevn gange med bakbeina [emoji17] 
 


Dette høres ut som min hund egentlig, som har prolapser i nakke og rygg. Ujevn bak, karperygg og hodet ned på dårlige dager. Har og hatt epilepsi-aktige anfall ett par ganger, mistenker at noe har trykket i nakken.
Ville tatt CT/MR av ham jeg. Og ikke bare røntget rygg men nakke og.
Han trenger ikke ha vært i aktivitet for å være smertepåvirket.


  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet
On 9/14/2017 at 11:09 PM, Midas said:

Han går ikke rundt og er konstant dårlig, og det er derfor dette har tatt tid og er så vanskelig å vite om det virkelig er noe eller om jeg overdriver... ?

 

 

Tar det rett frem - få sjekket hjertet og milten - min terv var heller ikke dårlig hele tiden, ikke hadde han feber heller - men innimellom gikk han med kul på ryggen og hodet lavt - og da blir bakbensbevegelsene rare. Han DØDE på stuegulvet mitt, etter veterinærbesøk fordi vi ikke tenkte på milt osv. Han hadde cyster på milten som sprakk og den dagen han døde var det så mye at han fikk akutt bukhinnebetennelse og døde.
Så sjekk milt og hjerte.

Skrevet

Jeg syns og det minner meg om min hund med prolaps i nakke. Hun fikk gradvis mer og mer smerte. Jeg kunne ikke gå noe tur mens hun gikk på smertestillende i begynnelsen, hun måtte ha helt ro. Kun lufteturer i hagen. Deretter trappet vi veeeeldig rolig opp med mosjon.

Hun ene som var på jobb på veterinærkontoret den dagen vi kom inn hadde aldri trodd hun skulle se Blondie løpe agility i dag. Hun var utrolig dårlig den ene dagen vi kom inn på kontoret. 

Jeg har film av henne når hun viste smerte på tur. Jeg skal se om jeg finner den igjen. 

 Hun gikk med veldig krommet rygg da hun hadde smerter, tempoet gikk ned betraktelig. 

Dette var ikke lenge etter første video. Smertene kom og gikk som sagt i begynnelsen. 

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd å sette ham på kortison? Når det er toller og uspesifikke smertesymptomer så tenker jeg autoimmunt med en gang, spesielt når han ikke reagerer på smertestillend. 

  • Like 1
Skrevet

Nå har han gått på smertestillende i 1,5 uke, og ingen endring. Jeg har bare gått korte lufteturer med han nå i påvente av veterinær i morgen. 

Vi begynner med røntgen og sjekk av hjerte og milt. Tusen takk for alle tipsene jeg har fått. Jeg skal nevne alt til veterinæren. Jeg føler at de ikke tar meg helt på alvor, men nå gir jeg meg ikke før jeg har fått svar på hva som feiler han. Den filmen av Blondie minner om Midas ja. Jeg skal prøve å få lagt ut filmen av han. 

 

Skrevet

Time til fysio eller lignende får man jo ofte nesten på dagen, jeg ville tatt en sånn og jeg for å få en gjennomgang av muskler og sånne ting. Det kan ofte si mye, selv om det ikke er der problemet i seg selv ligger så kan det ofte uansett gi noen hint om hvor i kroppen problemet ligger så man har en pekepinn om hvor man skal lete hos vet også. :) Håper dere finner ut av det og at det ikke er noe alvorlig galt med midas <3 

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Time til fysio eller lignende får man jo ofte nesten på dagen, jeg ville tatt en sånn og jeg for å få en gjennomgang av muskler og sånne ting. Det kan ofte si mye, selv om det ikke er der problemet i seg selv ligger så kan det ofte uansett gi noen hint om hvor i kroppen problemet ligger så man har en pekepinn om hvor man skal lete hos vet også. :) Håper dere finner ut av det og at det ikke er noe alvorlig galt med midas <3 

Ja, jeg har tenkt å ta han til kiropraktor eller fysio, men veterinæren mente at det var viktig å røntge først. 
Håper jeg får noen svar i morgen, og håper virkelig at det ikke er noe alvorlig :( 

Skrevet

Ville ikke tatt han med til kiro før røntgen nei, men om fysio tar en sjekk burde ikke gjøre noe forskjell til eller fra ifht røntgen :) Om så så er det vell isåfall bare en fordel å evt få et litt mer konkret område å røntge. 

