Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny anbefaling vaksine valper under 1 år for HCC v.16 uker.


Recommended Posts

Skrevet

https://www.nmbu.no/fakultet/vet/aktuelt/node/32649

 

Undersøkte selv muligheten til å ta antistoff test, men det viste seg koste 3 ganger mer enn vaksinen. 

"....– Det er rapportert at opptil ti prosent av valpene ikke oppnår beskyttelse når den siste grunnvaksinen blir gitt ved 12 ukers alder. Det kan skyldes at de fortsatt har antistoffer fra mor i kroppen, og de kan blokkere for vaksinen. Derfor vil det øke beskyttelsen mot sykdommen hvis valpene vaksineres mot HCC både ved 12 og 16 ukers alder, sier Seierstad"

Skrevet

Syns dette er skumle greier, men bra dent anbefales vaksine også ved 16 ukers alder. Jeg bor på vestlandet, og her har der ikke vært noe tilfeller av det ennå, men jeg var likevel bekymret siden min hund er 1 år og tydeligvis i farsonen. Hun skulle hatt ny vaksine i november, men etter samtale med veterinær så fikk hun den i forrige uke istedet.

Skrevet

Om jeg har forstått riktig er en av de to valpene som var mistenkt syk av smittsom av leverbetennelse obdusert og da fant de ut at den ikke hadde smittsom leverbetennelse.. Så da er det bare en valp som er død av denne sykdommen i Norge.

Valpen som er obdusert var fra samme kennel som min valp og jeg har ikke tenkt til å vaksinere på nytt. 

Skrevet
19 timer siden, Lemen skrev:

Om jeg har forstått riktig er en av de to valpene som var mistenkt syk av smittsom av leverbetennelse obdusert og da fant de ut at den ikke hadde smittsom leverbetennelse.. Så da er det bare en valp som er død av denne sykdommen i Norge.

Valpen som er obdusert var fra samme kennel som min valp og jeg har ikke tenkt til å vaksinere på nytt. 

Hvor har du lest dette? 

Skrevet
2 timer siden, Teserere skrev:

Hvor har du lest dette? 

Hundens eier har fortalt det på en raseside (Livet med puddel) på fb.

Skrevet (endret)
3 timer siden, Teserere skrev:

Kanskje du vil dele? 

Siden innlegget er skrevet på en lukket gruppe kan jeg ikke linke dit, men trådstarter har godkjent at innlegget kan deles ved klippe ut teksten:

: 
Hei. For ca 2 uker siden ble hvalpen ( 6 mnd) til min mor (bor på Fornebu) avlivet på veterinærhøyskolen på grunnlag av misstanke til leverviruset som er smittsomt. Prøvesvarene viste nå at det IKKE var viruset, men trolig bare noe den hadde spist. Jeg og min mor er helt knust. Dette var min mors 4 puddel, og alt lå tilrette for et lykkelig hundeliv. Vi skulle starte på dressurkurs samme dag..vi var så utrolig fornøyd med "Iris" dverg, tispe, perfekt for min mor. Savnet og sorgen er stor etter å fylle dette tomrommet med en ny valp. Vi har ringt rundt og kontaktet flere oppdrettere, men det viser seg å være lange ventelistet etter nettopp en dverg tispe. Mitt budskap er at det IKKE er noe epedemi å frykte. Hadde ikke veterinæren hørt om viruset på hunden fra Rykkinn tidligere, hadde ikke vår lille Iris blitt avlivet på timen.

Videre trenger vi all hjelp som er mulig å få til å finne en ny dverg tispe til min mor, dersom dere har noen kontakter eller tråder å trekke i. Den vil få verdens beste matmor og "søster". Takk1f60a.png?

Min lille hund gikk på tur med meg på Storøya på Fornebu kl 10:30 sprudlende glad lekte vi i hundeparken . Litt over en time senere var jeg ved bilen , hun kastet opp fikk akutt diaré og falt om . Jeg brukte 4min til Fornebu Dyreklinikk som var like ved . Der ga de henne oksygen og hun kviknet til , men de mente at hun måtte på sykehus og dro til Veterinærhøyskolen med henne . Der tror jeg de hadde panikk , for en hund fra Rykkinn hadde død av smittsom levervirus uken før . Min lille Iris var vaksinert mot denne sykdommen 2 ganger . Likevel var de engstelige .Iris lå på Metadon . Veterinæren sa at det var ikke noe å gjøre . Jeg ba tynt om at min lille hund måtte få mere tid . Da sier dyrlegen at det vil medføre vanvittige smerter , og vi gråter og sier at da må dere jo ta henne . Nå vet vi at min lille hund ikke hadde dette viruset . I ettertid har dyrlegen fortalt at de har ikke isolat på sykehuset . Derfor kunne de ikke ta min lille iris på sykestuen til observasjon . Alt dette skjedde på en dag . Jeg våknet opp med en glad hund , på kvelden hadde jeg ingen hund . Jeg har fremdeles ikke fått svar på hva min hund døde av .

--

Det hele er forferdelig tragisk synes jeg. 

 

Endret av Lemen
Redigerte bort navn da eier og familie vil vente med å gå offentlig ut med navn. Historien er den samme.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...