  • Like 2
Skrevet

Da har vi vært hos veterinæren i dag. En ny veterinær enn den vi bruker til vanlig, noe jeg synes var litt greit ift å få nye øyne på han.

Han ble nøye undersøkt over hele kroppen og vi gikk igjennom alle symptomene, tanker jeg har om hva det kan være og hva vi har gjort til nå. Hun mener han har leddgikt ? Han reagerte sterkt på bøying av tåleddene og virket smertepåvirket spesielt ved undersøkelse av bakbeina. Hun sier at hverken røntgen eller blodprøver gir noen garantert svar på om det er leddgikt, men siden han har smerter og onsior ikke har hatt noen effekt og at det er veldig sjelden de har så store smerter i tærne uten at det er leddgikt så ville hun sette han på kortison. Hvis det er leddgikt skal kortison hjelpe iløpet av en ukes tid. Hvis det heller ikke har noen effekt så må vi lete videre. De kan bli stive i ryggen av smerter nederst i bakbeina og han gav tydelig uttrykk for at det var der det gjorde vondt. 

Så nå skal han få 2 x 2 20mg tabletter prednisolon i 5 dager før vi minker dosen gradvis. Jeg er veldig spent. 

Noen som har erfaring med leddgikt på såpass unge hunder og eventuelt kortisonbruk over lang tid? 

Skrevet
15 timer siden, Midas skrev:

Noen som har erfaring med leddgikt på såpass unge hunder og eventuelt kortisonbruk over lang tid? 

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Altså - om hunden i lange tider har hatt perioder der han går å spenner seg fordi han har vondt et sted så er det jo klart at du kommer til å få smerteutslag på bøying - det er jo et naturlig utfall av en slik prøve. Man BLIR stiv og støl av å spenne seg.

Jeg kan ikke fatte at det skal være så vanvittig vanskelig å få røntget samt sjekket hjerte og milt jeg.  Hvorfor er de så motvillige til det? Bikkja indikerer smerte og har anfall - hvor passer det inn i leddgikt?  Ikke noe sted, med mindre han har forkalkninger i hjernen.

@Sprettballen - jeg aner ikke hvor mange ganger jeg sier det samme som kommer nå - men - MEN - kortison kan skade ved LANG TIDS BRUK - med lang tid menes MANGE ÅR - ikke 2 måneder, ikke 3 måneder, ikke 6 måneder - vi snakker ÅR - og sånn i medisinsk sammenheng så er vel lang tid beregnet til 6-12 år eller noe sånt. Folk med f.eks. leddgikt går på kortison hele livet, og mange av dem lever lenge, så nei - bikkja dævver ikke av å gå på kortison. Min fralle har gått på kortison i 3 år nå - hver dag, i 3 år - ingen bivirkninger - godt muskelsatt, ikke opphovnet osv. - det er mulig hun på sikt får plager - men bikkja er 7 - så innen det setter inn så er hun antagelig gammel og mett av dage - og det er antagelig alderen som tar livet av henne først, ikke kortisonen.

OK - jeg skal gå av såpestykket - men jeg blir litt oppgitt kjenner jeg - folk er så redd for å gi bikkjene sine ting som fungerer fordi "hvisattedersomatte" - uten å tenke på at definisjonene av "lang tids bruk" - ikke er de nærmeste fjorten dagene, men mange år. (i medisinsk sammenheng). At noen få individer tåler det dårlig betyr ikke at alle gjør det :)

Men igjen - jeg tror IKKE hunder får anfall av leddgikt - så jeg ville gått til veterinær og FORLANGT at de sjekket andre ting.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...